Jeg henger igjen grunnet langvarig forhold fra ung alder..

[AnonymBruker]

Heisann! Fra jeg var 15 år til 23 år var jeg i et langvarig forhold. Etter dette forholdet ble slutt, fant jeg meg en ny kjæreste ett år senere som jeg er sammen med den dag i dag.

Problemet er at jeg i første forhold prioriterte kjæresten forran alt og alle (har jeg meg selv å takke for nå). Jeg takket nei til fester, hytteturer, reiser ol. med venninner for å være med kjæresten. I mitt nåværende forhold har jeg vært mye bedre til å være med på diverse ting, men jeg merker at det er mye jeg skulle gjort for 4-5 år siden.

Jeg er i dag 26 år og har som bivirkning av dette at jeg ikke klarer å slå meg til ro. Jeg vil dra på festival å drikke, reise til syden å feste, og riste i fra meg. Leve livet rett og slett. Problemet er jo at jeg ikke kan gjøre dette i en alder av 26 år (jo jeg kan jo egentlig, men det er ikke sosialt akseptert og man vil bli sett rart på).

Så hva gjør jeg? Jeg føler det er så mye jeg ikke har fått gjort, som alle de andre har. Mine venninner har drukket seg drita, hatt one night stands og reist verden rundt. De sitter igjen med mange gode minner fra ungdomstiden og er i dag klar for barn giftemål. Jeg, på den andre siden får helt angst av tanken på å gi slipp på noe jeg egentlig aldri har hatt (ungdomstid).

Jeg føler meg nesten som en 18-19 åring mentalt. Jeg er lei av rolige hverdager og helger med kjæresten. Jeg føler meg så utrolig eventyrlysten og rastløs!

Er det noen andre som har det slikt?

Anonymous poster hash: 8757e...c8f

[AnonymBruker]

Det er ganske mange over 26 år som reiser verden rundt og drar på hyttetur, altså.

Jeg har det litt slik fordi jeg prioriterte skole.
Hadde ikke kjæreste heller.
Altså enda verre enn deg.

Anonymous poster hash: 1969c...9ec

[AnonymBruker]

Du kan nå leve livet om du vil vet du Jeg er 29 og gjør akkurat de tingene som du nevner (unntatt for one night stands..) OG jeg har kjæreste. Mange som er mye eldre enn deg gjør det. Du må bare ta tak i det selv..

Anonymous poster hash: 09c1d...423

[AnonymBruker]

Det er ganske mange over 26 år som reiser verden rundt og drar på hyttetur, altså.

Jeg har det litt slik fordi jeg prioriterte skole.

Hadde ikke kjæreste heller.

Altså enda verre enn deg.

Anonymous poster hash: 1969c...9ec

Det er sant at man kan reise på hytteturer ol. selv om man er 26 år, men turene nå i denne alderen er noe helt annet enn hvordan de var når vi var 18-19 år. Nå betyr jo en hyttetur at man sitter å nipper på et glass vin mens man kikker på solnedgangen. Jeg henger jo helt tilbake og vil ta igjen festene hvor folk drakk seg fulle og dansa på bordene.

Jeg henger som sagt helt igjen, og det er vanskelig å ta det igjen når alle på min alder er ferdig med slikt.

ts

Anonymous poster hash: 8757e...c8f

[AnonymBruker]

Du kan nå leve livet om du vil vet du Jeg er 29 og gjør akkurat de tingene som du nevner (unntatt for one night stands..) OG jeg har kjæreste. Mange som er mye eldre enn deg gjør det. Du må bare ta tak i det selv..

Anonymous poster hash: 09c1d...423

Hvor finner jeg slike venninner? Hehe. Mine venninner har jo begynt å bli gravide og slå seg til ro. De få som fortsatt er singel tar seg en rolig helg ute i ny og ne, og som oftest er disse festene av rolig karakter.

Where is the fun in THAT?

ts

Anonymous poster hash: 8757e...c8f

[AnonymBruker]

Altså, hvis du tror 26-åringer drar på hyttetur for å nippe til et vinglass tar du feil. Ja, noen har barn. Resten drikker seg fortsatt full innimellom.

Anonymous poster hash: cfd3a...ba1

[AnonymBruker]

Altså, hvis du tror 26-åringer drar på hyttetur for å nippe til et vinglass tar du feil. Ja, noen har barn. Resten drikker seg fortsatt full innimellom.

Anonymous poster hash: cfd3a...ba1

Da har jeg tydeligvis for fisefine venninner Hvor kan jeg møte de festglade ´´ungdom´´?

ts

Anonymous poster hash: 8757e...c8f

[Noope]

Da har jeg tydeligvis for fisefine venninner Hvor kan jeg møte de festglade ´´ungdom´´?

ts

Anonymous poster hash: 8757e...c8f

Tja, hvor i landet bor du?

[AnonymBruker]

Det er sant at man kan reise på hytteturer ol. selv om man er 26 år, men turene nå i denne alderen er noe helt annet enn hvordan de var når vi var 18-19 år. Nå betyr jo en hyttetur at man sitter å nipper på et glass vin mens man kikker på solnedgangen. Jeg henger jo helt tilbake og vil ta igjen festene hvor folk drakk seg fulle og dansa på bordene.

Jeg henger som sagt helt igjen, og det er vanskelig å ta det igjen når alle på min alder er ferdig med slikt.

ts

Anonymous poster hash: 8757e...c8f

"nipper på et glass vin"?

Vi er mer av typen som har en heidundranes afterski på Geilo. Påsken er heelt hinsides.

På sommeren går det mye i sydenturer, festivaler, strandturer, båtturer, konserter, treningsøkter, fester, sportsarrangement, osv.

Ingen har planer om å stifte familie før fylte 30år. Det har alltid vært en uskreven regel, innprentet av våre foreldre.

Noe du kan trøste deg at den dragningen du har mot fart og spenning ikke nødvendigvis hadde vært borte selv om du hadde vært mer sosial tidligere år. Gode minner er ikke noe man bare blir tilfredstilt av: For noen er sulten på lykkerushet er evig! Untatt for de som sitter der tilfredse med gullrekka og tekoppen for åttende helgen på rad. Men de forstår jeg meg ikke på..

Hilsen ei i vennegjeng født i 87.

Anonymous poster hash: 9d203...4e2

[elvital]

Jeg er 24 nå, alltid vært veldig rolig-uten kjæreste også, men har først nå det siste året begynt å drikke mer/gå ut en helg i ny og ne/ha hjemmefester o.l.

Kjæresten elsker festing/dans osv. Han er og eldre enn meg. Så det er ikke for sent for deg

[AnonymBruker]

Jeg var også i et seriøst forhold i "ungdommen", men jeg ville ikke festet mye uansett. Har nok vært en "nippe til vin" person bestandig.

Men jeg var likevel ikke klar for barn på din alder. Jeg reiste MED samboern min. Har opplevd mye på reisene våre, selv om vi har reist som par.

Anonymous poster hash: 2b870...022

[Commander]

Heisann! Fra jeg var 15 år til 23 år var jeg i et langvarig forhold. Etter dette forholdet ble slutt, fant jeg meg en ny kjæreste ett år senere som jeg er sammen med den dag i dag.

Problemet er at jeg i første forhold prioriterte kjæresten forran alt og alle (har jeg meg selv å takke for nå). Jeg takket nei til fester, hytteturer, reiser ol. med venninner for å være med kjæresten. I mitt nåværende forhold har jeg vært mye bedre til å være med på diverse ting, men jeg merker at det er mye jeg skulle gjort for 4-5 år siden.

Jeg er i dag 26 år og har som bivirkning av dette at jeg ikke klarer å slå meg til ro. Jeg vil dra på festival å drikke, reise til syden å feste, og riste i fra meg. Leve livet rett og slett. Problemet er jo at jeg ikke kan gjøre dette i en alder av 26 år (jo jeg kan jo egentlig, men det er ikke sosialt akseptert og man vil bli sett rart på).

Så hva gjør jeg? Jeg føler det er så mye jeg ikke har fått gjort, som alle de andre har. Mine venninner har drukket seg drita, hatt one night stands og reist verden rundt. De sitter igjen med mange gode minner fra ungdomstiden og er i dag klar for barn giftemål. Jeg, på den andre siden får helt angst av tanken på å gi slipp på noe jeg egentlig aldri har hatt (ungdomstid).

Jeg føler meg nesten som en 18-19 åring mentalt. Jeg er lei av rolige hverdager og helger med kjæresten. Jeg føler meg så utrolig eventyrlysten og rastløs!

Er det noen andre som har det slikt?

Anonymous poster hash: 8757e...c8f

Om 10 år kan du lese dette igjen og le.

26 år er ingenting. Noen gifter seg eller får barn i tenårene og "blomstrer" igjen ved 35.

Man er ikke død selv om man ikke er tenåring og russementalitet.

Jeg festet relativt hardt fra 16-20 år. Hadde en rolig periode fra 20-25 år reiset mye frem til 30 år så ble ting roligere igjen. Nå reiser jeg mye lengre, har mer penger og minst like morsomt som da jeg våkna fyllesjuk på sofan på hjemmefester som 17 åring.

Men ja, det er bittelitt trist med 35 åringer som oppfører seg og kler seg som tenåringer for å "ta igjen". Som mann ville jeg ikke blitt sett død på 18 års utested.

Endret 16. september 2014 av Commander

[Commander]

"nipper på et glass vin"?

Vi er mer av typen som har en heidundranes afterski på Geilo. Påsken er heelt hinsides.

På sommeren går det mye i sydenturer, festivaler, strandturer, båtturer, konserter, treningsøkter, fester, sportsarrangement, osv.

Ingen har planer om å stifte familie før fylte 30år. Det har alltid vært en uskreven regel, innprentet av våre foreldre.

Noe du kan trøste deg at den dragningen du har mot fart og spenning ikke nødvendigvis hadde vært borte selv om du hadde vært mer sosial tidligere år. Gode minner er ikke noe man bare blir tilfredstilt av: For noen er sulten på lykkerushet er evig! Untatt for de som sitter der tilfredse med gullrekka og tekoppen for åttende helgen på rad. Men de forstår jeg meg ikke på..

Hilsen ei i vennegjeng født i 87.

Anonymous poster hash: 9d203...4e2

Hehe. Kjent sak, men tror du muligens må spise de ordene der hvis du som 35 åringer sitter med 3 barn mellom 2 og 6 år. Når det endelig blir stille og man kan synke ned i sofaen og nyte stillheten å prate med kjæresten i sofan. 30 minutter voksentid er gull i den perioden,

Å bli vekt av poden på 3 år 4 timer etter at man sjanglet i seng søndag morgen, fyllesjuk og trøtt. DET er ikke noe man ønsker å oppleve ofte.

I tillegg vil festegjengen din sannsynligvis bli færre og færre etterhvert som barna kommer. Så må du begynne å henge med de yngre og tilslutt blir det bare trist. Gamlemor på Geilo med ungdommen lizzom

[grønt belte]

Oi...da jeg var 17 ble jeg sammen med eksmannen min. Vi var par i 18 år... Nå er heg 37 år og singel, og jeg lever deretter. Muligens prøver jeg å "ta igjen det tapte", men jeg føler meg ikke for gammel til å feste skikkelig. Men det foregår ikke hver helg. I vennekretsen min er det flere som er i samme livssituasjon som meg.

[AnonymBruker]

Hehe. Kjent sak, men tror du muligens må spise de ordene der hvis du som 35 åringer sitter med 3 barn mellom 2 og 6 år. Når det endelig blir stille og man kan synke ned i sofaen og nyte stillheten å prate med kjæresten i sofan. 30 minutter voksentid er gull i den perioden,

Oh yes!

Fredagskvelder er jeg og mannen i sofaen, med et romslig glass vin og noe bra på skjermen (ikke gullrekka akkurat, men..) og gode samtaler

Vi går jo ut med venner i blant også, men ikke slik som da vi var i 20 årene.

Anonymous poster hash: 2b870...022

[AnonymBruker]

Det er heldigvis ikke aldersgrense verken på festivaldeltakelse eller andre av de tingene du føler du har gått glipp av. Det er mye mer personlighet enn alder som bestemmer hva du skal gjøre, og til en viss grad hvem du omgås. Men, nye venner etter livssituasjon har det med å dukke opp. Velg deg ut en festival for neste sommer i nærheten av der du bor, f.eks. og ta deg en tur dit. Sammen med kjæresten kan være like ålreit som med venner.

Hytteturer, f.eks skihelger med påfølgende afterski er like vanlig som uvanlig i mye høyere alder enn din alder. Ikke la alderen begrense det du gjør!

Jeg tror jeg var på en sydentur med festing i tyveårsalderen, og jeg hadde ikke kjæreste engang. I ettertid har jeg vært mye mer på ulike reiser.

Har du barn blir begrensningene ofte litt annerledes da du gjerne må stå opp og virke fra morgenen av, eller ferier blir mer på barnas premisser. Men, har du/dere barnevakt en helg eller er uten barn, er det ikke alderen som begrenser hva du skal gjøre.

Finn ut hva du har lyst til og gjør det!

Anonymous poster hash: a9c41...ea4

[AnonymBruker]

De ville ungdomsårene er oppskrytte! Hadde lett vært de foruten.. Men å reise og dra åå festival kan du jo gjøre nå også! Trenger ikke sitte hjemme med kjæresten hver helg. Lett å gå lei da. Men one night stands er ikke noe å lengte etter. Følte meg som dritt hver gang. Skjønner ikke hvorfor jeg gjorde det, men jeg var ung og dum

Anonymous poster hash: 550ad...fb8

[AnonymBruker]

Jeg festa omtrent hver helg fra jeg var 15 år til godt ut i høyskolen... Jeg hadde alltids noen flørter og noe night stands, men aldri kjæreste, ikke fordi jeg ikke fikk, men fordi jeg ikke var klar. Jeg var ganske drøy ei stund, så like greit at ingen klarte å få meg på kroken..

Men da jeg var 26 år var jeg faktisk gift og hadde et barn, hus, hund osv.

Og jeg har aldri hatt noe særlig interesse for å drikke meg kanakas etter det. Så nå er jeg faktisk den kjedelige parten som heller får venner på middag/grilling/vin en fredagskveld. Eller en rolig helg ned bare noe bra på TV'n. Og jeg trives veldig godt med det..

Jeg må si jeg ikke helt forstår hvordan folk klarer å holde den linja jeg gjorde helt til fylte tredve år. Jeg føler på en måte at man burde vokse opp litt før det..

Anonymous poster hash: 93f98...ec4

[Sirah]

Du har "feil" venner TS Mange i slutten av 20 årene gjør alle tingene du ønsker Utvid omgangskretsen din litt du

[AnonymBruker]

Bor du på bygda? Det er da slett ikke normen at man er klar for å etablere seg som 26-åring.

Anonymous poster hash: ded5b...d55