Hva er egentlig meningen med livet (ditt)?

[AnonymBruker]

I dag er jeg i det filosofiske hjørnet, samtidig er jeg litt trist og lei. Tenker i blant hva som er poenget med livet. Føler ofte at jeg bare eksisterer, er også låst til en hverdag jeg ikke trives med - tar fortiden opp fag som jeg trenger for å komme inn på drømmestudiet, så da sitter jeg her og leser på egenhånd, mangler motivasjon og vil bare komme i gang med studiet og "livet."

Siden jeg var liten har jeg alltid hatt store forvetninger og drømmer om fremtiden, gledet meg til å bli ferdig med ungdomsskolen for da skulle alt bli så mye bedre, det samme tenkte jeg da jeg gikk på videregående og drømte om en hverdag jeg ikke hadde. Nå, fire år senere, føler jeg ikke den samme gleden og har ikke de samme forvetningene til livet - det er jo litt trist at ei jente i tyveårene tenker slikt, men det er liksom ikke noe jeg gleder meg til, er jeg kanskje blitt så vant til at ting ikke blir bedre og har mistet troen? Hva er det som gjør livet verdt å leve for deg?

Anonymous poster hash: e99fd...b57

[Alice123]

Jeg finner enormt stor glede i god mat og drikke, teater/opera/ballet, litteratur og musikk. Det er virkelig ryggmargen i min lykke, og når noen sier "meningen med livet" så er det det jeg tenker på. Jeg er også glad i friluftsliv, og opplever oftest ekte øyeblikk av lykke når jeg er i naturen.

Og selvfølgelig gode venner. En vellaget cocktail er bortkastet om man ikke har noen å dele den med.

Jeg leser også på fag for å kunne komme inn på drømmestudiet, og jeg finner glede i å gjøre det. Jeg var lenge låst i en "hjelpeløs" tankegang, om at jeg sto fast i en hverdag og et liv jeg ikke trivdes med. Jeg ville ikke komme inn på det jeg ønsket, jeg ville bli sittende i en middelmådig drone-jobb jeg ikke likte til jeg døde. Men ved å ta opp fag og jobbe for gode karakterer, har jeg en følelse av kontroll. Jeg sitter ikke fast i bolledeig og klarer ikke bevege meg i livet, for jeg gjør noe aktivt med situasjonen min, jeg jobber mot et mål. Det gir meg en følelse av kontroll og bevegelse.

Jeg kan garantere deg ar absolutt ingenting i livet mitt ble som det skulle. Jeg har tilbragt mange år (tenk så bortkastet!) på å være trist/sint/bitter over hva som skulle vært og tenkt mye "hva om...". Gudene skal vite at jeg har sitti og venta å at livet skulle starte.

Men på et tidspunkt snudde bare pendelen for meg. Jeg kom i en situasjon hvor jeg oppriktig måtte forberede meg på å dø innen få minutter, og da fikk jeg ting i perspektiv (eksempel: tingene du eier betyr ingenting, menneskene du elsker betyr alt). Da det viste seg at jeg ikke kom til å dø allikevel (puh!), så innså jeg at jeg måtte endre noe, jeg måtte rett og slett skjerpe meg (det vil si, dette var ting jeg forsto da jeg noen uker senere kom helt ut av morfinrusen).

Så da tok jeg meg sammen og got shit done.

[Wombat]

Da jeg ikke er i det filosofiske hjørnet i dag fikk jeg lyst til å svare litt flåsete og skrive SJOKOLADE!

Nå skal jeg ikke si at sjokolade ikke er en stor del av livet mitt, men jeg tror kanskje ikke at jeg lever FOR sjokolade...

Jeg tror at jeg er av den typen som lever for å leve - helst behagelig og gjerne med så lite ubehageligheter som mulig - men jeg er typen til å ville leve uansett.

At du føler at livet er håpløst akkurat nå vil jeg bare si at ikke er unormalt, de fleste kjenner på denne følelsen til tider. Prøv å kom deg litt ut innimellom og ta en pause fra studiene, det kan være tungt å ha nesa langt ned i en bok hele dagen

[AnonymBruker]

.... .... ..... .... ....

Anonymous poster hash: 94f0d...a3b

[AnonymBruker]

Meningen med mitt liv er å nyte hvert øyeblikk jeg får tilbringe sammen med min fantastiske mann, og nydelige datter.

Anonymous poster hash: 6c514...553

[AnonymBruker]

For meg er det interiør, arkitektur, musikk og rene farger som gjør livet verdt å leve. Jeg håper jeg en dag kan jobbe innenfor å designe hjem og hus med praktiske løsninger som kan forbedre livskvaliteten til boende.

Jeg elsker rene, hvite linjer. Liker også kontraster slik som pastellblått, f.eks i badekar eller svømmebasseng. Liker også myke, rene og naturlige klær. Håper jeg snart får pusset opp rommet mitt slik at jeg kan leve nogenlunde slik jeg ønsker frem til jeg er ferdig med vgs.

Livet tok en u-sving da jeg ble syk og jeg har gått glipp av 2 år med skole og måtte starte fra skratch. Det gjør fortsatt ganske vondt å tenke på hver dag, men jeg prøver å holde motet oppe, følge med på skolen og tenke at for hver dag som går er jeg et skritt nærmere målet. Selv om jeg må innrømme at det er et frykelig langt mål. Også er det studier etter dette. Jihu. Men skal prøve å leve så godt jeg kan i mine beste år og ikke la stress og skole ta helt overhånd.

Dette var mitt innspill

Anonymous poster hash: 15f83...f4a

[Gjest Stining]

Samme her, jeg tar opp fag og er egentlig drittlei.. Føler jeg lenge har ventet på at livet skal begynne. Men det har vært slik i 10 år nå. Så jeg prøver å tenke på at NÅ er livet. Viktig med de små tingene i hverdagen. Reis. Gjør noe gøy. Gjør noe skummelt. Få adrenalin. Gå utenfor komfortsonen.

...Men noen ganger er det lettere sagt enn gjort!

[AnonymBruker]

Hjelpe alle andre, gi alt jeg kan og gi faen i hva jeg selv vil og ønsker med livet.

Så ja, jeg lever for å gjøre andre glade (prøver hvertfall)

Anonymous poster hash: 9c999...ec8

[WubWub]

Være så jævlig jeg bare kan for å få litt balanse i regnskapet. Har ikke begynt med jævelskapet enda men forbereder meg

[AnonymBruker]

Være så jævlig jeg bare kan for å få litt balanse i regnskapet. Har ikke begynt med jævelskapet enda men forbereder meg

Er ikke verden jævlig nok fra før?

Anonymous poster hash: dc1a5...c8f

[Ego]

Finner ikke noen mening. Ei heller noe som gir en illusjon av mening. Eneste jeg kan gjøre er å finne ut hvordan jeg kan få dagene til å passere så raskt og smertefritt som mulig.

Aksepterer at mange (de fleste?) andre ser ut til å finne meninger med egne liv, og misunner dem i grunn det. Må være en god følelse, men absolutt ikke noe man bare kan bestemme seg for.

[WubWub]

Er ikke verden jævlig nok fra før?

Anonymous poster hash: dc1a5...c8f

Skjer altfor mye jævlig i verden fra før ja

Endret 15. september 2014 av WubWub

[AnonymBruker]

I dag er jeg i det filosofiske hjørnet, samtidig er jeg litt trist og lei. Tenker i blant hva som er poenget med livet. Føler ofte at jeg bare eksisterer, er også låst til en hverdag jeg ikke trives med - tar fortiden opp fag som jeg trenger for å komme inn på drømmestudiet, så da sitter jeg her og leser på egenhånd, mangler motivasjon og vil bare komme i gang med studiet og "livet."

Siden jeg var liten har jeg alltid hatt store forvetninger og drømmer om fremtiden, gledet meg til å bli ferdig med ungdomsskolen for da skulle alt bli så mye bedre, det samme tenkte jeg da jeg gikk på videregående og drømte om en hverdag jeg ikke hadde. Nå, fire år senere, føler jeg ikke den samme gleden og har ikke de samme forvetningene til livet - det er jo litt trist at ei jente i tyveårene tenker slikt, men det er liksom ikke noe jeg gleder meg til, er jeg kanskje blitt så vant til at ting ikke blir bedre og har mistet troen? Hva er det som gjør livet verdt å leve for deg?

Anonymous poster hash: e99fd...b57

Tenk enkelt, ikke gjør det så komplisert. Meningen med livet er å leve Så gjør det! Gjør hva faen du vil!

Anonymous poster hash: 21815...5ac

[Gjest Timber]

Le mest mulig.

[AnonymBruker]

Livet er meningsløst, også mitt. Så hvorfor lever jeg enda? Godt spørsmål. Jeg er vel bare nysjerrig.

Anonymous poster hash: 3bf5c...df4

[AnonymBruker]

Jeg finner enormt stor glede i god mat og drikke, teater/opera/ballet, litteratur og musikk. Det er virkelig ryggmargen i min lykke, og når noen sier "meningen med livet" så er det det jeg tenker på. Jeg er også glad i friluftsliv, og opplever oftest ekte øyeblikk av lykke når jeg er i naturen.

Og selvfølgelig gode venner. En vellaget cocktail er bortkastet om man ikke har noen å dele den med.

Jeg leser også på fag for å kunne komme inn på drømmestudiet, og jeg finner glede i å gjøre det. Jeg var lenge låst i en "hjelpeløs" tankegang, om at jeg sto fast i en hverdag og et liv jeg ikke trivdes med. Jeg ville ikke komme inn på det jeg ønsket, jeg ville bli sittende i en middelmådig drone-jobb jeg ikke likte til jeg døde. Men ved å ta opp fag og jobbe for gode karakterer, har jeg en følelse av kontroll. Jeg sitter ikke fast i bolledeig og klarer ikke bevege meg i livet, for jeg gjør noe aktivt med situasjonen min, jeg jobber mot et mål. Det gir meg en følelse av kontroll og bevegelse.

Jeg kan garantere deg ar absolutt ingenting i livet mitt ble som det skulle. Jeg har tilbragt mange år (tenk så bortkastet!) på å være trist/sint/bitter over hva som skulle vært og tenkt mye "hva om...". Gudene skal vite at jeg har sitti og venta å at livet skulle starte.

Men på et tidspunkt snudde bare pendelen for meg. Jeg kom i en situasjon hvor jeg oppriktig måtte forberede meg på å dø innen få minutter, og da fikk jeg ting i perspektiv (eksempel: tingene du eier betyr ingenting, menneskene du elsker betyr alt). Da det viste seg at jeg ikke kom til å dø allikevel (puh!), så innså jeg at jeg måtte endre noe, jeg måtte rett og slett skjerpe meg (det vil si, dette var ting jeg forsto da jeg noen uker senere kom helt ut av morfinrusen).

Så da tok jeg meg sammen og got shit done.

Det er fint å lese at du klarte å ta deg sammen og gjøre endringer i livet. Føler jeg er på samme plass som deg; jeg har håp og drømmer, men alt virker så bortkastet i blant og drømmetilværelse virker så langt unna. Jeg må for eksempel belage meg på å bruke mye tid på å ta opp fag, noe som fører til at jeg ikke har råd til å gjøre det jeg liker å gjøre, å reise og utforske nye land, har verken tid eller økonomi til det fortiden - og når jeg er ferdig med å ta opp fag, begynner studietiden, som vil vare i flere år og når jeg er ferdig med graden, må jeg jobbe ettersom jeg da har fått stor studiegjeld... Jeg blir litt oppgitt.

Anonymous poster hash: e99fd...b57

[AnonymBruker]

Da jeg ikke er i det filosofiske hjørnet i dag fikk jeg lyst til å svare litt flåsete og skrive SJOKOLADE!

Nå skal jeg ikke si at sjokolade ikke er en stor del av livet mitt, men jeg tror kanskje ikke at jeg lever FOR sjokolade...

Jeg tror at jeg er av den typen som lever for å leve - helst behagelig og gjerne med så lite ubehageligheter som mulig - men jeg er typen til å ville leve uansett.

At du føler at livet er håpløst akkurat nå vil jeg bare si at ikke er unormalt, de fleste kjenner på denne følelsen til tider. Prøv å kom deg litt ut innimellom og ta en pause fra studiene, det kan være tungt å ha nesa langt ned i en bok hele dagen

Sjokolade kan i blant være redningen - får deg til å føle deg bra en kort stund i alle fall

Jeg er dessverre typen som stresser en del og føler ikke jeg kan ha det for behagelig, ikke før jeg har gjort meg fortjent til det.

Det er godt å lese, for det kan føles litt unormalt i en tid hvor alt skal være "perfekt" og alle virker å ha det så morsomt, da kan det føles ensomt å ha det sånn.

For meg er det interiør, arkitektur, musikk og rene farger som gjør livet verdt å leve. Jeg håper jeg en dag kan jobbe innenfor å designe hjem og hus med praktiske løsninger som kan forbedre livskvaliteten til boende.

Jeg elsker rene, hvite linjer. Liker også kontraster slik som pastellblått, f.eks i badekar eller svømmebasseng. Liker også myke, rene og naturlige klær. Håper jeg snart får pusset opp rommet mitt slik at jeg kan leve nogenlunde slik jeg ønsker frem til jeg er ferdig med vgs.

Livet tok en u-sving da jeg ble syk og jeg har gått glipp av 2 år med skole og måtte starte fra skratch. Det gjør fortsatt ganske vondt å tenke på hver dag, men jeg prøver å holde motet oppe, følge med på skolen og tenke at for hver dag som går er jeg et skritt nærmere målet. Selv om jeg må innrømme at det er et frykelig langt mål. Også er det studier etter dette. Jihu. Men skal prøve å leve så godt jeg kan i mine beste år og ikke la stress og skole ta helt overhånd.

Dette var mitt innspill

Anonymous poster hash: 15f83...f4a

Jeg er ganske lik deg på det området, jeg er veldig glad i lyse farger, rene linjer og minimalisme - interiør interesserer meg, selv om jeg nok aldri kunne tenke meg å jobbe innenfor dette, er det veldig gøy å bruke tid på interiør hjemme hos seg selv. Er for øvrig enig med deg i at virker som et fryktelig langt mål, noe som kan være demotiverende, men en får bare holde ut. Krysser fingrene for oss!

Anonymous poster hash: e99fd...b57

[AnonymBruker]

Samme her, jeg tar opp fag og er egentlig drittlei.. Føler jeg lenge har ventet på at livet skal begynne. Men det har vært slik i 10 år nå. Så jeg prøver å tenke på at NÅ er livet. Viktig med de små tingene i hverdagen. Reis. Gjør noe gøy. Gjør noe skummelt. Få adrenalin. Gå utenfor komfortsonen.

...Men noen ganger er det lettere sagt enn gjort!

Drittlei. Det er vel akkurat det jeg også er, er lei, vil bare starte med studiene og bli ferdig med graden, i stedet for sitter jeg her og tar opp fag. Det er så mye jeg vil, men som jeg ikke får tid til. Det er som du sier, viktig å konsentere seg om de små gledene, selv om det til tider kan være litt vanskelig. Takk forresten får rådene, viktig å gå utenfor komfortsonen i blant, får veldig mye igjen for det! Skal prøve på det.

Anonymous poster hash: e99fd...b57

[AnonymBruker]

Finner ikke noen mening. Ei heller noe som gir en illusjon av mening. Eneste jeg kan gjøre er å finne ut hvordan jeg kan få dagene til å passere så raskt og smertefritt som mulig.

Aksepterer at mange (de fleste?) andre ser ut til å finne meninger med egne liv, og misunner dem i grunn det. Må være en god følelse, men absolutt ikke noe man bare kan bestemme seg for.

Ærlig talt, er det en lettelse å lese svaret ditt; å lese at ikke alle har eller prøver å finne en mening med livet, men at de bare holder ut og prøver å gjøre det beste ut av ting, altså få det dagene til å gå så smertefritt som mulig, som du skriver her. Jeg har ikke funnet meningen med livet og det er en sjanse for at jeg aldri vil kommer til å gjøre det - og da handler det om å gjøre dagene så behagelige som mulig.

Anonymous poster hash: e99fd...b57

[AnonymBruker]

Tenk enkelt, ikke gjør det så komplisert. Meningen med livet er å leve Så gjør det! Gjør hva faen du vil!

Anonymous poster hash: 21815...5ac

Takk, får prøve å gjøre det. Kan tenke meg at mennesker som ikke kompliserer alt og som bare lever for å leve, er de som er lykkeligst. Så enkelt, men likevel så vanskelig.

Anonymous poster hash: e99fd...b57