Ava Mae Skrevet 15. september 2014 #1 Skrevet 15. september 2014 Er det egentlig noen forskjell mens de er små? Vi har en 3,5 år gammel gutt som blir storebror i februar, til en lillesøster fant vi ut etter den ordinære ultralyden. Jeg hadde ingen følelser for kjønn denne gangen og er så godt vant med å ha huset fullt av gutter (til og med bikkja) at jeg nesten tok det for gitt at det kom en til. Det gjør det visst ikke og selv om vi begge synes det er gøy med en av hver siden vi ikke skal ha flere så må jeg innrømme at nervene kom også. Misforstå meg nå rett for jeg er kjempeglad vi får ei lita jente, men det å være guttemamma er liksom noe jeg kan hvis dere skjønner Så er det egentlig noen stor forskjell, noen gode råd man kan ta med på veien
Sushi Skrevet 15. september 2014 #2 Skrevet 15. september 2014 Her er det motsatt, så jeg kunne spurt deg om det samme. Men jeg vil si at det ikke er noen forskjell ut fra bare kjønn. Du kommer uansett til å tilpasse oppdragelsen etter personligheten til barnet ditt. Jeg tror det beste vi kan gjøre er å ha minst mulig forventninger om hvordan barna skal bli bare fordi de er det og det kjønnet. 2
Mafalda Skrevet 15. september 2014 #3 Skrevet 15. september 2014 Min erfaring er at kjønn er veldig underordnet personlighet. Og da er det jo alltid mye nytt med hvert barn uansett Jeg ville ikke bekymret meg i det hele tatt, dette går av seg selv når det nye barnet har kommet. Etter ca to dager er du proff jentemamma, garantert! 1
Gjest Magdalene Skrevet 15. september 2014 #4 Skrevet 15. september 2014 Her var det omvendt. Nå er ikke minsten blitt mer enn to år, men så langt er det hvertfall ingen forskjell på hvordan det er å oppdra dem. Mulig det blir litt annerledes når de blir tenåringer, men innen den tid er man jo så trent i rollen 😉
AnonymBruker Skrevet 15. september 2014 #5 Skrevet 15. september 2014 Har hørt at jentebabyer skal mates dobbelt så ofte, de vil bare sove i vogna, og de snakker med engang de er født. Utrolig stor forskjell. Anonymous poster hash: e7685...27f 1
Gjest Riskjeks Skrevet 15. september 2014 #6 Skrevet 15. september 2014 Jeg synes ikke det er noen forskjell. Tipper forskjellene kommer først når de blir litt eldre.
SmallTalk Skrevet 15. september 2014 #7 Skrevet 15. september 2014 Den eneste forskjellen jeg har merket er ved bleieskift, men nå er vesla foreløpig kun 4,5 mnd. Jeg måtte klø meg litt i hodet før jeg fant ut hvordan jeg skulle gripe det an ved det første bleieskiftet jeg tok på henne, for det var litt mer å vaske der enn på gutten jeg hadde fra før, men utover dette merker jeg ikke så stor forskjell på henne og broren enda...
Sveva Skrevet 16. september 2014 #8 Skrevet 16. september 2014 Merker ingen forskjell foreløpig! Har to små, en av hvert "slag" :-) Personlighet er overordnet kjønn, som Mafalda skrev :-)
AnonymBruker Skrevet 16. september 2014 #9 Skrevet 16. september 2014 Har en av hvert kjøtt, gutt 8 år, jente 4 år. Vanskelig å si hva som er kjønn og hva som er personlighet, mesteparten er vel personlighet, men vil si at det som vi merker forskjell på er at hun bryr seg om hva hun skal ha på seg av klær, det har hun gjort siden hun var 2 år, han er likegyldig fortsatt. Hun kan sitte å sysle med småting som perler, øve på bokstaver, tegning og fargelegging i timesvis, han er en relativt rolig gutt, men klarte aldri å konsentrere seg særlig lenge om slike ting, og var lite interessert da han var på samme alder. De sier jenter er mer modne når de begynner på skolen, og det tror jeg på når jeg ser på utviklingen hos mine to selv om kun gutten går på skolen. Du kommer raskt inn i det å være jentemamma, det ville jeg ikke bekymret meg for :-). Anonymous poster hash: 332dc...d29 1
AnonymBruker Skrevet 16. september 2014 #10 Skrevet 16. september 2014 Jeg innbiller meg at det er en viss forskjell. Mamma sier hvertfall det, hun har to av hver..Hun mener det er stor forskjell, og er glad hun fikk være med i "begge verdener":) Jeg har kun en datter på 2år, og jeg tror det er litt bra at jeg fikk jente først. Jeg har nemlig gått i den typiske 1.gangsmamma-"fellen"...hehe! Jeg er ganske så hønemor, og jeg "hjelper" henne nok litt for mye. Jeg tror det er enda viktigere for gutter å få bli litt tøff og robust, og kanskje slippe pappaen enda mer til. Jeg merker hvertfall at jeg er mer bekymret for å "gjøre feil" med en evt sønn. Det er jo en framtidig mann det er snakk om! Anonymous poster hash: 48a6d...7e8
absinthia Skrevet 16. september 2014 #11 Skrevet 16. september 2014 Jeg har tre gutter og en jente, samt jobber med barn. I de fleste tilfeller vil jeg si at gutter er lettere å avlede og trenger bedre plass og takhøyde for å være fysiske, mens jenter har en viss tendens til å være staere - uten at dette er noen regel - bare en tendens. Barn viser deg uansett hvordan de trenger å bli oppdratt gjennom personligheten sin og det de markerer at de har behov for. Jenter trenger også å herje og gutter har bare godt av å sitte stille og perle med glitterperler, når de vil.
Ava Mae Skrevet 17. september 2014 Forfatter #12 Skrevet 17. september 2014 Tusen takk til alle dere som har svart Jeg ser jo nå at jeg ordla meg litt teit for jeg skjønner jo at man ikke merker forskjell på kjønn når de er babyer, jeg siktet nok mer til barn som er i den alderen sønnen vår er i nå. Han er en rolig og forsiktig gutt, går aldri lagt unna oss og aller helst skal han ha en hånd å holde i når nye ting skal utforskes. Slik sett er han kanskje ingen "typisk" gutt, men når det gjelder leker så er biler og brio-tog det eneste som gjelder. Han er ikke spesielt glad i å tegne men plastelina kan han pusle lenge med. Jeg kjøpte perler for en liten stund siden og han vil ofte og gjerne perle, men perle for hans del betyr å helle alle perlene på et stort brett for å kjøre biler og gravemaskiner i dem Men det er nok som dere sier, mye avhenger nok av barnas personlighet også
Susan Sto Helit Skrevet 17. september 2014 #13 Skrevet 17. september 2014 Jeg har to gutter. En av den rolige, forsiktige typen, som aldri går langt fra oss, og som kan sitte lenge med perler og puslespill. Og en av den typen som spinner rundt, stikker av og sparker ball i stua. Begge er racere på å bygge lego da, og da kan de bygge, leke og være rolige sammen i timesvis... Når jeg fikk gutt nr to trodde jeg at jeg fikk en til av samme type som jeg hadde. Men der tok jeg veldig feil! Jeg tror også kjønn er veldig underordnet personlighet.
AnonymBruker Skrevet 17. september 2014 #14 Skrevet 17. september 2014 Jeg er veldig bevisst på å lære sønnen min å samarbeide og dele, mens jeg fokuserer på å lære datteren min å være litt tøff og stå for egne valg. Jeg jobber i bhg og ser hele dagen hvor forskjellig små jenter og gutter er. De krever litt forskjellige ting.Anonymous poster hash: 1495a...fe6
absinthia Skrevet 17. september 2014 #15 Skrevet 17. september 2014 Jeg er veldig bevisst på å lære sønnen min å samarbeide og dele, mens jeg fokuserer på å lære datteren min å være litt tøff og stå for egne valg. Jeg jobber i bhg og ser hele dagen hvor forskjellig små jenter og gutter er. De krever litt forskjellige ting.Anonymous poster hash: 1495a...fe6 tja... men dette er igjen mer avhengig av personlighet. Med mine to eldste var det gutten som trengte å bli litt tøff i trynet og jenta som trengte å lære samarbeid og deling. Da gutten som egentlig var en skikkelig gutteaktig type ble mobbet av noen bøller i nabolaget, sendte vi alltid med ham lillesøsteren ut, når de skulle leke,fordi de hadde rimelig bra respekt for henne og turte ikke gjøre noe som kunne få henne til å sette sitt " onde øye" på dem. - Veldig bestemt ung dame!
AnonymBruker Skrevet 17. september 2014 #16 Skrevet 17. september 2014 Jeg tror vel det er større forskjeller fra barn til barn enn det er på kjønn? Selv om man er mamma til 3 gutter, så er det gjerne 3 helt forskjellige personligheter og måter man må gjøre det på. Jeg har selv bare en jente. Men i personlighet er hun klin lik min søsters gutt, selv om det er min søsters jente hun omgås mest med (pga alder). Og vi har hatt de samme utfordringene på min jente og hennes gutt, mens yngstejenta er heeelt annerledes. Anonymous poster hash: b68c8...47f 2
AnonymBruker Skrevet 18. september 2014 #17 Skrevet 18. september 2014 tja... men dette er igjen mer avhengig av personlighet. Med mine to eldste var det gutten som trengte å bli litt tøff i trynet og jenta som trengte å lære samarbeid og deling. Da gutten som egentlig var en skikkelig gutteaktig type ble mobbet av noen bøller i nabolaget, sendte vi alltid med ham lillesøsteren ut, når de skulle leke,fordi de hadde rimelig bra respekt for henne og turte ikke gjøre noe som kunne få henne til å sette sitt " onde øye" på dem. - Veldig bestemt ung dame! Selvfølgelig finnes det unntak, men jeg har etter mange år i barnehage registrert en gruppefirskjell mellom jentene og guttene. Selv om ikke alle barn passer steriotypen...Anonymous poster hash: 1495a...fe6
AnonymBruker Skrevet 18. september 2014 #18 Skrevet 18. september 2014 Det tar du som det kommer. Akkurat som du gjorde med førstemann. Det er ikke noe en kan lese seg opp til.Anonymous poster hash: d71a1...c55
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå