Hvorfor er jeg sånn? Hjelp.

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med verdens beste kjæreste. Han viser tydelig at han elsker meg, han snakker ofte om fremtiden vår, sier at jeg er den eneste han vil ha og at han vil bli gammel med meg.

Så til problemet: Meg. Jeg er helt hysterisk redd for å miste han, noe som resulterer i at jeg ikke klarer å i det hele tatt håndtere ting som f.eks. at han skal på teambuilding tur med jobben til utlandet i 4 dager, eller at han skal på forestilling med jobben en helg og må overnatte på hotell. Følelsen jeg får kan ganske godt beskrives som kjærlighetssorg og panikk. Tanken på turene får meg til å gråte, jeg blir veldig distrahert og får dermed problemer med å holde følge på skolen (jeg studerer), jeg får ikke sove og jeg vet bokstavelig talt ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Dette går ikke så veldig utover kjæresten min. Jeg er flink til å kontrollere det, så han ikke skal lide for min idioti. Han vet jeg reagerer som jeg gjør, og er veldig forståelsesfull selvom jeg ikke selv vet hvorfor jeg reagerer på denne måten. Han spør som regel alltid også om han skal droppe å bli med, men jeg ber han dra likevel fordi jeg ikke vil at min ekstremt idiotiske reaksjon skal ødelegge noe for han. Problemet er at det ødelegger mye for meg selv.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg blir så hysterisk. Han har aldri gitt meg noen grunn for at jeg ikke skulle stole på han, så det er jo tydelig at problemet ligger hos meg personlig. Har heller aldri vært borti utroskap før, så jeg har jo vært veldig heldig sånn sett. Så hvorfor blir jeg da slik? Hvordan kan jeg finne ut av dette, eller eventuelt hvordan kan jeg lære meg å håndtere dette så jeg ikke blir hysterisk? Nå er det ikke lenge igjen til hans neste helgetur, og uka etter der igjen blir det enda en tur. Jeg orker ikke sitte hjemme helt lammet av sorg nok en gang.

Anonymous poster hash: a6aad...f87

[AnonymBruker]

Skulle jo trudd at det var tidligere erfaringer som var årsaken til dette, aldri hatt noen nær deg som har brutt tilliten din?

Anonymous poster hash: 696af...f4d

[Snøugla]

Hvordan er forholdet ditt til dine foreldre?

[AnonymBruker]

Fordi du har blitt forlatt av noen tidligere i livet og ikke har fått hjelp.

Har du skilte eller døde foreldre, døde besteforeldre? Andre?

Få en henvisning til psykolog.

Anonymous poster hash: b403d...9ac

[AnonymBruker]

Skulle jo trudd at det var tidligere erfaringer som var årsaken til dette, aldri hatt noen nær deg som har brutt tilliten din?

Anonymous poster hash: 696af...f4d

Nei, ikke noe som jeg kan komme på nå i alle fall.

Hvordan er forholdet ditt til dine foreldre?

Jeg har et veldig godt forhold til både mamma og pappa. Drar ofte på turer med mamma, og besøker pappa ganske ofte. Er oppvokst med skilte foreldre.

Fordi du har blitt forlatt av noen tidligere i livet og ikke har fått hjelp.

Har du skilte eller døde foreldre, døde besteforeldre? Andre?

Få en henvisning til psykolog.

Anonymous poster hash: b403d...9ac

Har vært hos psykolog og jeg får ingenting ut av det, hverken på det ene eller det andre feltet. Jeg har ikke blitt forlatt nei. Bestevenninna mi døde i starten av tyveårene, men hvorfor skal det ha noe med dette å gjøre?

Anonymous poster hash: a6aad...f87

[AnonymBruker]

Glemte å legge til: Jeg var sånn her før bestevenninna mi døde også, derfor jeg ikke helt vet hvorfor det skal ha noe å si.

Anonymous poster hash: a6aad...f87

[Eplemos]

Hva er du redd for skal skje når han drar? At han er utro eller noe annet?

[AnonymBruker]

Hva er du redd for skal skje når han drar? At han er utro eller noe annet?

Jeg vet egentlig ikke, men de fleste tankene/scenarioene jeg får for meg som jeg prøver å ignorere er at han faller for noen andre, finner andre mer attraktive enn meg osv, finner ut at han har det bedre uten meg og at han heller vil være "fri", at noen andre prøver seg på han/kysser han - hvordan han vil reagere. Det er helt tullete, jeg vet det.

Likevel så vet jeg jo at han kun vil ha meg, at han vil bli gammel med meg og ikke har noen interesse for noe annet. Jeg blir så forvirret over hvorfor jeg er sånn her.

Anonymous poster hash: a6aad...f87

[Eplemos]

Høres ut som du har litt dårlig selvtillit... Det er jo en grunn til at han er sammen med deg. Og hvis han vil bli gammel med deg så har du vel at han ser etter i en kjæreste. Om dette har pågått lenge bør du nok få mer hjelp enn Kg kan komme med...

[AnonymBruker]

Høres ut som du har litt dårlig selvtillit... Det er jo en grunn til at han er sammen med deg. Og hvis han vil bli gammel med deg så har du vel at han ser etter i en kjæreste. Om dette har pågått lenge bør du nok få mer hjelp enn Kg kan komme med...

Jeg vet jo at KG ikke kan hjelpe meg som sådan. Som sagt ga ikke psykolog meg noe, men jeg har klart å komme meg ut av sosial angst bl.a. på egenhånd, så jeg tenkte at om jeg fikk noen innspill til hvorfor jeg reagerer sånn eller hvordan håndtere det/jobbe med det, så kan jeg finne ut av resten selv - som jeg gjorde med den sosiale angsten.

Det er godt mulig jeg har dårlig selvtillit, men jeg føler ikke det selv? Selvfølelse kanskje. Jeg vet ikke, frustrerende.

Anonymous poster hash: a6aad...f87

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen?

Anonymous poster hash: 696af...f4d

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen?

Anonymous poster hash: 696af...f4d

Mellom 3-4 år.

Anonymous poster hash: a6aad...f87

[Snøugla]

synes du at du er bra nok for kjæresten din? (seriøst spørsmål, ikke frekt ment)

[AnonymBruker]

synes du at du er bra nok for kjæresten din? (seriøst spørsmål, ikke frekt ment)

Jeg er redd for å ikke være bra nok hvertfall.

Anonymous poster hash: a6aad...f87

[AnonymBruker]

Dette er ikke normalt

Anonymous poster hash: 3d5ef...c33

[Snøugla]

Jeg er redd for å ikke være bra nok hvertfall.

Anonymous poster hash: a6aad...f87

hvorfor er du ikke bra nok, synes du?

[AnonymBruker]

Hvilke tanker har du om andre menn? Synes du noen er kjekke, interessante, og derfor er redd for at typen tenker sånn om andre jenter?

Når folk er veldig sjalu, ønsker å kontrollere, redd for å forlates, er mistenksomme, urolige e.l. pleier det ofte å enten være fordi de vet hvilke tanker og følelser de selv har om folk av motsatt kjønn og antar at partneren kan ha de samme (både ganske uskyldig, men ubehagelig for partner å vite, eller at man rett og slett er ikke-fysisk-utro..) eller fordi at de har blitt sviktet før, en eks har vært utro, folk har forsvunnet fra ens livet.

Anonymous poster hash: 3af61...5a6

[AnonymBruker]

Dette er ikke normalt

Anonymous poster hash: 3d5ef...c33

Vet jeg vel. Har ikke skrevet noe sted at det er normalt heller!

hvorfor er du ikke bra nok, synes du?

Vet ærlig talt ikke. Kanskje jeg ikke er pen nok, interessant nok, smart nok eller noe annet. Jeg har egentlig ingen spesifikke tanker rundt dette, ikke for øyeblikket hvertfall.

Hvilke tanker har du om andre menn? Synes du noen er kjekke, interessante, og derfor er redd for at typen tenker sånn om andre jenter?

Når folk er veldig sjalu, ønsker å kontrollere, redd for å forlates, er mistenksomme, urolige e.l. pleier det ofte å enten være fordi de vet hvilke tanker og følelser de selv har om folk av motsatt kjønn og antar at partneren kan ha de samme (både ganske uskyldig, men ubehagelig for partner å vite, eller at man rett og slett er ikke-fysisk-utro..) eller fordi at de har blitt sviktet før, en eks har vært utro, folk har forsvunnet fra ens livet.

Anonymous poster hash: 3af61...5a6

Ingen, jeg har absolutt ingen slike tanker om andre enn kjæresten min. Jeg er demiseksuell, altså tiltrekkes jeg kun av den personen jeg har et sterkt bånd til og elsker. Andre menn finnes ikke interessante på den måten, uansett hvordan de ser ut eller hvordan de er. Jeg vet dog at dette er sjeldent og at det ikke er sånn for kjæresten (mest sannsynlig i alle fall), men det burde ikke ha noe å si så lenge han er trofast mot meg, og det er han jo.

Jeg føler meg som den værste psycho-bitchen når jeg blir som det her. Jeeeez, hva feiler det meg!

Anonymous poster hash: a6aad...f87

[AnonymBruker]

Jeg er demiseksuell, altså tiltrekkes jeg kun av den personen jeg har et sterkt bånd til og elsker.

Da er du som meg.

Hm.. Snakker dere samme kjærlighetsspråk? For meg er det viktig med kvalitetstid og fysisk berøring. De andre tre språkene er tjenester, gaver og ord.

For meg er ord bare ord, ting må vises i handling..

Gir deg han bekreftelse, så du er trygg på at det er bare deg han vil ha, og at han virkelig elsker deg?

Har du stort sett hatt noen rundt deg hele tiden? En kjæreste, eller noen andre? Kanskje du er for avhengig av han? Og ikke helt takler å være alene?

Anonymous poster hash: 3af61...5a6

[AnonymBruker]

Gir deg han bekreftelse, så du er trygg på at det er bare deg han vil ha, og at han virkelig elsker deg?

Nevermind. Jeg leste ikke første innlegg godt nok.

Anonymous poster hash: 3af61...5a6