Hva forventer dere av ungdomsskoleeleven?

[AnonymBruker]

Min sønn har nettopp begynt på ungdomsskolen og jeg merker at han ikke er helt der hvor han har kontroll på alt som forventes av han fra skolen. Fra barneskolen er han vant til å forholde seg til 1-2 lærere og deres beskjeder, samt at lekser ble gitt fra dag til dag og ikke "ukeslekser" som de selv skal ta ansvar for å få gjort i riktig tid.

Faglig klarer han seg fint, og selv om jeg gjerne setter meg ned og går gjennom lekser sammen med han, så har han ingen problemer med å komme i gang eller fullføre på egenhånd.

Problemet hans er at han er at han er utrolig distre og rotete/mangler system. Hvis jeg ikke hjelper han så glemmer han veldig lett å ta med riktig bøker eller gjøre lekser til riktig dag. Han er ivrig og motivert, men har problemer med å holde kontroll.

Jeg har prøvd å hjelpe han med å lage et system, f.eks. at han/jeg skriver en lekseplan for hva han skal gjøre på ulike dager og hvilke bøker han trenger når - men han sliter litt med å opprettholde dette med mindre jeg følger veldig tett opp.

Jeg har ingenting i mot å hjelpe han, men jeg er litt usikker på om han burde få muligheten til å ta mer ansvar selv. At jeg kanskje burde ta et par steg tilbake og la han overta litt av ansvaret. Jeg merker at han ikke er særlig motivert til å ta mer initiativ på dette selv så lenge mor passer på.

Hva er andre foreldres erfaringer?

Anonymous poster hash: e6926...030

[AnonymBruker]

Jeg har ei jente som begynte i 8 klasse nå, og jeg hjelper henne med lekser så og si hver dag. Hun er veldig ansvarsfull og flink, men hun ønsker at jeg og faren følger med på lekseplanen og har oversikt. Det gir henne trygghet, det merker jeg.

Hun har toukersplaner og det ER en stor overgang fra barneskolen. Det er mye å holde styr på, forskjellige dager lekser og større prosjekter skal leveres inn.

Vi velger og følge tett opp, det tror jeg både datteren vår og vi får mye igjen for :-)

Anonymous poster hash: 3f7dc...00b

[*Emma*]

Hos oss er det toukers plan og den passer han på selv. Det har han gjort hele tiden.

(Min sønn går i 10.nå men det har vært sånn siden 8 ) Jeg følger med på ukeplanen (og It's Learning) og passer på/minner ham på at han leser til prøver og hører ham og slikt, men dag til dag tingene fikser han selv. Ham vet selvfølgelig at han kan spørre meg når som helst om det er noe han trenger hjelp til. Vi er jo der og følger opp 'det overordnede' selvom vi overlater detaljstyringen til han.

Nå tenker du sikkert at 'ja men min sønn er ett surrehue og det er ikke din så du skjønner ikke' Men jeg skjønner VELDIG godt. Hehehe. Jeg har og en distré og surrete gutt Men det som har vært en 'ekstra motivasjon' for ham er anmerkninger som de begynte med på ungdomsskolen. De får anmerkninger for gjenglemte bøker, lekser som ikke er gjort osv. Han vil IKKE ha anmerkninger! På barneskolen glemte han ofte ting. Nå tror jeg har han kanskje 4 anmerkninger for glemte lekser på da snart 2,5 år. (Noen syns sikkert det er mye og, men selv jeg som var ett dydsmønster og skolelys glemte av og til- så det syns jeg er 'innafor'.)

Lykke til

Endret 16. september 2014 av *Emma*

[AnonymBruker]

Dere må slutte å legge så til rette, ellers blir de ikke selvstendige. Still krav, ikke dill.

Anonymous poster hash: 3e1d4...cb1

[AnonymBruker]

Det ser ut som det er flere som har barn som ligner min sønn. Han er skoleflink, men distre og surrete. Jeg sjekker ikke leksene hans daglig, men hører ham i gloser, hjelper til med prøveforberedelser et par ganger i uken.

Men kan jeg spørre dere andre: hva slags karakterer får disse skoleflinke barna? I min tid var det jo S, M, G osv. Vi var kjempefornøyde med M, for S'en hang svært høyt. Nå virker det som om man kan få 6'er med normalt god innsats.

Anonymous poster hash: ae425...6b5

[AnonymBruker]

Jeg har ei jente som begynte i 8 klasse nå, og jeg hjelper henne med lekser så og si hver dag. Hun er veldig ansvarsfull og flink, men hun ønsker at jeg og faren følger med på lekseplanen og har oversikt. Det gir henne trygghet, det merker jeg.

Hun har toukersplaner og det ER en stor overgang fra barneskolen. Det er mye å holde styr på, forskjellige dager lekser og større prosjekter skal leveres inn.

Vi velger og følge tett opp, det tror jeg både datteren vår og vi får mye igjen for :-)

Anonymous poster hash: 3f7dc...00b

Oi ...

Anonymous poster hash: 0b3a5...6eb

[Ylva Virvla]

Det ser ut som det er flere som har barn som ligner min sønn. Han er skoleflink, men distre og surrete. Jeg sjekker ikke leksene hans daglig, men hører ham i gloser, hjelper til med prøveforberedelser et par ganger i uken.

Men kan jeg spørre dere andre: hva slags karakterer får disse skoleflinke barna? I min tid var det jo S, M, G osv. Vi var kjempefornøyde med M, for S'en hang svært høyt. Nå virker det som om man kan få 6'er med normalt god innsats.

Anonymous poster hash: ae425...6b5

6 tilsvarer jo S.

Og 5 er noe høyere enn M, siden det er flere karakterer med systemet 1-6 enn LG-S.

[Gjest Cevita]

Dersom sønnen din akkurat har startet på ungdomskolen, så ville jeg har hjulpet til og tilrettelagt i starten, slik at det blir en god overgang for han, men samtidig ville jeg vært klar på at (f.eks) etter jul får han gradvis mer og mer av dette ansvaret selv, slik at han tar hovedansvaret når han starter i 9.klasse.

Da må dere ha klare regler for hva ansvaret hans går ut på, og tydelige konsekvenser dersom det ikke blir fulgt.

[minister-mio]

Jeg har slutta å forvente at de holder orden. Fint du følger opp lekser såpass tett, ungdommene trenger foreldrene til det enda

[AnonymBruker]

Jeg satte krav til at lekser skulle gå foran pc-spill og helst før kl. 20. Det var ikke alltid det gikk og han satt med lekser like før kl. 22 når jeg kom inn døra til rommet hans. Jeg satte meg inn i hva som sto på timeplanen. Han fikk selv passe på å ha med bøker og få leksene gjort. Ofte glemte han bøker og i følge norsklærer slurvet han en del nokså ofte, og jeg fulgte ikke opp så mye som jeg burde, men minnet han på at han ikke måtte slurve.

Han fikk likevel gode karakterer og har gått ut av høyskole med en femmer og resten toppkarakterer. Han jobbet litt ved siden av ungdomskolen og hadde to hobbyer.

Jeg maste ikke så mye om å delta når det gjaldt husarbeid og måtte ta noen skippertak på gutterommet når det så for j.... ut. Lærte han å lage mat tidlig og hadde ellers en avslappet holdning. Jeg stilte ikke store krav, men ville vite hvem han var sammen med i helgene og han kunne ha venner på besøk så ofte han ville.

Anonymous poster hash: 34cb6...d54

[AnonymBruker]

Jobber både barne og ungdomsskole og vil si at det er positivt at dere følger opp. Overgangen kan være stor for mange og dette er fortsatt snakk om relativt unge mennesker. Min erfaring er at det er de som har god oppfølging hjemmefra som legger til seg best vaner når en begynner å jobbe selvstendig. Helt greit å la de prøve selv men se feks over leksene om kvelden i rimelig tid før leggetid. Ikke for å gjøre det for de men for å sjekke at det er gjort. Er dere nøye vil barnet deres ofte bli nøye senere når de må være enda mer selvstendige på vgs.

Vi merker også utrolig positiv forskjell på barn som har foreldre som bryr seg om hva som skjer på skolen, som har lest ukeplanen og minnet om å øve til prøven. Det hjelper! Synes det er utelukkende positiv altså med god oppfølging. Men leksene og det faktiske arbeidet må dere la de stå for selv.

Anonymous poster hash: 2c5c1...c3c

[AnonymBruker]

Jeg satte krav til at lekser skulle gå foran pc-spill og helst før kl. 20. Det var ikke alltid det gikk og han satt med lekser like før kl. 22 når jeg kom inn døra til rommet hans. Jeg satte meg inn i hva som sto på timeplanen. Han fikk selv passe på å ha med bøker og få leksene gjort. Ofte glemte han bøker og i følge norsklærer slurvet han en del nokså ofte, og jeg fulgte ikke opp så mye som jeg burde, men minnet han på at han ikke måtte slurve.

Han fikk likevel gode karakterer og har gått ut av høyskole med en femmer og resten toppkarakterer. Han jobbet litt ved siden av ungdomskolen og hadde to hobbyer.

Jeg maste ikke så mye om å delta når det gjaldt husarbeid og måtte ta noen skippertak på gutterommet når det så for j.... ut. Lærte han å lage mat tidlig og hadde ellers en avslappet holdning. Jeg stilte ikke store krav, men ville vite hvem han var sammen med i helgene og han kunne ha venner på besøk så ofte han ville.

Anonymous poster hash: 34cb6...d54

Han kunne ha venner på besøk så ofte han ville, men forutsetningen var at de enten gjorde lekser sammen eller hadde gjort leksene og var i rute. Jeg bestemte aldri at han måtte gjøre noe hver dag. Han jobbet ved siden av, men det gikk ikke utover karakterene og jeg var redd han hadde klisterhjerne og ikke måtte jobbe for å lære noe, men jeg tok heldigvis feil. Jeg prøvde ikke pushe han til å velge et yrke selv om jeg hadde god lyst å gi råd.

Jobber både barne og ungdomsskole og vil si at det er positivt at dere følger opp. Overgangen kan være stor for mange og dette er fortsatt snakk om relativt unge mennesker. Min erfaring er at det er de som har god oppfølging hjemmefra som legger til seg best vaner når en begynner å jobbe selvstendig. Helt greit å la de prøve selv men se feks over leksene om kvelden i rimelig tid før leggetid. Ikke for å gjøre det for de men for å sjekke at det er gjort. Er dere nøye vil barnet deres ofte bli nøye senere når de må være enda mer selvstendige på vgs.

Vi merker også utrolig positiv forskjell på barn som har foreldre som bryr seg om hva som skjer på skolen, som har lest ukeplanen og minnet om å øve til prøven. Det hjelper! Synes det er utelukkende positiv altså med god oppfølging. Men leksene og det faktiske arbeidet må dere la de stå for selv.

Anonymous poster hash: 2c5c1...c3c

Jeg så over leksene og så når han hadde slurvet. Som sagt fikk jeg grei beskjed fra læreren når det var foreldremøter eller melding med hjem, men jeg ville ikke bli en vaktbikkje. Leksene og det faktiske arbeidet må de gjøre selv.

Jeg tror balansegangen mellom å overvåke og følge med på avstand er viktig. Men barn er forskjellige. Jeg hadde klisterhjerne og mine foreldre trengte ikke minne meg på noe, mens min søster ga mer blaffen og følte seg oversett fordi hun ikke ble rådet til å jobbe mer og spesielt i å velge hvilken gren hun skulle utdanne seg innen. Jeg på min side følte at jeg ble presset når det gjaldt hva jeg skulle studere. Vi hadde samme foreldre og begge følte seg utsatt for innblanding på hver sin måte.

Anonymous poster hash: 34cb6...d54

[Celtic Heart]

Nå har jeg kun erfaring fra barn med spesielle behov, ikke "normale" barn.

Vi lot eldstemann prøve å ta ansvar selv, men det funket dårlig. Selv om vi minnet om lekser endte det alltid med panikkgjøring av 2 ukers lekser på torsdag. Som igjen førte til slurv og dårlig gjorte lekser. Endte også med nedsatt ordenskarakter så anmerkninger var ingen tankevekker.

Nå har de gudskjelov endret til ukesplaner og lekser fra gang til gang i enkelte fag. Eldste trenger hjelp til å strukturere og planlegge hvilke lekser som må gjøres når, da han selv ikke ser sammenhengen mellom timeplan og lekseplan. Lekser sjekkes hver dag. Han trenger også hjelp til pakking av sekk: han pakker den selv, men jeg må fortelle ham hva han skal pakke ned.

Den yngste trenger at noen sitter sammen med ham å gjør lekser. Det holder at jeg sitter på andre siden å leser/løser kryssord/strikker etc, så lenge jeg er der og henter han inn igjen fra dagdrømmene. Han klarer fint å se hvilke lekser som skal gjøres når, men sliter med å komme i gang og å holde fokus.

Fint å la ungdommen ta ansvar selv, men ikke til enhver pris. Jeg velger heller å veilede og tilrettelegge for barna nå enn å la de stå med dårlige avgangskarakterer fra ungdomsskolen fordi jeg mener de skal klare seg selv.

Og tydeligvis er det nok ikke så altfor ille det jeg driver med for det sitter gjerne både 4,5 og 6 ungdommer å gjør lekser her hver dag. Sønnen til ei venninne er en av dem og han velger å dra hit fordi han ikke får oppfølging hjemme.

[smilo]

Min 9.klassing har hatt ansvaret for leksene siden 4.

klasse, og har full kontroll til enhver tid. Jeg har ikke sjekket leksene på de årene, men hjelper til når det er nødvendig.

Min elev på vgs derimot måtte kontrolleres hele barneskolen, og kuttet helt å gjøre lekser i 9.Det hjalp ikke med verken lokking eller trusler. Men bestod ungdomsskolen allikevel.