samvær for far med baby?

[Tahlia]

hei. Hvor mye samvær har eller hadde far med baby? hvor mye er vanlig når mor og far ikke er sammen fra fødselen. noen med erfaringer? hvor mange ganger i uka?

[AnonymBruker]

Vi fikk samværsavtale på familievernskontor. Grunnet att han hadde sendt masse grusomme meldinger og behandlet meg som dritt så hadde vi ett veldig dårlig forhold og han hadde da samvær 2 ganger i uka 1,5 time på helsestasjonen i starten. Ville vært like mye om han hadde kommet til meg. Så når hun var 4 mnd hadde han 2 ganger i uka 2,5 timer hjemme hos seg selv. Så økes det gradvis her. Nå er hun 8 mnd og han har 3 timer. Det er mer enn nok for han. Mange ganger kommer han og lever før tiden for han blir så sliten. Anbefaler alle å få satt opp en avtale på familievernskontoret så slipper det å bli uenighet og krangling. De gir gode råd der

Anonymous poster hash: 216cd...e85

[Tahlia]

Ja, vi har jo vært på familiekontoret før fordi vi har en datter fra før som er 2 år. Mulig det er lurt og få en time der etter baby er født da?

Her går det veldig frem og tilbake med sammarbeidet. Vi har en periode hvor vi klarer og være venner men for han har bruddet vært så vanskelig og han kaller meg stygge masse stygge ting men så går det et par dager så er hAn tilbake igjen. Han prøver han hele tiden og håper at vi skal bli sammen , ofte føler jeg meg kvalt av han så jeg ser for meg denne tiden når babyen kommer som vanskelig hvor sammarbeidet bør være bra .

I teorien vil jeg for all del at barnefar skal være en stor del av livet til barna . Men vet ikke hvordan vi får det til på en måte som er grei for alle.

[AnonymBruker]

stygt når menn behandler en gravid dame som bærer deres felles barn dårlig. forstår dem ikke at damas psyke påvirker ungen? går også an å strekke seg litt for å behandle mor ok. nok hormoner med en graviditet og fødsel attpåtil. syns bare det er unødvendig å holde på sånn. samme gjelder jo andre veien men har inntrykket av at veldig mange menn ikke klarer å respektere moren til sine barn(fremtidige barn).

men han høres litt ustabil ut, så en samværsavtale vil nok være veldig lurt ja. når babyen er nyfødt vil jo samvær kun være for han sin skyld og ikke for babyen sin skyld. h*n vil ikke få noe ut av dette. h*n kjenner kun din lukt/lyd. (med mindre far har vært stabilt til stedet gjennom svangerskapet da kan jo baby kjenne igjen stemmen hans så klart) etter hvert må jo barnet bli kjent med faren, men de første ukene så er det jo hovedomsorgperson som vil være viktigst å knytte bånd med og spesielt den eneste babyen kjenner i den ukjente verden

Anonymous poster hash: c144d...79e

[AnonymBruker]

Ja, vi har jo vært på familiekontoret før fordi vi har en datter fra før som er 2 år. Mulig det er lurt og få en time der etter baby er født da?

Her går det veldig frem og tilbake med sammarbeidet. Vi har en periode hvor vi klarer og være venner men for han har bruddet vært så vanskelig og han kaller meg stygge masse stygge ting men så går det et par dager så er hAn tilbake igjen. Han prøver han hele tiden og håper at vi skal bli sammen , ofte føler jeg meg kvalt av han så jeg ser for meg denne tiden når babyen kommer som vanskelig hvor sammarbeidet bør være bra .

I teorien vil jeg for all del at barnefar skal være en stor del av livet til barna . Men vet ikke hvordan vi får det til på en måte som er grei for alle.

Han er nok lei seg. Ikke att det unnskylder det men er litt enklere å takle når man tenker på att han er såret og ikke egentlig mener det. Helt lik situasjon her. Ble slutt 4 mnd før termin og han behandlet meg som DRITT. Jeg ble deprimert og ungen ble født til termin men hun var veldig liten. Jordmor mente det var pga det store stresset han hadde utsatt meg for.

Var turbulent ei stund etter fødsel også. Han var ikke over meg og gikk inn for å såre meg hele tiden. Jeg var lenge(egentlig enda) veldig sint på han. Men gjorde det lettere når vi snakket med de på fam.vernskontoret og han fikk streng beskjed om å ikke kontakte meg å la meg være ifred. Samarbeidet er på ett minimum men det funker. Han henter og leverer henne hos meg uten att vi diskuterer annet enn nødvendig og ALLT vi vil ta opp tar vi på de møtene. Han behandlet meg helt sykt dårlig for så å komme gråtende å angre seg, for så å bli helt idiot igjen. Så mer samarbeid går ikke, da han ikke klarer å innse att det aldri blir oss igjen

Anonymous poster hash: 216cd...e85

[Tahlia]

Uff ja kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Men jeg er vel dumsnill og av en merkelig grunn så tror jeg hver gang vi blir venner igjen at det skal vare . Og faktisk klarer jeg ikke ta det til meg lenger om han kaller meg mange stygge til fordi det er en vane nå. Det er jo litt tragisk.

Han har veldig problemer og sette seg inn i andres situasjoner og alt handler om han føler jeg.

Både første graviditet og denne graviditeten har jeg vært alene om etter min mening. Han skjønner seg virkelig ikke på det og være gravid . Jeg får heller høre stygge ting når jeg er sliten.

Når han kaller meg stygge ting så skyller han på at han er deprimert pga bruddet osv. Og at han ikke klarer og styre følelsene og blir " ond"

Jeg har gått jevlig til kontroll og ultralydee pga første barn var veldig lite og for tidlig født . Nå er jeg heldigvis over prematur grensen og ultralydene viser at babyen tar til seg nokk næring heldigvis. Ligger nesten på gjennomsnittet.

Jeg var også 4 mnd på vei når jeg flyttet . Og han har brukt resten av svangerskspet på og fokusere og fortelle meg hvor forferdelig og vondt han har det . Noe som har vært belastende i graviditeten. For det er ikke det jeg trenger . Jeg trenger jo og slappe av.

[AnonymBruker]

selvfølgelig forstår ikke han hvordan det er å være gravid!!.

Og det er gjerne sånn at når vi har det vondt- så er det de nærmeste det går utover.. du skriver at det var det samme sist du var gravid altså har du gått tilbake til han igjen.. kan jo være han fortsatt håper på det da?

Sikkert ikke noe ok for han eller å være "utenfor" .

Det er eller ingen sykdom at man er gravid liksom, men depresjon er faktisk en sykdom

Anonymous poster hash: 42764...0ce

[Tahlia]

stygt når menn behandler en gravid dame som bærer deres felles barn dårlig. forstår dem ikke at damas psyke påvirker ungen? går også an å strekke seg litt for å behandle mor ok. nok hormoner med en graviditet og fødsel attpåtil. syns bare det er unødvendig å holde på sånn. samme gjelder jo andre veien men har inntrykket av at veldig mange menn ikke klarer å respektere moren til sine barn(fremtidige barn). men han høres litt ustabil ut, så en samværsavtale vil nok være veldig lurt ja. når babyen er nyfødt vil jo samvær kun være for han sin skyld og ikke for babyen sin skyld. h*n vil ikke få noe ut av dette. h*n kjenner kun din lukt/lyd. (med mindre far har vært stabilt til stedet gjennom svangerskapet da kan jo baby kjenne igjen stemmen hans så klart) etter hvert må jo barnet bli kjent med faren, men de første ukene så er det jo hovedomsorgperson som vil være viktigst å knytte bånd med og spesielt den eneste babyen kjenner i den ukjente verden Anonymous poster hash: c144d...79e

Virker som han ikke innser hvordan han oppfører seg. Han forstår det ikke. Tenker kun på hvor fælt han har det.

Jeg vil ikke si at han har vært stabilt gjennom svangerskapet. Jeg har latt han kjenne på magen ( selv om jeg synes det er ubehagelig) og vi har prøvd av og til og finne på ting som venner med vår datter på 2 år . Men når vi først gjør det som blir han intens oåg klengete og vil finne på ting hele tiden så jeg føler meg helt kvalt.

Jeg vil liksom ikke nekte pappaen og komme og besøke babyen . Men det avhenger jo i at han oppfører seg selvfølgelig. Begynner han med de uberegnelighetene så blir det ikke lett.

[Tahlia]

selvfølgelig forstår ikke han hvordan det er å være gravid!!. Og det er gjerne sånn at når vi har det vondt- så er det de nærmeste det går utover.. du skriver at det var det samme sist du var gravid altså har du gått tilbake til han igjen.. kan jo være han fortsatt håper på det da?Sikkert ikke noe ok for han eller å være "utenfor" . Det er eller ingen sykdom at man er gravid liksom, men depresjon er faktisk en sykdom Anonymous poster hash: 42764...0ce

Nei jeg har aldri gått ifra han før nå.

Det var likt i første svangerskap med tanke på at jeg følte meg alene ( ikke var alene) . Og itilegg med et for tidlig født barn , intensivavdeling og mye psykisk rundt dette fikk jeg aldri støtten jeg trengte av han og følte meg alene hele tiden som da førte til depresjon og angst . Fikk alltid høre jeg skylle skjerpe meg.

Jeg støtter han når han er lei seg og føler seg deprimert. Jeg synes jo synd på han og vi var jo sammen 6 år. Og jeg vet hvordan det er og være alvorlig deprimert fordi jeg var jo så langt nede at jeg ble innlagt på psyk sammen med barnet .

For hans del går det opp og ned. Av og til har han det helt greit og andre ganger har han det helt fælt.

Jeg har full forståelse for at det og bli far på " avstand" er vanskelig.

Graviditet er ingen sykdom nei men en graviditet er ikke lett for det.

Endret 18. september 2014 av Tahlia

[AnonymBruker]

selvfølgelig forstår ikke han hvordan det er å være gravid!!.

Og det er gjerne sånn at når vi har det vondt- så er det de nærmeste det går utover.. du skriver at det var det samme sist du var gravid altså har du gått tilbake til han igjen.. kan jo være han fortsatt håper på det da?

Sikkert ikke noe ok for han eller å være "utenfor" .

Det er eller ingen sykdom at man er gravid liksom, men depresjon er faktisk en sykdom

Anonymous poster hash: 42764...0ce

Depresjon gjør mye rart med mennesker men det unnskylder ikke å oppføre seg sånn. Å gå gravid er ingen sykdom nei, men det blir ekstremt tungt når man blir trakasert på det groveste av faren til ungen.

Anonymous poster hash: 216cd...e85

[AnonymBruker]

Uff ja kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Men jeg er vel dumsnill og av en merkelig grunn så tror jeg hver gang vi blir venner igjen at det skal vare . Og faktisk klarer jeg ikke ta det til meg lenger om han kaller meg mange stygge til fordi det er en vane nå. Det er jo litt tragisk.

Han har veldig problemer og sette seg inn i andres situasjoner og alt handler om han føler jeg.

Både første graviditet og denne graviditeten har jeg vært alene om etter min mening. Han skjønner seg virkelig ikke på det og være gravid . Jeg får heller høre stygge ting når jeg er sliten.

Når han kaller meg stygge ting så skyller han på at han er deprimert pga bruddet osv. Og at han ikke klarer og styre følelsene og blir " ond"

Jeg har gått jevlig til kontroll og ultralydee pga første barn var veldig lite og for tidlig født . Nå er jeg heldigvis over prematur grensen og ultralydene viser at babyen tar til seg nokk næring heldigvis. Ligger nesten på gjennomsnittet.

Jeg var også 4 mnd på vei når jeg flyttet . Og han har brukt resten av svangerskspet på og fokusere og fortelle meg hvor forferdelig og vondt han har det . Noe som har vært belastende i graviditeten. For det er ikke det jeg trenger . Jeg trenger jo og slappe av.

Helt ufattelig likt min situasjon. I lang tid trodde jeg på han når han gråt og angret men etter lang tid og mye snakk med hun på fam.vernkontoret forstod jeg att det ikke nyttet da han alltid falt tilbake. Jeg prøvde mange ganger å forklare han hva hans oppførsel gjorde med meg men da kom han direkte i forsvarsposisjon. Har funnet meg i alt for mye dritt. Hun er på møter hos sa en gang til meg att det var ingen vits i å prøve å få han til å forstå for han levde i sin egen verden. Veldig umoden, og skjønner ikke att det ikke er bare å unnskylde seg og så gjøre samme feilene gang på gang.

Anonymous poster hash: 216cd...e85

[Tahlia]

Helt ufattelig likt min situasjon. I lang tid trodde jeg på han når han gråt og angret men etter lang tid og mye snakk med hun på fam.vernkontoret forstod jeg att det ikke nyttet da han alltid falt tilbake. Jeg prøvde mange ganger å forklare han hva hans oppførsel gjorde med meg men da kom han direkte i forsvarsposisjon. Har funnet meg i alt for mye dritt. Hun er på møter hos sa en gang til meg att det var ingen vits i å prøve å få han til å forstå for han levde i sin egen verden. Veldig umoden, og skjønner ikke att det ikke er bare å unnskylde seg og så gjøre samme feilene gang på gang. Anonymous poster hash: 216cd...e85

Jordmor sier vi må skrive noe papirer angående sammarbeid på sykehuset etter fødsel. Gjorde dere det ?

Gikk dere til familiekontorwt kort tid etter fødsel?

[AnonymBruker]

Jordmor sier vi må skrive noe papirer angående sammarbeid på sykehuset etter fødsel. Gjorde dere det ?

Gikk dere til familiekontorwt kort tid etter fødsel?

Nei det eneste du skal skrive under på er farskap. Altså att han er far. Ikke skriv noe som helst om delt omsorg osv på sykehuset. Samvær diskuterer dere på familievernskontoret. De første 6 ukene er barsel og om du føler att det blir for stor belastning kan du vente. Men vi satt opp avtale etter ett par uker. Men for all del ikke skriv under på noe som helst annet enn hvem som er far på sykehuset!

Anonymous poster hash: 216cd...e85

[Tahlia]

Oki takk:))

[Peter007]

Det hele er en naturlig reaksjon når Ts.vil skilles og far til barnet fortsette forholdet. Klassisk situasjonen med kommentarer ovs. Jeg ser nå ikke helt hvorfor Ts.får barn nr. 2 med denne mannen. Hva legger noen her i delt omsorg? Pr.definisjon har begge foreldrene omsorgsplikt og rett. Delt omsorg har alle barn som har kontakt med begge foreldrene enten det er mye eller lite. Delt bosted er noe annet. Delt foreldreansvar er enda en ting. Delt foreldreansvar for alle fedre om de ikke har gjort noe temmelig grufult. Dette kan en få ved hjelp av en tur i rettssystemet. Alle med samme bostedsadresse får i dag automatisk delt foreldreansvar.

Endret 18. september 2014 av Peter007

[AnonymBruker]

Det hele er en naturlig reaksjon når Ts.vil skilles og far til barnet fortsette forholdet. Klassisk situasjonen med kommentarer ovs. Jeg ser nå ikke helt hvorfor Ts.får barn nr. 2 med denne mannen. Hva legger noen her i delt omsorg? Pr.definisjon har begge foreldrene omsorgsplikt og rett. Delt omsorg har alle barn som har kontakt med begge foreldrene enten det er mye eller lite. Delt bosted er noe annet. Delt foreldreansvar er enda en ting. Delt foreldreansvar for alle fedre om de ikke har gjort noe temmelig grufult. Dette kan en få ved hjelp av en tur i rettssystemet. Alle med samme bostedsadresse får i dag automatisk delt foreldreansvar.

Jeg tenkte på hovedomsorgen. Selvfølgelig har far rett på samvær. Ingen har sagt noe om det. Att man er såret når forholdet ryker forstår de aller fleste. Att man kan oppføre seg dumt er også forståelig. Men å terrorisere sin gravide eks til det punkter att det går ut over barnet klarer jeg ikke forstå. Hadde du sett meldingene jeg har blitt bombardert med hadde du nok skjønt. Han kunne sende en mld i minuttet i snitt gjennom ei hel natt og det skjedde OFTE gjennom de 4 siste mnd før fødsel. Saken var så ille att familierådgiver krevde att alm kontakt gikk mellom han og jeg ble rådet til kontaktforbud fra politiet. Jeg er ikke ts, men situasjonen hennes høres litt lik ut. Man kan være såret, men å ødelegge ett annet menneske som eksen min gjorde kan ikke unnskyldes med det. Voksne mennesker må kunne beherske seg

Anonymous poster hash: 216cd...e85