Har deres barn en favoritt forelder?

[AnonymBruker]

Gutten min på 1,5 har blitt skikkelig pappadalt. Det første året var deg bare meg(mor). Det var jo ikke så rart heller siden jeg både ammet og var hjemme i permisjon, men nå har han blitt pappagutt. For all del, jeg er glad de har et godt forhold og at han har en far som stiller opp. Han er vel også flinkere enn meg til å leke og underholde. Gjør så godt jeg kan da. Men det stikker litt når han hele tiden velger pappa fremfor mamma. Jeg vil så gjerne at han har et like godt forhold til begge, men det er kanskje ikke så mye man kan gjøre med det? Man må jo være den man er uansett tenker jeg. Det blir jo ikke riktig og bestikke eller konkurrere.

Dere som har vært/er gjennom dette, hva er deres tanker? Forandrer det seg hele tiden? Når barnet blir voksen?

Anonymous poster hash: 18da3...ef5

[AnonymBruker]

Begge barna mine har alltid vært pappadalter. Det har alltid vært til han de har gått for det daglige, lekt med, og hatt det morsomt sammen med.

Men når det kommer til ting som råd, omsorg, og praktiske ting som må ordnes, så er det kun mamma som er bra nok. Alltid og uansett!

Årsaken er at jeg alltid har vært den som alltid er der når ting skjer, og det er meg de har mest tillit til.

Jeg er tryggheten, mens han er leken.

Slik var det da de var barn, og slik er det når de er voksne.

Jeg synes det er godt at vi utfyller hverandre.

Anonymous poster hash: fc4ba...fbb

[AnonymBruker]

Min er bare 4 år, så jeg kan ikke si at det forandrer seg. Men han har alltid vært en skikkelig pappagutt og slik er det bare. Jeg vet at barnet er glad i meg, men han kommer nok alltid til å foretrekke pappa. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men når jeg ser på det fantastiske forholdet de har så blir jeg bare glad av det.

Anonymous poster hash: 691e9...756

[Vera Vinge]

Min var også litt pappadalt en periode da han var 1,5. Før det hadde mamma ofte vært litt mer foretrukket. Men det gikk over, og siden har det variert hvem som har vært mest populær. Nå er han bare 2,5, da, men i den grad han har en favoritt , kan det variere fra dag til dag.

Men vi har i hovedsak ikke latt ham velge hvem som har skullet legge ham f.eks. Så selv om pappa har vært hakket bedre en dag, og det passer best at jeg legger ham, har vi gjort det sånn. Kjenner en familie hvor en er skikkelig pappajente (noe som er helt greit), og hvor de lar henne bestemme at pappa skal gjøre alt mulig. Noe som betyr at mor aldri kan legge, smøre mat til barnet så lenge far er hjemme. Så det er jo greit å akseptere at det er normalt å foretrekke en forelder i perioder, men man trenger jo ikke å bygge voldsomt opp under det heller.

[Anciol]

Ja sønnen min er pappdalt, var alene med ungene på ferie i sommer og nesten hver kveld gren sønnen min etter sin far!

Endret 15. september 2014 av Anciol

[AnonymBruker]

Min på 2 er mammadalt. "Neiiii, MAMMA gjøre" og "pappa vekk" er kjennte ord. Hun får skjelden velge og vi deler 50/50. Pappaen syntes det er sårt

Anonymous poster hash: 5a361...df9

[AnonymBruker]

6 år gammel jente, alltid vært skikkelig pappadalt

Anonymous poster hash: d5e4d...15b

[Stjernenatt]

Vi har 2 barn, en pappadalt og en mammadalt. De kan også ha dager eller øyeblikk hvor de skifter litt, men i det store og hele har de hver sin preferanse. Vi synes det fungerer greit. Er en av oss borte forholder begge seg greit til oss.

[Lammelåret]

Vil tro det retter seg. Et barn kan ikke - og skal ikke - fordele oppmerksomheten sin etter foreldrenes behov. Det er ganske vanlig at barnet skifter på foretrukket person. Gutten din er liten enda. Når han blir eldre kommer det nok tydeligere frem hvem han ligner mest i personligheten, noen ganger betyr det en del for hvem han kommer mest til.

[Sushi]

Treåringen min er og har alltid vært mammadalt. Det er ikke noe problem når hun er alene med pappaen, men hvis jeg er der er det stort sett mamma ditt og mamma datt. Virker ikke som han bryr seg så veldig, tror han synes det er litt greit å slippe masinga også. Og når de er alene har de det helt supert begge to.

[Quiet]

Treåringen min er og har alltid vært mammadalt. Det er ikke noe problem når hun er alene med pappaen, men hvis jeg er der er det stort sett mamma ditt og mamma datt. Virker ikke som han bryr seg så veldig, tror han synes det er litt greit å slippe masinga også. Og når de er alene har de det helt supert begge to.

Sånn er det her også, men jeg synes nok det begynner å jevne seg noe mer ut nå.

[FrkHumle]

Min datter var skikkelig pappajente i flere år. Pappaen var som helten hennes, men tror også det hadde noe med at det var sjeldnere hun så han enn meg, da ble det mer stas.

Etter faren fikk ny kone og nedprioriterte datteren vår er det meg hun foretrekker. Hun snakker lite med pappa'n sin når hun er der, og er generelt bare "et barn i flokken" hos han, hos meg er det bare oss to, så det blir jo litt naturlig.

Samtidig er det jeg som er den strenge, siden jeg har hverdagsoppdragelsen

[Vera Vinge]

Vil tro det retter seg. Et barn kan ikke - og skal ikke - fordele oppmerksomheten sin etter foreldrenes behov

Hva mener du her? At man ikke kan tvinge barn til å foretrekke begge like mye i alle situasjoner, eller hvem eldre barn kommer til for trøst og gode råd, er jo klart. Men jeg mener at foreldrene/familien kan ha behov for å ikke være avhengig av at mamma alltid må legge et småbarn f.eks. Og at det også kan være bra for barnet å forstå at det ikke kan bestemme alt, samt la den andre forelderen få prøve seg også.

[Lammelåret]

Hva mener du her? At man ikke kan tvinge barn til å foretrekke begge like mye i alle situasjoner, eller hvem eldre barn kommer til for trøst og gode råd, er jo klart. Men jeg mener at foreldrene/familien kan ha behov for å ikke være avhengig av at mamma alltid må legge et småbarn f.eks. Og at det også kan være bra for barnet å forstå at det ikke kan bestemme alt, samt la den andre forelderen få prøve seg også.

Enig med deg i det du skriver her.

Det jeg skrev var at foreldre ikke kan forvente at ungen skal ta hensyn til/tilpasse seg foreldrenes behov for kontakt med barnet. Barnet skal ikke dekke den voksnes behov.

[Vera Vinge]

Enig med deg i det du skriver her.

Det jeg skrev var at foreldre ikke kan forvente at ungen skal ta hensyn til/tilpasse seg foreldrenes behov for kontakt med barnet. Barnet skal ikke dekke den voksnes behov.

Da er vi enige.

[Birdo]

Jeg har alltid vært pappadalt og er det fortsatt etter 23 år Pappaen min er verdens beste <3

[Gjest Nosoul]

Har alltid vært å kommer alltid til å være en skikkelig pappajente
Mitt aller største forbilde her i livet!

[koldbruna]

Begge mine jenter er pappajenter.

Minste frøkna er nok mer pappajente en største.

[AnonymBruker]

Ja, men det varierer gjerne fra dag til dag. For eksempel kan vi være ute og gå en tur alle sammen mens poden holder i min hånd. Pappaen vil også gjerne holde i hånda til poden, men ungen sier at pappaen sin tur er i morgen.

Videre kommer poden ofte på at han savner pappaen sin når jeg bestemt sier at han MÅ pusse tennene sine før vi går ut (jeg gjør det for han). Da er det plutselig pappaen som er best.

Anonymous poster hash: d64ae...56d