Barn alene hjemme

[AnonymBruker]

Da jeg vokste opp på 90 og 2000-tallet så var dette nesten mer vanlig enn uvanlig... ihvertfall på min skole og i nærmiljøet. Fra andreklasse begynte jeg og være alene hjemme etter skolen, flere andre var alt fra første. For meg var dette 2 timer de dagene mamma jobbet. Fra tredje jobbet mamma hver dag og da var jeg alene hjemme etter skolen hver dag, alt fra 2 til 5 timer. Dette gikk helt fint. Ikke en eneste gang ble dette et problem og jeg likte det.

Fra jeg var 12 hendte det at jeg var alene på kveldstid også fra sånn rundt 18 til 21 en gang i blandt. Det kunne sikkert vært før også om det hadde blitt sånn. At jeg skulle ha barnevakt var ikke en gang et spørsmål.

Var alene hjemme i tre dager første gang som 15-åring. Dette vet jeg flere i min klasse da også brukte å være, noen også før.

Er dette helt utenkelig i dag, 2014? Hører stadig vekk om eldre og eldre unger helt opp i 16 år som har barnevakt. Vet om flere foreldre som vil ha sfo ut hele barneskolen og jeg vet om flere 10-13-åringer som aldri har fått lov til å være alene hjemme, og da mener jeg på dagtid. Jeg vet om 17-åringer som ikke får være alene hjemme en gang over natten. Og hvorfor er det å la en 8-9-åring gå hjem fra skolen og være alene hjemme noen timer helt utenkelig for mange i dag?

Er det hysteri eller er det nødvendig i dagens samfunn? Nå i dag går jo mange barn med mobilen fast i hånda hele tiden, skulle ikke barna da være tryggere nå i dag? Jeg vet mange er livredd for brann, men er brann større sannsynlig nå i dag? Med mobilen så vil det jo også være enda lettere å ringe brannvesenet og kanskje ta en rask telefon til foreldrene og si alt er bra og de har kommet seg ut.

Hvordan skal det egentlig gå med dagens unge? Jeg fikk ikke lov til alt. Hadde det som regel slik at at ofte fikk jeg lov til litt og litt og så litt til. Begynte ofte i det små for meg.

Var aldri slik at jeg bodde i et fengsel og da jeg ble 18 var det "ja god tur da", ut på egne bein i den store verden.

Anonymous poster hash: 56e5a...6c5

[AnonymBruker]

Jeg er fødd på 70 tallet, 80-90-00 tallet kan man ikke sammenligne med 2014. Det er so mye dritt som skjer, mer vold, kriminalitet, alkohol og rusproblemer er mye mye større no enn da vi vokste opp. Jo jeg har pass til mine barn selv om de er store, min 16 åring får ikke vere hjemme alene en helg mens vi er vekke. Det er ikke det at jeg ikke stoler på mitt barn, det gjør jeg,men jeg stoler ikke på alle andre som finner ut at han er hjemme alene..

Mine barn er hjemme alene etter skolen, har aldri benyttet sfo

Anonymous poster hash: 4c004...430

[AnonymBruker]

Da vet jeg ikke hvilke barn du kjenner. Vi bor i en større by (ikke midt i sentrum), og mine barn startet å gå til og fra skolen i 2. Trinn. De kan være hjemme alene rundt 30 min før jeg kommer fra jobb. Antar at rundt 3/4 av klassekameratene gjør det samme etter hva jeg ser/hører/vet.

Anonymous poster hash: f1482...b1c

[Gjest Silverstream]

Det er stor forskjell blant barn i dag, men også på 90-tallet, tidlig 2000-tallet. Jeg og mine søsken har alltid vært veldig selvstendige og elsket å være alene hjemme etter skolen, på kveldstid eller gjennom en hel helg. Dette begynte vi med da vi alle gikk på barneskolen, vi var aldri på SFO.

MEN! ene venninna til søsteren min og broren hennes har aldri kunne vært alene hjemme, og må alltid ha barnevakt hos seg(eller foreldrene spør om barna kan være sammen med oss, selv om jeg og mine søsken også skal være alene hjemme den helga). Dette gjorde de helt til barna var langt opp i ungdomssårene.

Så det fantes de som ikke kunne være alene den gang heller.

[_Aries]

Jeg var som deg, hjemme alene mens foreldre var på jobb fra jeg var 8-9 år. Jeg hadde dog besteforeldre rett i nærheten og kunne bruke telefonen om det skulle være nødvendig. Jeg hadde overhode ikke vondt av det. Jeg lærte mye av det, bla. å aktivisere meg selv, og ble rett og slett mye mer selvstendig av det.

Men nå er det som du sier, helt utenkelig for mange at barn skal være hjemme alene. Selv om det har blitt mer kriminalitet osv, så har også sikkerheten økt mye hjemme hos folk. Når jeg vokste opp, låste vi kun døra når vi var borte eller om natta. Nå derimot er den låst hele tiden. Dessuten har det blitt mye mer vanlig med alarmer, og som du sier "alle" har mobil. Jeg tror problemet er at mange av dagens foreldre er hysteriske, alt er farlig.

Jeg kjenner barn som du beskriver i innlegget ditt. En jeg kjenner blir snart 13 år, han har akkurat begynt på ungdomsskolen. Han har vært hjemme alene et par ganger, men da bare mens mora har vært å handlet, altså max 1 time. Enten blir han med overalt eller så må de skaffe barnevakt. Dette gjelder også på dagtid. Dette har resultert i at han er mye mindre selvstendig enn jeg var når jeg var 5. Han kan ikke finne/lage mat, her snakker vi så alvorlig at han smør på ikke på sin egen brødskive engang fordi han "vet ikke hvor ting er, klarer ikke". Ikke tømmer han i drikke til seg selv engang.

De bor i et rolig byggefelt i en liten by, i tillegg har foreldrene god kontakt med alle naboene rundt. Så han hadde trygt kunnet vært hjemme alene. Men verken han eller foreldrene tør. Så når ender han opp som potensielt mobbeoffer fordi han ikke klarer noe selv.

Endret 13. september 2014 av _Essx

[Ulrikke]

Jeg er enig med deg! Snuppa fyller 9 i høst, og fra ca midtveis i 1.klasse (rett etter at hun fylte 6) begynte hun være hjemme alene mens jeg dro i butikken (hennes eget valg). Da det begynte å bli lyst om ettermiddagen om våren i 1.klasse begynte hun å gå hjem fra SFO alene. I 2.klasse var hun en del på SFO, men hun regulerte det mer eller mindre selv, og gikk hjem alene til avtalte tider. I 3.klasse hadde vi deltids-SFO, men hun hadde såkalt "frihetspass" der, sånn at hun hadde fått lov av oss til å velge om hun ville være der eller ikke. Etter jul var det egentlig en vits å ha den plassen, for hun var aldri der (annet enn av og til om morgenen hvis hun valgte å gå tidlig til skolen).

Nå i 4.klasse har vi ikke SFO, og hun er hjemme alene i alt fra 0.5 til 5 timer etter skoletid (avhengig av hvordan jeg jobber og om sambo er hjemme eller ikke). Hun er med venninner, underholder seg selv, driver med dyrene osv.

Hun er også alene på kveldstid dersom det er nødvendig, men hun legger seg ikke for å sove alene enda. Skaffer ikke barnevakt med mindre vi begge skal være borte hele kvelden etter leggetid, eller om vi reiser bort...

Ungen har styrt det selv hele tiden, fordi vi har latt henne. Det har hendt at hun har "klagd" litt over å måtte fikse ting selv, men jeg forteller henne at det er jobben min som mamma å lære henne til å bli selvstendig og klare seg selv og passe på seg selv og sine egne ting....

Hjelpeløse tenåringer er ikke helt i min gate, kjenner jeg....

[AnonymBruker]

Mine barn begynte å være hjemme alene når jeg dro i butikken som 6-7 åringer. I 3 klasse har vi sluttet med SFO etter skoletid, da har de gått hjem og vært hjemme alene i ett par timer. Men de har måtte ha SFO på morgenen, rett og slett fordi jeg ikke tror de hadde kommet seg på skolen i tide alene, både jeg og faren begynner på jobb 1-2 timer før skolen begynner.

Anonymous poster hash: ebef0...16d

[tussi84]

Jeg også var alene hjemme på dagtid fra jeg ca var 7 år. Da jeg var 11 ca fikk jeg lov å være alene på kvelden. Men tror ikke jeg var hjemme alene en helg eller natt før jeg var 18.

En venninne av meg er faktisk barnevakt for sine søsken på 14 og 16 år enda selv om det bare er for en kveld. Begge to er store nok til å passe seg selv etter min mening. Barnevakt når man er så gamle er unødvendig og skammelig.

[AnonymBruker]

Barna mine har hatt det slik jeg selv hadde det på 70-, 80- og 90-tallet. Omtrent slik du hadde det.

De har nå i 3-4 år vært hjemme alene på kveldstid om jeg skal på foreldremøte, kino eller ta en kaffe med venninner. Eldste har nettopp vært alene en natt mens jeg og mannen feiret bryllupsdag, da var yngste hos ei venninne.

SFO hadde de kun fordi venner hadde det etter andre klasse. De styrte selv når de kom og gikk, etter avtale med personalet selvfølgelig.

Jeg ser ikke mer skumle ting i dagens samfunn enn når jeg selv vokste opp. Argument som blir brukt i denne tråden er de samme som enkelte foreldre brukte når jeg var ung også.

Det er faktisk skummelt å se 14-åringen som ikke kan lage mat eller låse seg inn selv. Og de ser jeg dessverre enkelte av :-(

Anonymous poster hash: d9af6...16a