Dårlig selvtilitt når det kommer til venninner.

[AnonymBruker]

Hei I løpet av mitt 25 år gamle liv så har jeg mistet og fått en del venninner. Jeg har erfart at venninner kommer og går. Noen få har man for alltid. Noen ganger har det vært min skyld at venninner brutt kontakt, mens andre ganger har de rett og slett bare trukket seg gradvis unna.

Dette har fått som følge at min selvtilitt er i bånn når det gjelder venninner. Jeg er livredd for å miste de jeg har, og jeg føler jeg omtrent går på eggeskall for å ikke si eller gjøre noe dumt som kan føre til at jeg mister dem. Jeg har ikke så fryktelig mange venninner og vet at jeg ikke har råd til å miste noen av dem. Alle vet jo at det ikke er lett å finne seg nye gode venninner i voksen alder!

Hver gang vi har vært ute sammen, vært på ferie eller et eller annet sosialt så er jeg redd de skal droppe meg etterpå. Jeg analyserer og lurer på om de ikke lenger liker meg, om de synes jeg er kjedelig, for drøy, for sær(?)... ja, alt mulig. Jeg klarer ikke å slappe av og tenke at de faktisk liker meg og vil alltid være der.

Jeg er som noen jenter blir når de dater en gutt. Analyserer alt vedkommende sier og gjør, hvor mye vedkommende tar kontakt osv. Jeg blir helt stresset om det går flere dager uten jeg hører noe, og gud forby om det har vært fest uten jeg har blitt invitert. Da er jeg nærmest sikker på at de ikke lenger liker meg.

Andre som føler det slikt?

Anonymous poster hash: 97d05...771

[AnonymBruker]

Høres ut som meg selv.

Anonymous poster hash: f52a0...69c

[Angst]

Jeg var/er sånn, men nå har jeg ingen venninner.

[AnonymBruker]

Jeg var/er sånn, men nå har jeg ingen venninner.

Huff, hva skjedde? Hvorfor mistet du alle?

ts

Anonymous poster hash: 97d05...771

[Angst]

Huff, hva skjedde? Hvorfor mistet du alle?

ts

Anonymous poster hash: 97d05...771

Jeg vet ikke helt, men føler kanskje at det er min egen feil siden jeg siden jeg ikke var på skolen og at jeg ikke fortalte dem hvorfor, men det var fordi jeg ikke stolte litt på de en gang, ettersom alt ble fortalt videre til alt og alle huff. Skal sies at dette er ungdomsskolevenninner og at jeg bare er atten år nå. Men føler et konstant savn på å ha venninner. Det er 3-4 år siden det "skjedde". Jeg har møtt hun ene litt etterpå men virker ikke som om hun er noe særlig interessert i å være venninnen min, så jeg orker ikke å bruke noe mer energi på henne. Begynte faktisk å ha "kontakt" med henne ifjor i september, og etter det har vi møttes bare 3-4 ganger. Men håper jo at jeg kan få et sosialt liv igjen, snart før det blir forsent..

Skrev litt ekstra fordi jeg følte for å få det ut en plass, det var faktisk litt godt selv om bare litt under halvparten var svaret på spørsmålet ditt..

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt, men føler kanskje at det er min egen feil siden jeg siden jeg ikke var på skolen og at jeg ikke fortalte dem hvorfor, men det var fordi jeg ikke stolte litt på de en gang, ettersom alt ble fortalt videre til alt og alle huff. Skal sies at dette er ungdomsskolevenninner og at jeg bare er atten år nå. Men føler et konstant savn på å ha venninner. Det er 3-4 år siden det "skjedde". Jeg har møtt hun ene litt etterpå men virker ikke som om hun er noe særlig interessert i å være venninnen min, så jeg orker ikke å bruke noe mer energi på henne. Begynte faktisk å ha "kontakt" med henne ifjor i september, og etter det har vi møttes bare 3-4 ganger. Men håper jo at jeg kan få et sosialt liv igjen, snart før det blir forsent..

Skrev litt ekstra fordi jeg følte for å få det ut en plass, det var faktisk litt godt selv om bare litt under halvparten var svaret på spørsmålet ditt..

Jeg vet hvor godt det er å få ut det man føler og tenker på, samme om det er verbalt eller skriftlig så bare fortell i vei

Jeg kan i vært fall si at du ikke trenger å engste deg. Du er flere år yngre enn meg og du har mange år igjen på å få deg gode venninner Jeg regner med du kanskje har tenkt å studere noen år til? Jeg fikk i vært fall flere nye venninner igjennom studietiden. Du kan jo f.eks flytte til en annen by å gå på folkehøyskole eller et universitet/høyskole. Der har gode sosiale opplegg for studentene

ts

Anonymous poster hash: 97d05...771

[Angst]

Jeg vet hvor godt det er å få ut det man føler og tenker på, samme om det er verbalt eller skriftlig så bare fortell i vei

Jeg kan i vært fall si at du ikke trenger å engste deg. Du er flere år yngre enn meg og du har mange år igjen på å få deg gode venninner Jeg regner med du kanskje har tenkt å studere noen år til? Jeg fikk i vært fall flere nye venninner igjennom studietiden. Du kan jo f.eks flytte til en annen by å gå på folkehøyskole eller et universitet/høyskole. Der har gode sosiale opplegg for studentene

ts

Anonymous poster hash: 97d05...771

Jeg har friår nå og har egentlig hatt det siden årskullet mitt startet på vgs. Men folkehøyskole er faktisk noe som frister litt, selv om jeg trenger mye øving på å komme meg ut til andre ting før den tid. Har på en måte isolert meg inne i alle disse årene, og det er derfor det også har vært litt vanskelig å få nye venninner via andre venninner eller holde kontakt med noen av de jeg hadde fra før. Men jeg har også vurdert en innleggelse på psyk, men jeg er for usikker til å ta en slik avgjørelse fordi jeg er såpass "inngrodd" hjemme, noe som gjør alt så mye verre. Men håper jo virkelig på det beste, samtidig som jeg bare må ta et steg i en retning, uansett hvilken og ikke bare stå stille her fordi da blir nok ingenting bedre..

[AnonymBruker]

Når jeg har latt venninner skli fra meg, så har det handlet om at jeg ikke har "nådd inn" til dem og fått skikkelig kontakt.

Å være sær/rar hører liksom litt med. Det er alle på et eller annet vis. De er enkelt å "tilgi" venninner for mye, om de er åpne og byr på seg selv.

Venner som forsøker å opprettholde en slags "perfekt fasade" og ikke er åpne om sine feil og mangler, blir liksom kun bekjente og aldri venninner. Og da er det lett å la dem gli unna.

Så jeg ville tenkt motsatt av det du har gjort før. Ikke prøvd å være perfekt, men inviter folk inn. By på deg selv og la folk få bli kjent med personligheten din.

Anonymous poster hash: 02912...78a