Lekser - førsteklasse

[AnonymBruker]

Førsteklassingene kan jo ikke lese enda. Sitter du med barnet ditt og forklarer hva han/hun skal gjøre? Også går du over og retter om alt er riktig? lar dere feilen stå slik at læreren retter på det eller forteller dere til barnet slik at barne retter på den og lærer av feilen?

Anonymous poster hash: b07a5...c58

[AnonymBruker]

Min kan lese.

Jeg sjekker svarene, er noe feil sier jeg at "denne tror jeg du må se på en gang til. Husker du hvordan du gjorde oppgaven før den?"

Anonymous poster hash: ec01d...95b

[AnonymBruker]

Min kan også lese.

Pleier å sitte med henne mens hun gjør dem. Er det feil spør jeg hvordan hun kom fram til det og om hun tror hun kan gjøre det annerledes.

Anonymous poster hash: 8b5bf...e53

[AnonymBruker]

Jeg kunne lese og skrive da jeg gikk i barnehagen (siden standarden i denne tråden er å slenge inn litt skryt.)

Kan ikke huske at jeg fikk noe hjelp til leksene, noen gang faktisk. Eller at jeg trengte hjelp.

Anonymous poster hash: 8ee30...f50

[AnonymBruker]

Lekser i første klasse er vanskelig. Lærer forklarer jo sannsynligvis hvordan leksene skal gjøres på skolen, men ofte glemmes nok dette når de små sitter hjemme med dem. Min erfaring er at bøkene ofte baserer seg på at barna kan lese, og er for komplisert til at de klarer det alene.

I tillegg er spriket fra barn til barn på sitt aller største i 1. klasse, så felles lekser er lett for noen og vanskelig for andre.. Godt å høre at det er mange foreldre som bruker tid på leksene sammen med sine små! Det får man mye igjen for som barn og forelder!

Anonymous poster hash: 4c52c...1af

[AnonymBruker]

Oi her var det mange som kunne lese. Men hvordan begynte de å lese? Var det dere foreldrene som lærte barna å lese?

Anonymous poster hash: b07a5...c58

[AnonymBruker]

Min kunne ikke lese, og vi satt sammen med barnet og veiledet gjennom leksene. Var aldri aktuelt å la ham sitte alene å gjøre lekser. Da hadde de aldri blitt gjort.

Alle barn er forskjellig, og for noen barn er 1. klasse lekser enkelt og lett, for andre ikke.

Han strevde med leksene og med motivasjonen, var ikke vant til å sitte i ro og konsentrere seg lenge om gangen.

Vi veileder fortsatt når det er behov for hjelp, uansett er vi alltid i nærheten for å følge opp underveis. Vi ser gjennom leksen sammen etterpå og ser på oppgavene på nytt hvis noen av svarene er feil. Barnet går nå i 3. klasse..

Anonymous poster hash: 7b090...ba1

[kattaa]

Det viktigste fra foreldrene er interesse. Så jeg ville vært sammen med barnet når h*n gjør leksene. Ikke bare for å forklare hva oppgaven er, men også for å oppmuntre barnet til å snakke om hva h*n tenker. Det er mye mer læring i en reflekterende samtale enn i selve oppgavene.

Jeg ville ikke pirket så mye på alt barnet gjør feil. Elevene på småtrinnet har ofte lekser der det er naturlig at mye blir feil fordi kunnskapsnivået / ferdighetene fortsatt er på et "lavt" nivå. Dette gjelder spesielt skrivelekser. Hvis du følger godt med på planene fra skolen så vil du ha litt oversikt over hvilket fokus skolen hittil har hatt. De feilene som går under det ville jeg tatt opp.

Eksempel hvis de overlærer en og en bokstav uten at de ekskluderer de andre bokstavene i undervisningen som går på å skrive ord og setninger. Da ville jeg sett på de bokstavene skolen har hatt fokus på. Har skolen bare vært innom halvparten av bokstavene så ville jeg ikke pirket på om barnet starter på feil plass/skriver speilvendt noen av de andre bokstavene.

Å ha fokus på noen feil kan være flott og lærerikt for barnet, men blir fokuset på for mange feil / alt så kan mestringsfølelsen fort utebli slik at barnet blir demotivert i tidlig alder. Ville ikke latt læreren ta seg av all retting. H*n vil aldri nå over alle elevene hver gang slik at barnet alltid får en tilbakemelding barnet kan lære av. I tillegg så har jeg tro på at elevene lærer best av egne feil når de blir korrigert mens de fortsatt husker hva de tenkte / gjorde.

Er du usikker så spør barnets lærer

Endret 16. september 2014 av kattaa