Verden går til helvete

[Gjest supernova_87]

Hva gjør du med kunnskapen om alt det vonde i verden? Jeg vet selvsagt at det er mye positivt også, og at jeg bare burde være mer positiv, og optimistisk og se på den lyse siden av saken. Men jeg synes det er vanskelig å legge fra meg tankene om krig i Midtøsten og krig i Ukraina, og sult i deler av verden, og borgerkriger og ebola, og rasistiske partier, undertrykking og også helt nære ting som mobbing i den lokale skolen, eller at noen blir fryst ut på jobb, eller moren til kompisen min som kommer til å dø snart, selv om hun knapt er fylt 50. Hva gjør jeg med dette?

Hvordan håndterer du alt det vonde i verden? Hvordan takler du å leve uten skylapper på, men samtidig ikke bli opphengt og nedbrutt av alt det vonde?

[AnonymBruker]

Hva gjør du med kunnskapen om alt det vonde i verden? Jeg vet selvsagt at det er mye positivt også, og at jeg bare burde være mer positiv, og optimistisk og se på den lyse siden av saken. Men jeg synes det er vanskelig å legge fra meg tankene om krig i Midtøsten og krig i Ukraina, og sult i deler av verden, og borgerkriger og ebola, og rasistiske partier, undertrykking og også helt nære ting som mobbing i den lokale skolen, eller at noen blir fryst ut på jobb, eller moren til kompisen min som kommer til å dø snart, selv om hun knapt er fylt 50. Hva gjør jeg med dette?

Hvordan håndterer du alt det vonde i verden? Hvordan takler du å leve uten skylapper på, men samtidig ikke bli opphengt og nedbrutt av alt det vonde?

Anbefaler deg å ta dem på. Ikke hele tiden, men man trenger et filter av og til. Hvordan tror du ambulansepersonell klarer å holde ut i jobben sin i år etter år?

Anonymous poster hash: 22635...6a7

[Red-Ruby]

jeg fokuserer på ting jeg har kontroll på og ting jeg kan forandre fremfor situasjoner som er utenfor mine evner. Jeg tror også at jeg har nok å styre med hva som skjer i livet mitt, så egoistisk som det høres ut som..

Saken er, at det er lov å være lei seg uten at det må bety at man ikke "takler" det. Å "takle" det, vil jeg sier å leve normalt oppgående liv til tross for vonde ting. Men å være lei seg, det blir man jo:)

[Gjest supernova_87]

Anbefaler deg å ta dem på. Ikke hele tiden, men man trenger et filter av og til. Hvordan tror du ambulansepersonell klarer å holde ut i jobben sin i år etter år?

Anonymous poster hash: 22635...6a7

Men jeg føler det er så egoistisk å ta dem på! Jeg føler at det minste jeg kan gjøre er å i det minste holde meg oppdatert på nyhetene. Vet ikke helt hvorfor jeg føler det sånn, men det gjør jeg. Og dessuten er det vanskelig å unngå å høre om de vanskelige tingene. Og jeg aner ikke hvordan ambulansepersonell klarer seg. Det er heller ikke enkelthendelser som plager meg, for enkelthendelser kan gå bra på en måte, et barn som er misbrukt kan vokse opp til å få et vakkert liv, men vissheten om at det er ikke 1 barn, det er hundretusenvis, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med den vissheten.

Hvordan tar man på skylapper da? Som sagt jeg føler det er egoistisk ... i tillegg føler jeg det er egoistisk å bli nedbrutt av å vite om alt dette vonde, for det er jo ikke JEG som har det vondt på en måte.

[Gjest supernova_87]

jeg fokuserer på ting jeg har kontroll på og ting jeg kan forandre fremfor situasjoner som er utenfor mine evner. Jeg tror også at jeg har nok å styre med hva som skjer i livet mitt, så egoistisk som det høres ut som..

Saken er, at det er lov å være lei seg uten at det må bety at man ikke "takler" det. Å "takle" det, vil jeg sier å leve normalt oppgående liv til tross for vonde ting. Men å være lei seg, det blir man jo:)

Det vil jeg også gjøre! Men HVORDAN? Hvordan klarer du å ikke tenke på alt dette andre som er utenfor din kontroll?

[Fredrik29]

Hva gjør du med kunnskapen om alt det vonde i verden? Jeg vet selvsagt at det er mye positivt også, og at jeg bare burde være mer positiv, og optimistisk og se på den lyse siden av saken. Men jeg synes det er vanskelig å legge fra meg tankene om krig i Midtøsten og krig i Ukraina, og sult i deler av verden, og borgerkriger og ebola, og rasistiske partier, undertrykking og også helt nære ting som mobbing i den lokale skolen, eller at noen blir fryst ut på jobb, eller moren til kompisen min som kommer til å dø snart, selv om hun knapt er fylt 50. Hva gjør jeg med dette?

Hvordan håndterer du alt det vonde i verden? Hvordan takler du å leve uten skylapper på, men samtidig ikke bli opphengt og nedbrutt av alt det vonde?

Har det på samme måte som deg. Skulle ønske jeg kunne vært litt mer selvsentrert og klart å tatt skylappene på litt oftere. Det er mye jævelskap i verden. Å fokusere på det positive rundt oss og koble av med bøker, trening, kulturopplevelser, musikk og trash-tv er min avkobling :-)

[Gjest rangle]

fokuserer på her og nå, at selv om det ikke teller i alt det store så er det jo samtidig alt som teller for meg og de rundt meg. Og da vil fokuset på de andre tingene bli mindre.

men ja blir litt svimmel av det noen ganger !

Og det er ikke egoistisk å ta på deg skylappene for hvordan hjelper du noen ved å bekymre deg/ stresse?
Hvis du drar litt i det kan det egentlig påvirke de rundt deg negativt.

Men å bli nedbrutt ser jeg ikke på som egoistisk i det hele tatt, selv om det ikke er direkte du som har det vondt så har du empati og da får du også vondt.

Noen ganger stenger jeg det bare ute, later som det ikke er der på en måte.

[Gjest supernova_87]

Har det på samme måte som deg. Skulle ønske jeg kunne vært litt mer selvsentrert og klart å tatt skylappene på litt oftere. Det er mye jævelskap i verden. Å fokusere på det positive rundt oss og koble av med bøker, trening, kulturopplevelser, musikk og trash-tv er min avkobling :-)

Ja, jeg prøver jo som deg å fokusere på det gode i mitt eget liv, og glad-historier jeg kommer over på nettet, og ting venner forteller. Men jeg synes det er så vanskelig å fokusere på de positive tingene. Mer og mer tankevirksomhet blir brukt på å gruble på ting jeg aldri kan gjøre noe med, og det hjelper jo ikke akkurat de som lider heller. Jeg føler jeg ikke har LOV til å fokusere på det positive, og jeg vet heller ikke hvordan jeg skal klare å fokusere på det positive.

[AnonymBruker]

Jeg er nok som deg, tar al det grusomme som skjer litt for mye innover meg. Så på nyheten før i dag, og gråt. Er ikke første gangen det skjer. Jeg ser og på flere dokumentarer om alt det grusomme som skjer i verden. Så gjør jeg litt det jeg kan. Jeg er fadder for en gutt, jeg gir penger til diverse saker. Jeg jobber som frivillig. Så gjør jeg det beste jeg kan, for å være snill mot de rundt meg, og hjelpe de jeg er glad i.

Anonymous poster hash: f6a4d...11f

[Gjest supernova_87]

fokuserer på her og nå, at selv om det ikke teller i alt det store så er det jo samtidig alt som teller for meg og de rundt meg. Og da vil fokuset på de andre tingene bli mindre.

men ja blir litt svimmel av det noen ganger !

Og det er ikke egoistisk å ta på deg skylappene for hvordan hjelper du noen ved å bekymre deg/ stresse?

Hvis du drar litt i det kan det egentlig påvirke de rundt deg negativt.

Men å bli nedbrutt ser jeg ikke på som egoistisk i det hele tatt, selv om det ikke er direkte du som har det vondt så har du empati og da får du også vondt.

Noen ganger stenger jeg det bare ute, later som det ikke er der på en måte.

Ja, nettopp! Hvordan hjelper jeg noen ved å bekymre meg/stresse? Jeg gjør jo ikke det. Men fremdeles har jeg den følelsen/tanken at jeg burde oppdatere meg, og jeg burde tenke på det, være bevisst og vite om det vanskelige som skjer rundt om i verden, selv om det påvirker meg veldig negativt. Jeg føler meg i grunn litt svak som ikke takler det, som ikke klarer å vite samtidig som jeg bare ikke bryr meg.

Hvordan gjør du det når du stenger det ute, later som det ikke er der?

[Gjest supernova_87]

Jeg er nok som deg, tar al det grusomme som skjer litt for mye innover meg. Så på nyheten før i dag, og gråt. Er ikke første gangen det skjer. Jeg ser og på flere dokumentarer om alt det grusomme som skjer i verden. Så gjør jeg litt det jeg kan. Jeg er fadder for en gutt, jeg gir penger til diverse saker. Jeg jobber som frivillig. Så gjør jeg det beste jeg kan, for å være snill mot de rundt meg, og hjelpe de jeg er glad i.

Anonymous poster hash: f6a4d...11f

Ja, det er som at jeg nesten ikke klarer å skille min egen smerte med andre sin smerte. Jeg prøver også å gjøre det jeg kan, men når jeg blir så nedbrutt og sliten, så gjør jo det faktisk at jeg får gjort mindre konstruktivt, så det er i grunn bare latterlig å håndtere dette på den måten jeg gjør.

[AnonymBruker]

Føler også det har vært mye uroligheter dette året. Fikk mitt første barn i vår og i sommer fikk jeg et lite panikkanfall etter flystyrten i Ukraina og den dumme terroradvarselen i Norge. Begynte å tenke: Hvorfor i all verden fikk jeg sønnen min i denne gale verden!?

Anonymous poster hash: c55ce...588

[AnonymBruker]

jeg får litt feelingen av at du kanskje ikke tillater deg selv å ha det bra/ nyte ting ? at du "fortjener" ikke å ha det bra når så mange andre har det vondt. at egentlig burde du lide med dem?

isåfall er det nok dette du bør jobbe med for da vil alltid bekymringene presse på. er ikke sikkert du mener bevisst at du ikke fortjener det, men at det er en litt automatisk mentalitet hos deg ? kanskje

Anonymous poster hash: 3028c...173

[Gjest supernova_87]

jeg får litt feelingen av at du kanskje ikke tillater deg selv å ha det bra/ nyte ting ? at du "fortjener" ikke å ha det bra når så mange andre har det vondt. at egentlig burde du lide med dem?

isåfall er det nok dette du bør jobbe med for da vil alltid bekymringene presse på. er ikke sikkert du mener bevisst at du ikke fortjener det, men at det er en litt automatisk mentalitet hos deg ? kanskje

Anonymous poster hash: 3028c...173

Hm ... Dette var noe å tenke på. Jeg tillater nok meg selv å ha det bra, og nyte ting. Men jeg blir så opphengt i alt det vonde når jeg hører om det. Når jeg leser en nyhetssak om ett eller annet, så er det ikke nok med 1, jeg "skylder" de som har opplevd det vonde det handler om å i det minste oppdatere meg på hva som faktisk har skjedd. Og da går det jo en del tid til å gruble på alt det grusomme som skjer rundt om kring. Ikke at jeg ikke fortjener de gode tingene, jeg får liksom ikke dårlig samvittighet når jeg har det godt! Men jeg klarer ikke å legge fra meg nyheter om vonde saker.

[Gjest supernova_87]

Føler også det har vært mye uroligheter dette året. Fikk mitt første barn i vår og i sommer fikk jeg et lite panikkanfall etter flystyrten i Ukraina og den dumme terroradvarselen i Norge. Begynte å tenke: Hvorfor i all verden fikk jeg sønnen min i denne gale verden!?

Anonymous poster hash: c55ce...588

Jeg ser på barn og jeg misunner dem muligheten til å være opptatt av et så snevert univers. I en periode i starten av livet deres kan du påvirke hvilken virkelighet de vet om, og de trenger ikke å vite om alt det vonde. Jeg skulle ønske jeg også kunne flykte til et sånt sted.

[AnonymBruker]

Ja, nettopp! Hvordan hjelper jeg noen ved å bekymre meg/stresse? Jeg gjør jo ikke det. Men fremdeles har jeg den følelsen/tanken at jeg burde oppdatere meg, og jeg burde tenke på det, være bevisst og vite om det vanskelige som skjer rundt om i verden, selv om det påvirker meg veldig negativt. Jeg føler meg i grunn litt svak som ikke takler det, som ikke klarer å vite samtidig som jeg bare ikke bryr meg.

Hvordan gjør du det når du stenger det ute, later som det ikke er der?

Jeg bruker mye visualisering. ser for meg høye , tykke vegger eller et helt isolert rom der ingenting kommer inn. da ser jeg kun disse veggene og ikke for eks bilder fra nyhetene. dette funker jo best i et kaotisk øyeblikk da for i lengden må man jo føle noe. og når det verste er over da prøver jeg å være helt her og nå. det blir ofte enklere med en annen person til stede(for min del da)

Og for hver gang du klarer å høre om noe fælt som har skjedd en plass uten å grave deg helt ned og nesten gjøre det enda verre så vil det jo bli enklere neste gang.

Hvis det er virkelig ille for deg så måå du jo ikke oppdatere deg sånn, kanskje du trenger litt pause fra alle de inntrykkene? For hvis man skal få med seg alt som skjer overalt, ja da er det jo mye stygt :/

Anonymous poster hash: 3028c...173

[Gjest rangle]

skulle ikke være anonym på de siste innleggene

[Gjest supernova_87]

Jeg bruker mye visualisering. ser for meg høye , tykke vegger eller et helt isolert rom der ingenting kommer inn. da ser jeg kun disse veggene og ikke for eks bilder fra nyhetene. dette funker jo best i et kaotisk øyeblikk da for i lengden må man jo føle noe. og når det verste er over da prøver jeg å være helt her og nå. det blir ofte enklere med en annen person til stede(for min del da)

Og for hver gang du klarer å høre om noe fælt som har skjedd en plass uten å grave deg helt ned og nesten gjøre det enda verre så vil det jo bli enklere neste gang.

Hvis det er virkelig ille for deg så måå du jo ikke oppdatere deg sånn, kanskje du trenger litt pause fra alle de inntrykkene? For hvis man skal få med seg alt som skjer overalt, ja da er det jo mye stygt :/

Anonymous poster hash: 3028c...173

Kanskje jeg skulle prøvd litt sånn visualisering! Takk for at du beskreiv litt hvordan du gjør det!

Og ja, jeg burde nok ikke oppdatere meg sånn, men jeg klarer ikke å slå meg til ro med at det er greit, det er lov for meg å ta på skylappene og fokusere på mine umiddelbare omgivelser. Er ikke det frekt? Er det ikke frekt å si at det er vondt for meg å høre om det som er vondt for deg, og derfor tar jeg på skylappene?

[Gjest Malanthor]

Du har lov å glede deg og more deg selv om det er mange fryktelige ting som skjer i verden.

Du gjør ingen noe godt ved og bryte deg selv helt ned.

Gjør gode ting, gi til veldedige formål, gjør en innsats.

Og vær litt glad for de som ikke er istand til å være det selv.

[Gjest supernova_87]

Du har lov å glede deg og more deg selv om det er mange fryktelige ting som skjer i verden.

Du gjør ingen noe godt ved og bryte deg selv helt ned.

Gjør gode ting, gi til veldedige formål, gjør en innsats.

Og vær litt glad for de som ikke er istand til å være det selv.

Men hvordan klarer jeg å glemme det vonde da?