7 åring som sparker, slår og oppfører seg ufint

[AnonymBruker]

Har en gutt på snart 7 år som har endret adferd stadig mer etter at han begynte på skolen, 2 klassing i år.

Dette er første gutten min (har ellers jenter), flere sier dette med å slå er vanlig blant gutter, men jeg syns det utvikler seg dårlig.

Hver dag slår han eller sparker meg, døren, veggen eller ulike gjenstander når han blir sint. Han blir raskt sint, det skal ikke mer til enn et feil ord eller noe han ikke vil gjøre. Kanskje det at jeg sier at vi skal ta på bukse og han ikke vil ha på akkurat den, så skriker han til så jeg skvetter, sparker til noe og løper bort.

Uansett hva jeg sier, prøver å lage en positiv setting, foreslår baking, lesing, tur kommer det sukk, stønn eller "mamma er en dritt. bæsj"

Tidligere var han skikkelig mammagutt, veldig snill og en av de barna som ikke trengte noe irettesettelse fordi han var naturlig "høflig". Han gav alltid lekene tilbake til de andre barna, spurte alltid om lov til noe, takket for maten (uten at jeg hadde sagt det). Han var rolig og alt var "enkelt" med han, jeg kjente meg alltid så stolt over han hadde en slik fin opptreden og væremåte.

I første klasse var han minst og jeg fikk tilbakemelding at han kunne ha en "utfordrende" adferd. Han sa selv at han ikke hadde venner og begynte å dytte borti andre, sa til elevene at han spiste søppel, spiste jord i friminuttet osv.

Det virket som om han skulle "tøffe" seg.

Han er veldig sosial da og har flere venner vet jeg, sier at det er det beste han vet, å være med venner og løper ut straks han kommer hjem fra skolen.

Virker som dette har blitt bedre, men jeg har merket meg at han har hatt kul i pannen noen ganger. Når jeg spør sier han at han ikke husker hva som har skjedd. Dette ble tydelig for meg i sist uke, da kom han hjem 2 dager med nyoppståtte kuler i pannen. Han sier at han husker ikke, og at en gutt svingte med en stein og traff ham med et uhell (dette er en gutt med adferdsproblemer som er blitt veldig god venn av min sønn), deretter at han falt i en "felle".

Jeg vet ikke om det har noen sammenheng, men jeg uroer meg for adferden hans som har endret seg slik. Kanskje det er alderen, trass o.l. jeg vet ikke...

Syns bare det er så trist og vondt å oppleve at sønnen min har blitt så sint og aggressiv, og at han alltid er sur og er negativ til alt jeg sier. Det er mest meg sinnet går ut over, det er jeg som er "drittmamma" og alt jeg foreslår er dumt.

Jeg har tatt bort ipad og forsøkt flere metoder, sendt ham på rommet, sagt at når vi skal kose oss sammen skal vi være hyggelige mot hverandre. Han sier først likegyldig at han ikke bryr seg, men blir jo sint og kaller meg igjen drittmamma når jeg holder fast på det jeg har truet med.

Jeg forsøker stort sett å lage en positiv stemning og velger mine kamper. Står i det når vi skal gå ut på noe, for jeg vet at når vi først kommer oss til den "drittaktiviteten" så koser han seg og vi har hyggelige stunder sammen.

Men det er slitsomt og veldig, veldig vondt!!

Kjenner at jeg er så utrolig sliten over at hver en eneste ting jeg gjør eller sier gir skrik, uffing, sukking, og stygge ord. Han har i det siste begynt å løpe vekk også når vi er ute sammen, og å gjøre det motsatte av det jeg sier. Sier jeg ta på sorte sokker, tar han på hvite, sier jeg kom hit, så går han bort, slike ting. Skoene jeg vil ta på, sparkes langt vekk, alt saboteres. Dersom jeg tar i ham eller forsøker å gi ham en klem, så skriker han, slår og sparker. Det er som om han skyr gode ord, kos og å ha det kjekt sammen. Litt som om at det er "jenteting" og som om slag, slossing, våpen og hardhet er det som er bra og "gutteting".

Dette var mange tanker, men jeg er totalt utslitt og har utrolig dårlig selvfølelse som mor. Ønsker å gjøre mye kjekt, men føler i det siste at "jeg orker ikke", jeg orker ikke vonde ord, slag og spark. Så jeg blir heller passiv og trekker meg vekk. Dette er ikke bra, jeg vet det, så far tar over mye.

Jeg klarer allikevel å få til noen gode ting så vi "finner" tilbake igjen, bærturer, aktiviteter, baking, lesing på sengen er ting hvor vi skaper gode stunder sammen. Dette gjør jeg mer av nå, nettopp for å ha noen gode stunder, føler det er så viktig.

Når jeg spør han om det er kjekt, så ser jeg smilet på lur og han innrømmer noen ganger, halvt motvillig at dette liker han Men det har kostet på forhånd..

Er det noen som kjenner seg igjen, eller har noen tanker om hva dette kan skyldes?

Anonymous poster hash: c74fc...2a6

[AnonymBruker]

Ved å lage slike lange innlegg så detter i hvertfall jeg av påmhalvveien.

Gutten trenger hjelp hos fagfolk, og de treffer du ikke her. Snakk med fastlege eller helsesøster.

Anonymous poster hash: 319ca...b21

[AnonymBruker]

Tror du bør starte f.eks. hos helsesøster. Viktig å få tatt tak i problemene før de utvikler seg videre.

Kan han bli mobbet og/eller plaget på skolen?

Anonymous poster hash: 70010...9e3

[Gjest Iddy]

endret adferd stadig mer etter at han begynte på skolen, 2 klassing i år.

Har det skjedd noe i sommerferien? Det første du kan gjøre er å snakke med sønnen din, fortell ham hvordan du oppfatter situasjonen, ikke vær dømmende, men undre deg sammen med ham, og etterhvert vil du få hans oppfatning av situasjonen. Gjerne gjør dette mens dere kjører bil, ikke i en stressende situasjon. Deretter kunne du kontaktet skolen, hvordan har han det på skolen osv., og ut i fra denne informasjonen må dere sette inn adekvate tiltak. Det kan være alt fra små tiltak, til mer omfattende.

[-Missi-]

Jeg har og en sønn på 7 han kan være temmelig bråsint i blant så noe av det du beskriver kan være bare alderen. Alikevell det virker litt voldsomt det du skriver og jeg forstår godt at du blir bekymret. Jeg er enig i at det kan nok være en god ide å snakke med helsesøster, men før det kontaktlærer og få hennes synspunkt på hvordan han er på skolen. Jeg var selv bekymret en stund og tok kontakt med kontaktlæreren, men oppførselen til jr på skolen var god og hun var ikke bekymret. Ta tak i det så får du flere voksne du kan snakke med saken om, folk som har litt mer erfaring innen feltet og vet hva som er normalt eller ikke og helt sikkert har noen gode råd. Ønsker deg lykke til