Er jeg en idiot som føler meg dårlig behandlet?

[AnonymBruker]

Jeg sitter her med en følelse av å bli urettferdig behandlet.. Men får rett og slett dårlig samvittighet og føler meg stygg som bryr meg om dette.

Jeg er den mellomste i søskenflokken, eneste jente. Jeg og min yngre bror er nærmest hverandre i alder, og har alltid hatt et nært forhold. Han er min beste venn.

Mine foreldre har som den største selvfølge spandert lappen på begge mine brødre. Jeg flyttet ut som 17 åring og har jobbet siden jeg var 15. Er idag 22 og bor litt landlig til med min samboer (som sliter ræven av seg med å kjøre meg hit og dit hele tiden.)

Begge mine brødre har bodd hjemme så lenge de kan og har ikke vært særlig flinke til å jobbe. Min yngre bror er snart 20,men aldri betalt en regning selv. Nå har han fått seg en jobb som han er veldig flink i, og pga litt avstand fra hjem til jobb fikk han en ganske så dyr bil, fordi han såklart måtte ha en måte å komme seg på jobb på. Dette betalte han ingenting for selv, og skal heller ikke gi noe tilbake selv om han nå jobber.

Jeg jobber mye lengre unna enn han og må mase på folk hver dag for å få skyss. Er jeg alene hjemme sitter jeg ofte å bare stirrer om ingen kan hente meg etc. Bor et sted hvor det ikke går noen busser.

Jeg tjener helt ok, det vil si nok til at det går akkurat rundt. Tør aldri å spørre om å låne penger, for da får jeg kjeft. Og det jeg sparer ender jeg alltid med å måtte ta ut igjen. Har ingen gjeld og betalt alle mine regninger selv siden jeg var 15.

Uff.det jeg vil frem til er: er det riktig at jeg som "den flinke" ikke skal få noe hjelp? Er det riktig å ha 3 barn, men kun hjelpe 2 av dem med slike ting som lappen og bil? Og når de i tillegg ikke har betalt noe selv eller vært flinke til å jobbe?

Jeg har aldri nevnt dette til mine foreldre. Og jeg er ikke sjalu på min bror direkte, for jeg unner han alt det beste i hele verden. Men jeg syns kanskje at mine foreldre driver litt forskjellsbehandling her? Eller er jeg helt idiot?

Anonymous poster hash: c5ae5...429

[AnonymBruker]

Du er en idiot som ikek spør dine foreldre på en hyggelig måte om de ikke kan sponse lappen på deg. Dropp mas om forskjellsbehandling, men bare spør på en normal måte.

Kanskje de ser på deg som så selvstendig at du aldri har villet ha noe fra dem.

Anonymous poster hash: d8d47...38a

[umwar]

Jeg ville spurt, du taper ikke noe på det Men det er mange som har den tanken at lappen sponses i alderen 18-19 da det er relativt naturlig å ta den. Har flere venner som har brent seg på den, og når de vil ha lappen sponset i 25-årsalderen får de nei.

[AnonymBruker]

Jeg har hentet mye om at jeg gjerne vil ha den. Forteller dem ofte at jeg hater å være avhengig av andre. Fikk et spørsmål en gang om jeg ikke snart skulle tenke på å begynne på lappen. Da jeg fortalte at jeg har så dårlig råd at jeg kun får ting til å gå rundt og ikke noe mer bare nikket de og begynte å snakke om noe annet. De vet at jeg og samboer har mye dårlig råd og at jeg ikke får til å spare til dette selv. Men når jeg gir så mange hint og de vet om min situasjon vil jeg da ikke mase enda mer om hjelp?

Anonymous poster hash: c5ae5...429

[AnonymBruker]

Jeg sitter her med en følelse av å bli urettferdig behandlet.. Men får rett og slett dårlig samvittighet og føler meg stygg som bryr meg om dette.

Jeg er den mellomste i søskenflokken, eneste jente. Jeg og min yngre bror er nærmest hverandre i alder, og har alltid hatt et nært forhold. Han er min beste venn.

Mine foreldre har som den største selvfølge spandert lappen på begge mine brødre. Jeg flyttet ut som 17 åring og har jobbet siden jeg var 15. Er idag 22 og bor litt landlig til med min samboer (som sliter ræven av seg med å kjøre meg hit og dit hele tiden.)

Begge mine brødre har bodd hjemme så lenge de kan og har ikke vært særlig flinke til å jobbe. Min yngre bror er snart 20,men aldri betalt en regning selv. Nå har han fått seg en jobb som han er veldig flink i, og pga litt avstand fra hjem til jobb fikk han en ganske så dyr bil, fordi han såklart måtte ha en måte å komme seg på jobb på. Dette betalte han ingenting for selv, og skal heller ikke gi noe tilbake selv om han nå jobber.

Jeg jobber mye lengre unna enn han og må mase på folk hver dag for å få skyss. Er jeg alene hjemme sitter jeg ofte å bare stirrer om ingen kan hente meg etc. Bor et sted hvor det ikke går noen busser.

Jeg tjener helt ok, det vil si nok til at det går akkurat rundt. Tør aldri å spørre om å låne penger, for da får jeg kjeft. Og det jeg sparer ender jeg alltid med å måtte ta ut igjen. Har ingen gjeld og betalt alle mine regninger selv siden jeg var 15.

Uff.det jeg vil frem til er: er det riktig at jeg som "den flinke" ikke skal få noe hjelp? Er det riktig å ha 3 barn, men kun hjelpe 2 av dem med slike ting som lappen og bil? Og når de i tillegg ikke har betalt noe selv eller vært flinke til å jobbe?

Jeg har aldri nevnt dette til mine foreldre. Og jeg er ikke sjalu på min bror direkte, for jeg unner han alt det beste i hele verden. Men jeg syns kanskje at mine foreldre driver litt forskjellsbehandling her? Eller er jeg helt idiot?

Anonymous poster hash: c5ae5...429

Selvfølgelig burde de hjelpe dere alle tre. Men jeg tror dette har skjedd fordi du flyttet tidlig ut hjemmefra mens de antagelig bodde hjemme når de fikk lappen av dine foreldre.

Det er ikke sikkert de har tenkt over det en gang siden de sikkert tenker at du klarer deg selv. Jeg hadde snakket med dem om dette, uten å si noe om at du synes det er urettferdig. Be heller om hjelp til lappen og si at siden de hjalp de andre to, håper du at de kan hjelpe deg også. Jeg tror det er en bedre fremgangsmåte enn å angripe dem med at du føler deg dårlig behandlet. Be om hjelp, jeg er sikker på at de vil hjelpe deg også.

Anonymous poster hash: 096b5...e0e

[AnonymBruker]

Jeg har hentet mye om at jeg gjerne vil ha den. Forteller dem ofte at jeg hater å være avhengig av andre. Fikk et spørsmål en gang om jeg ikke snart skulle tenke på å begynne på lappen. Da jeg fortalte at jeg har så dårlig råd at jeg kun får ting til å gå rundt og ikke noe mer bare nikket de og begynte å snakke om noe annet. De vet at jeg og samboer har mye dårlig råd og at jeg ikke får til å spare til dette selv. Men når jeg gir så mange hint og de vet om min situasjon vil jeg da ikke mase enda mer om hjelp?

Anonymous poster hash: c5ae5...429

Slutt å hint... Spør rett ut, på en pen måte om de vil hjelpe deg.

Anonymous poster hash: 096b5...e0e

[AnonymBruker]

Jeg ville ha lappen sponset som 18 åring selv. Men fikk det ikke. Har fortalt dem hvor mye jeg sliter med å komme meg hit og dit. Og at jeg har mye dårlig råd. De gangene jeg har spurt om en 1000 lapp begynner de nesten å grine og jeg må betale tilbake med en gang. Mens mine brødre får påspandert både førerkort og bil + at de får mye penger til Alt, og de må ikke gi noe tilbake. Som 17 åring tok jeg et år i utlandet. Jeg betalte alt dette selv. Over 60 000 kroner. Var aldri et spørsmål om de skulle hjelpe meg med dette heller.

Anonymous poster hash: c5ae5...429

[AnonymBruker]

Barn nummer to i en søskenflokk på tre, er ofte barn som blir litt "glemt". Du er ikke den enste som havner i denne klemma, om det er noen trøst!

Fins forskning på dette med barn nr. To av tre blir glemt, og blir "snille, stille barn".

Anonymous poster hash: 19d8d...06a

[AnonymBruker]

Jeg har aldri nevnt til dem at jeg føler meg dårlig behandlet. Men jeg har jo fortalt dem hvor utrolig lyst jeg har på lappen og hvor dårlig råd jeg har. Jeg har fortalt dem at jeg ikke har noen mulighet til å spare eller betale for dette selv. Forstår dem ikke det hintet så må det jo være noe galt? Jeg bor langt oppi fjellet og må gå i sikkert 2 timer om jeg skal komme meg til byen. Er totalt avhengig av andre og har ofte fortalt mine foreldre at dette er noe jeg er dritt lei. Men fortsatt ingen respons. Mine brødre spurte foresten aldri om lappen. Mamma bestilte kjøretime til min bror og overrasket han med det. For det var jo en selvfølge at han skulle få lappen.

Jeg betalte også med lappen + moped selv for mine konfirmasjonspenger . Mens mine brødre fikk dette påspandert også. Brukte pengene på annet tull.

Det er ikke slik at mine foreldre tror jeg har god råd og klarer meg godt. Noen måneder hender det vi er blakke før lønning også. Da har de kanskje hjulpet oss med litt mat. Jeg bor for meg selv og sliter ofte. Men betaler alltid regningene mine først. Min bror på over 30 med 3 barn får fortsatt hjelp med bensinpriser, men han jobber mer enn meg og har gjeld til langt oppetter ørene.

Anonymous poster hash: c5ae5...429

[AnonymBruker]

Dritten i midten, er vanlig dessverre

Anonymous poster hash: 21a13...3c4

[Gjest celine]

Spør dem rett ut, hvorfor de spanderer lappen på gutta, men ikke deg Noen ganger må det klar tale til, og ikke bare små hint.

[AnonymBruker]

Får vel bare innse at jeg er dritten i midten da. Men får jeg barn selv 3,2 eller 5.så skal jeg ihvertfall gi dem alt likt. Spesielt "store" ting som lappen, bil etc. Jeg var med min bror å så på bilen hans her om dagen og gledet meg med han, han var jo så stolt. Og jeg unner han virkelig alt. Vi har alltid vært gode venner og jeg kunne gjort alt for han. Vil ikke at han skal tro det er han jeg er sjalu på. Syns bare at mine foreldre gjør dette feil. De er foresten skilt, så er ikke så lett å sette seg ned med de begge. Men de prater sammen og vet begge hvor dårlig råd jeg har.

Anonymous poster hash: c5ae5...429

[AnonymBruker]

Jeg ville ha lappen sponset som 18 åring selv. Men fikk det ikke. Har fortalt dem hvor mye jeg sliter med å komme meg hit og dit. Og at jeg har mye dårlig råd. De gangene jeg har spurt om en 1000 lapp begynner de nesten å grine og jeg må betale tilbake med en gang. Mens mine brødre får påspandert både førerkort og bil + at de får mye penger til Alt, og de må ikke gi noe tilbake. Som 17 åring tok jeg et år i utlandet. Jeg betalte alt dette selv. Over 60 000 kroner. Var aldri et spørsmål om de skulle hjelpe meg med dette heller.

Anonymous poster hash: c5ae5...429

Dette er foresten meg. TS

Anonymous poster hash: c5ae5...429

[AnonymBruker]

Er dette virkelig normalt? Flere som har opplevd det samme som er i midten? Noen foreldre her som føler seg truffet og behandler sitt mellomste barn slik?

Anonymous poster hash: c5ae5...429

[AnonymBruker]

Barn nummer to i en søskenflokk på tre, er ofte barn som blir litt "glemt". Du er ikke den enste som havner i denne klemma, om det er noen trøst!

Fins forskning på dette med barn nr. To av tre blir glemt, og blir "snille, stille barn".

Anonymous poster hash: 19d8d...06a

Link???

For de fleste midterste barn jeg kjenner, er adskillig mer utadvendte enn sine søsken.

Anonymous poster hash: d8d47...38a

[AnonymBruker]

Link???

For de fleste midterste barn jeg kjenner, er adskillig mer utadvendte enn sine søsken.

Anonymous poster hash: d8d47...38a

Jeg, ts, er veldig utadvendt også. Så absolutt ikke spille av meg.

Anonymous poster hash: c5ae5...429

[umwar]

Er dette virkelig normalt? Flere som har opplevd det samme som er i midten? Noen foreldre her som føler seg truffet og behandler sitt mellomste barn slik?

Anonymous poster hash: c5ae5...429

Dritten i midten er dessverre en ganske reell ting. Middelbarn-syndromet osv. Google får opp en god del artikler om det.

[AnonymBruker]

Jeg blir så provosert av slik åpenbar forskjellsbehandling! Greit at TS klarer seg bedre enn brødrene, men når hun også trenger økonomisk hjelp, burde de ha stilt opp for lengst! Syns det er pinlig på vegne av dem sånn som de holder på. Så klart de har skjønt at TS trenger hjelp, de bare håper at hun er for beskjeden til å kreve den (noe som jo stemmer) og at de derfor skal slippe unna.

Jeg er selv yngst i flokken og har fått minst hjelp pga jeg har tatt mer fornuftige valg. Men sånne ting som lappen og andre store ting, der har vi alle fått hjelp. Og jeg vet at mine foreldre vil stå klar til å hjelpe meg hvis det trengs.

Ta en prat med foreldrene dine, TS. Spør om de kan hjelpe deg med lappen. Hvis de prøver å sno seg unna, spør hvorfor brødrene dine får hjelp og ikke du. Hvis de fortsatt er motvillige, må du sette hardt mot hardt. Fortell dem at de er helt urimelige og urettferdige, og om de ikke bryr seg like mye om deg som brødrene dine. Få gjerne med deg andre familiemedlemmer (brødrene dine, tanter, onkler eller besteforeldre) dersom de fortsatt velger å stenge deg ute på den måten. Du fortjener så mye bedre!

Anonymous poster hash: 6d255...056

[ViljaH]

"Hei mamma og pappa! Ettersom dere betalte sertifikat for begge de to andre barna deres, hva med å gjøre det samme for meg? Jeg hadde virkelig hatt bruk for det, og har ikke råd selv."

[Gjest Sansol]

Høres bedritent ut. Sånn som situasjonen er nå, at de ikke ta hint, så synes jeg du skal spørre dem rett ut jeg.