Sint liten gutt.. :(

[AnonymBruker]

Vi har altså et problem med vår eldste sønn på 4,5 år. Han har et enormt temperament, og kan eksplodere for de minste ting bare han plages eller ting går imot han.

Han skriker, roper, ødelegger ting, slår, kaller, truer, +++

Jeg må være ærlig å inrømme at livet hans har vel vært utfordrende.. Når han ble født tok det ganske lang tid før jeg klarte knytte meg ordentlig til han. Han skrek masse, og morsinstibktet slo ikke inn før ca 6mnd.. Fra da var ting ganske bra til ca 2,5 år. Da ble jeg gravid igjen og vi flyttet til nytt hus. Faren pusset opp masse og var lite tilstede. Forholdet mellom meg og faren ble anstrengt og vanskelig, og like før 3år ble lillebroren født. Etter lillebror ble født ble han mer sint, men lot dette kun gå ut over meg og faren (ikke broren).

Han har fra han var baby hatt et stort sinne, og i 3års alderen måtte vi foreldre faktisk holde han fysisk fast når han fikk sine sinneutbrudd slik at han ikke skulle skade seg selv, andre eller inventaret..(!!)

Ved ca 3,5 år gammel, var faren utro mot meg, slik at jeg og barna flyttet ut. Dette er et svart hull for meg, og må inrømme at jeg var fornøyd bare jeg fikk mat i barna, lagt de, og klarte og holde hodet over vannet i denne tide ...

Tiden gikk, og etter ca 6mnd fant jeg og faren tilbake til hverandre igjen. Vi flyttet sammen da til vårt felles hus, og ting har blitt roligere og bedre.

MEN han hører ikke etter når vi pratet til han. Hver beskjed må gis 10 ganger, og vi må heve stemmen og nesten bli sint for å få han til å høre etter!!

Han er veldig gla i lillebroren sin, men er "på" han med en gang han kjeder seg. Han plager han og provosere han, og slutter ikke før vi tar han fysisk vekk!

Og dette sliter på oss som foreldre.. Det er ofte vi må heve stemmen, og det er myyyye krangling (spesielt mellom faren og han). Han er veldig mammadalt, og dette skjønner eg litt pga all kranglinga som er med faren.

Men hva gjør vi for å stoppe denne trenden? Hvor begynner vi? Hva et første steg?

Jeg har ofte vont i mammahjerte mitt når han har sovnet pga jeg vet han ikke har det noe godt inne i seg pga all kranglinga..

I Bhg er det også ofte konflikter med de andre barna. Plutselig utagering som personalet ikke klarer å sentralen til.. Men samtidig er han Veldig sosial av seg, og liker å være med andre barn, men helst vil han bestemme og styre leken selv bare han. Dette fører jo til mange konflikter også med andre barn, og jeg er utrolig redd for at han skal bli enten utstøtt eller en bølle..

Noen tips, råd, erfaringer???

Hilsen frustrert mamma!

Anonymous poster hash: 82749...515

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn som hadde et fryktelig sinne som liten. Da han var rundt 3-4 år tok jeg kontakt med PP tjenesten og fikk oppfølging av en dame over tid. Ting ble bedre, da jeg lærte hvordan jeg skulle takle sinnet hans. Anbefaler deg å kontakte dem.

Dette er ganske mange år siden, så husker ikke om det var igjennom barnehagen,lege eller helsesøster jeg gjordet det, men snakk med de på barnehagen, så vet nok de hvem du må gå igjennom får å få tak i PP tjenesten.

Anonymous poster hash: c614f...b2a

[Gjest Magdalene]

At dere må si i fra 10 ganger, og at han er veldig på lillebror når har kjeder seg, er absolutt normalt!

At han blir så sint derimot, det tror jeg at jeg ville søkt hjelp til, slik at han kan lære seg andre måter å reagere på. For det er absolutt lov til å bli sint.

Hvordan er du og mannen når dere er sinte?

[AnonymBruker]

Jeg har et fosterbarn som også blir kjempesint. Han har hatt en mye verre liv enn din gutt (heldigvis for dere) og har mye frustrasjon og sinne i seg pga ting som skjedde før han kom til oss. Da han kom til oss som 3,5 hadde han veldig lite språk generelt, og nå 4 år senere ligger han langt etter jevnaldringene sine i emosjonell utvikling. Vi fikk han inn på BUP da han var ca 5 år, og det er det lureste vi har gjort. Både han og vi fikk hjelp til å takle alt som hadde skjedd og alle reaksjonene han som for oss voksne virket helt random. Har også hatt kontakt med PPT, men følte ikke at vi ble sett der.. Kan være forskjell fra kommune til kommune.. Hvis dere har en erfaren og fornuftig pedleder i barnehagen, hør med vedkommende. Og viktigst av alt: Skaff han hjelp nå mens han er såpass liten! Det tar mye tid og innsats å komme inn i systemet, så man må bare mase..

Anonymous poster hash: e0373...fa8

[AnonymBruker]

TS her igjen!

Tusen takk for svar!!

Har til tider følt meg som "verdens verste mor" pga jeg ikke vet hvordan jeg skulle ha takket gutten min, så godt å høre at både noe er normalt for alderen, og at sinnet kan man få hjelp til å takle!

Skal snakke med personalet i Bhg og spør litt om tips og råd, og veien videre!

Igjen tusen takk!

Anonymous poster hash: 82749...515