AnonymBruker Skrevet 14. september 2014 #1 Skrevet 14. september 2014 Mine foreldre er av den gamle sorten, ekteskap skal ikke brytes osv, de har bodd på hvert sitt soverom så fall i 25 år, aldri noen fysiske kjærtegn, fine ord til hverandre, har aldri forstått hvorfor det er de 2, har alltid hvert krangling om den minste ting, og min far har ikke noe han skulle ha sagt, han er liksom en slave i eget hjem, jeg derimot er den strake motsetning, vi koser med hverandre så mye at våre barn blir flaue, etter jeg ble voksen ser jeg hvordan viktig kjærlighet er i et parforhold, selv om jeg tror jeg prøver å ta igjen den kjærligheten jeg ikke fikk selv, kan ikke huske mine foreldre har hatt noen fysisk kjærlig kontakt ( men de må ha hatt det 2 ganger). Bør jeg spørre dem hvorfor det er slik, eller bør jeg anse at dette toget har gått ?Anonymous poster hash: c6980...dcd
AnonymBruker Skrevet 14. september 2014 #2 Skrevet 14. september 2014 Det toget har gått. La det være, og pass dine egne saker. Anonymous poster hash: d84cf...78f 3
AnonymBruker Skrevet 14. september 2014 #3 Skrevet 14. september 2014 De prøver å overleve på sin måte. La det være, de er nok fullstendig klar over at de lever i et kjærlighetsløst eksteskap, men tryggheten ekteskapet gir er kanskje viktigere for dem. Anonymous poster hash: ed410...622 1
AnonymBruker Skrevet 14. september 2014 #4 Skrevet 14. september 2014 Mine foreldre er av den gamle sorten, ekteskap skal ikke brytes osv, de har bodd på hvert sitt soverom så fall i 25 år, aldri noen fysiske kjærtegn, fine ord til hverandre, har aldri forstått hvorfor det er de 2, har alltid hvert krangling om den minste ting, og min far har ikke noe han skulle ha sagt, han er liksom en slave i eget hjem, jeg derimot er den strake motsetning, vi koser med hverandre så mye at våre barn blir flaue, etter jeg ble voksen ser jeg hvordan viktig kjærlighet er i et parforhold, selv om jeg tror jeg prøver å ta igjen den kjærligheten jeg ikke fikk selv, kan ikke huske mine foreldre har hatt noen fysisk kjærlig kontakt ( men de må ha hatt det 2 ganger). Bør jeg spørre dem hvorfor det er slik, eller bør jeg anse at dette toget har gått ?Anonymous poster hash: c6980...dcd Mine besteforeldre har vært sammen i 78 år nå og de sover i samme seng fortsatt, de gjør ting sammen og har full kontroll på hverdagen. Om de har vært lykkelige? Nei. Mine foreldre var sammen i 30 år, forholdet var preget av nærhet og nærkontakt så jeg holdt på å bli kvalm! Om de har vært lykkelige? Ja, de første 10-20 årene og resten av tiden har de ikke vært lykkelige. Så før du regner med at alt vil være superflott og fantastisk, og dere vil leve sammen foralltid med den ungdommelige forelskede gløden, så anbefaler jeg at dere BEGGE jobber med forholdet og finner noe som limer dere sammen. Barn og gifteringer er lim, dere trenger gaffa! Pass på å ikke gå i største feilen av dem alle - rutiner som aldri blir brutt. Anonymous poster hash: 96d6c...418 3
Gjest Violetta Skrevet 14. september 2014 #5 Skrevet 14. september 2014 Det er deres valg, du må ta dine egne.
AnonymBruker Skrevet 14. september 2014 #6 Skrevet 14. september 2014 Tanten og onkelen til min samboer bor sammen for å holde fasaden. De er godt voksne mennesker, barna er også godt voksne. Onkelen må til og med hente kona si hos andre menn noen ganger. Skjønner ikke at de gidder!Anonymous poster hash: 5a926...9b6
AnonymBruker Skrevet 14. september 2014 #7 Skrevet 14. september 2014 Jeg satt veldig pris på at foreldrene mine bodde sammen, selv etter at det ikke var romantiske følelser mellom dem. De holdt familien sammen og vi slapp å bli omreisende barn Anonymous poster hash: 2572e...e56 2
AnonymBruker Skrevet 14. september 2014 #8 Skrevet 14. september 2014 Jeg syns det står respekt av å holde sammen så lenge barna bor hjemme. Ikke krangle hele tiden selvsagt, men samarbeide. Det er mange måter å leve på, ikke døm. Selv om det er vanlig å være skilsmissebarn, kan det være svært opprivende..Anonymous poster hash: b3136...bc7
AnonymBruker Skrevet 14. september 2014 #9 Skrevet 14. september 2014 Mine besteforeldre er helt likedan. Vært gift i ca. 50 år, men hatt hvert sitt soverom så lenge jeg har levd, og det er hvertfall de siste 27 årene.. De er helt ulike på så mange måter og hvordan de endte opp sammen, aner jeg ikke. De deler hus, men det er stort sett det eneste de har til felles. Jeg kunne dog ikke funnet på å spørre de ut om det. Jeg hadde nok mange spørsmål som liten, men tror ikke jeg fikk noe oppklarende svar. Og nå har det toget gått.Anonymous poster hash: 9d7e3...b99
AnonymBruker Skrevet 14. september 2014 #10 Skrevet 14. september 2014 Det toget har gått. De må få leve slik de vil. Anonymous poster hash: ba1e0...a44
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå