Kjæresten min sliter psykisk - hjelp!

[AnonymBruker]

Kjæresten min har vært psykisk syk i mange år. Vi har bare vært sammen i et halvt år, men han har fortalt meg ganske mye om hvordan han har hatt det, og fortsatt har det. Han vil at jeg skal skjønne at det nødvendigvis ikke har noe med meg å gjøre, men at det er "hodet hans" som kjører sitt eget løp. Han er verdens snilleste, og han gjør aldri noe vondt mot meg. Det er seg selv han er hard mot, "heldigvis" bare psykisk.

Disse tankene, som dreier seg om at han ikke er bra nok, i større eller mindre grad, begynte visstnok da han var 16. Nå er han 25. Han har gått til en rekke psykologer, og til og med vært tvangsinnlagt. Han er som sagt mye bedre, men det går litt i bølge-daler.

I det siste har han fokusert mye på at han ikke har noen venner. Jeg har ikke møtt noen kompiser i løpet av den tiden jeg har vært sammen med han, og han drar heller ikke ut med noen i helgene eller sånn. Han har én kompis, riktignok, men han synes ikke det er nok.

Problemet hans er ikke det at folk ikke liker ham. Det er i hvertfall ikke det jeg får inntrykk av. Han er utadvendt, høflig og inkluderende, det er bare det at han må klaffe fullt og helt med de selv for at han skal orke å forholde seg til de.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er 20 år, og bor for tiden på en annen kant av landet. Akkurat nå fikk jeg melding om at han overhode ikke har det noe bra, at alt er mye bedre når jeg er hos ham, men når jeg er bortreist, så har han ingen. Jeg prøver å støtte og oppmuntre og være der for han på best mulig måte, men midt oppi alt, så har jeg mest av alt dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet for at jeg var egoistisk og flytta selv om jeg visste at det ville være ille for ham. Det skal her nevnes at han aldri har vært bitter på meg for det, snarere vist støtte.

Jeg trenger råd. Hva kan jeg gjøre for å få ham til å tenke positivt? Treffe nye mennesker? Alle tips mottas med stor takknemlighet.

Anonymous poster hash: 960d7...153

[roberta]

Jeg tror dessverre ikke det er så mye du kan gjøre som vil forandre hvordan han har det. I tillegg er det viktig at du ikke blir terapeuten hans ... du er kjæresten.

[AnonymBruker]

Var mye som minnet om meg der...han er heldig som har deg. Jeg var ikke så heldig med hun jeg endte opp med. Hun var en psykisk terrorist og behandlet meg så jævlig at jeg ikke vil skrive det en gang.

Jeg har bipolar lidelse og en slags traume-diagnose av noe slag. Siste er grunnet mobbing og utstøting på barneskolen og forholdet med henne.

Det han trenger er dette her.

-Positive og støttende mennesker rundt seg (deg og)

-Et hjelpeaparat. Lege, psykolog, gruppeterapi o.l

-Han trenger å fine sine styrker og talenter å ha de til å bygge seg opp. Det gjør jeg nå. Jeg vet nå hva jeg er unormalt flink på nå og hva som gir livet mitt mening. Og jobber for å nå mine drømmer og lykkes mer og mer på å gjøre det til inntekter.

-Kanskje medisiner i perioder...

Det er ingen lett kamp å bygge seg selv opp. Ikke gjort over natta. Men det går.

Og overse alle "han trenger et spark bak"-råd og andre simple tanker fra folk som tror kynisme hjelper

Anonymous poster hash: ed51a...de4