Er abort fælt?

[Gjest annelill]

Tror ikke disse ettervirkningene er så vanlige som man ofte blir fortalt, har selv tatt abort for omtrent 7 år siden og ikke hatt et eneste øyeblikk med triste "tenk om jeg ikke hadde gjort det"-tanker. Selv pleier jeg faktisk å tenke "skjønner ikke at noen vil ha sånne" når jeg ser små unger.. Men det er selvfølgelig veldig individuelt.

Min mor, som har flere voksne unger nå, tok også abort to ganger mens hun fremdeles var i fruktbar alder, og har fortalt meg at hun overhodet ikke angret på det. Og hun elsker faktisk barn, og har jobbet med små barn hele livet.

[Gjest StoreSky]

Sorry Kleopatra, men du bør holde kjeft!

Helt enig.. ble helt forferdet at at folk skriver slik når noen ber om råd og støtte! Tror at endel av skyldfølelsen skapes av folk som forsømmer andres valg her i livet.

Jeg har tatt abort og kjenner flere som har gjort det. Ingen har angret. Det var et riktig valg og ta der og da.

Anonym: Jeg tok kjemisk abort (piller). Fikk en tablett den første dagen, dagen etter kom jeg inn igjen og fikk to stikkpiller i skjeden. Etter en stund kom det døde fosteret ut (eller embryo, var kun fire uker på vei) Blødde endel, som mye mens-blod. Veldig snille mennesker på ullevål i allefall. Var litt vemodig, akkurat der og da, men helt riktig valg for meg. Har ikke tenkt noe særlig på det i ettertid.

Uansett hvilket valg DU tar, så kjenn etter om hva som er riktig for DEG. Ikke la deg presse til det ene eller andre! Lykke til så masse!!

:trøste:

[Gjest Anonymous]

Jeg tok en abort for ca 1 år siden.

Jeg var fullstendig motstander av abort og hadde i min villeste fantasi aldri trodd at JEG kunne være i stand til å gjøre noe slikt.

Men så skjedde det da. Jeg ble gravid og i min livssituasjon passet det overhodet ikke med ett barn.

Jeg hadde det grusomt alle ukene jeg måtte vente frem mot aborten, slet med samvittighet, romantiske følelser for barnet osv. Jeg gråt og gråt, og for mine medmennesker var jeg helt uholdbar i denne perioden.

Men så kom dagen, og jeg reiste inn til sykehuset med en diger klump i magen og gråten i halsen. Vel inne ble jeg godt mottat av sykepleiere. Jeg ble trillet til operasjonssalen etter en kort undersøkelse, fikk narkose og plutselig var jeg våken igjen.

Jeg kjente en enorm lettelse over at det var gjort. Jeg var ikke glad, ikke trist, bare enormt lettet.

Så låg jeg noen timer på oppvåkningen før jeg ble trillet opp. Der fikk jeg reise hjem etter jeg hadde spist og tisset, for formen min var helt fin.

Har aldri angret på valget mitt, og valget mitt er noe jeg står for. Når jeg først hadde vært så uansvarlig å bli gravid, så tok jeg konsekvensene av det og valgte det tøffeste men mest fornuftige valget, både ovenfor barnet og meg selv.

Jeg har forandret mening om abort etter dette.

Jeg har forstått at man slettes ikke er ett dårlig og uansvarlig menneske fordi om man gjør ett sånt valg.

Det er noe av det tøffeste man kan bli stilt overfor, og de aller fleste tar dette valget med ett veldig tungt hjerte.

Fordi om man feiler, skal ikke det være ensbetydende med at vi ikke kan gjøre noe med det hvis situasjonen tilsier at vi bør det. Noen ganger må man ta dette valget til beste for alle parter, inkludert fosteret og ikke minst seg selv.

Det er menneskelig å feile!

I Norge er det selvbestemt abort, og det er jeg glad for.

Ellers hadde det vært veldig mange som hadde hatt det veldig mye tøffere enn nødvendig, både som foreldre og som barn.

En abort tar man med seg som en tankevekker resten av livet. Man glemmer det aldri, og fordi om man ikke angrer på det, skulle en helst sett at det ikke hadde vært nødvendig å gjort det.

Jeg er ikke ett ondt menneske. Jeg er en snill og empatisk person som tar ansvar for mine handlinger så godt som jeg bare kan.

Dette måtte bli gjort og jeg angrer ikke.

Jeg har ikke slitt med psykiske ettervirkninger, men hadde jo mine utblåsninger før aborten.

Kjære trådstarter:

Jeg er sikker på at det valget du tar er til det beste.

Selve aborten og inngrepet er ikke noe å grue seg til, men den psykiske delen kan ofte være litt verre.

Snakk mye om det med en person som er litt mindre sneversynt en enkelte som har svart deg her inne, en person du stoler på, og som ikke prøver å råde deg til noe, en person som tilbyr deg ett øre og en god skulder.

Lykke til :-)

Klem fra en ikke lenger så snever person.

[Englepusen]

Til Kleopatra:

Det er slettes ikke alle som får problemer etterpå!

Grunnen til at jeg tok abort så sent var rett og slett at jeg ikke fikk tid før.

Grunnen til at jeg tok abort vil jeg ikke si noe om her. For det har ingen andre noe med! Det var mitt valg og det står jeg for.

Start heller en egen diskusjon om abort.

[Gjest Anonymous]

hei dere..

For å ha det sagt, så bruker jeg prevansjon. Men det gikk tydeligvis galt.

I min livssituasjon nå, så vil jeg ikke ha noe barn, jeg er langt fra klar for det, og har nok av andre ting å bekymre meg for enn å oppfostre et barn.

En annen ting er at jeg bare har vært sammen med kjæresten nå i to mnd, og jeg syns det ikke er riktig å nesten starte forholdet med et barn...

Legetimen er bestilt, så jeg blir vel henvist til et sykehus i løpet av uken, håper jeg...

Tar meg ikke nær av det kjæreste kleopatra sier, herregud, alle har sin mening, noen er imot, andre syns det er greit, sånn er verden... Kunne nesten ikke forvente meg at dette skulle være en clean tråd hvor det bare kom gode råd og tips, det er tross alt et forum hvor folk er tydeligvis nødt til å komme med sine meninger uansett om det har med temaet å gjøre eller ikke.

Sorry hvis denne threaden ble litt rotete, meget trøtt etter å ha kjørt bil i tolv timer...

tusen takk for svar alle sammen, håper dette går bra

Skal snakke med legen om medisinsk abort, ser ut som dette er det flertallet syns er best?

[Gjest Claes]

Kleopatra!

Forbanna besserwisser.

Lag din egen tråd om abortmotstand i stedet for å ødelegge andres tråder.