Hvorfor er norske filmer og serier så dårlige?

[AnonymBruker]

Ja, hvorfor er norske filmer og serier så utrolig dårlige, når så mange andre europeiske land lager flotte produksjoner av høy kvalitet?

Her i landet er de aller, aller fleste produksjoner smertelig middelmådige eller beint fram elendige, med så kunstig skuespill og oppstilt dialog at man ikke lever seg inn i handlingen. Utrolig lavt kunstnerisk ambisjonsnivå og originalitet også, etter mitt skjønn.

Jeg er glad i film og serier, men klarer ikke trekke fram en eneste norsk film eller dramaproduksjon jeg ville anbefalt noen å se, ihvertfall ikke fra de siste førti årene. Mens det er mange svenske og danske produksjoner jeg koser meg med. Hva er det som gjør at vi ikke mestrer film- og seriemediet særlig godt?

Anonymous poster hash: e6e7a...b2e

[AnonymBruker]

Har du ikke sett Fatso og Bare Bea? Helt fantastiske filmer, de skulle vunnet Oscar. Syns jeg da.

Anonymous poster hash: f79fe...1a1

[Hjarte]

Slik jeg ser det så er litt av problemet det at de bruker skuespillere som spiller som om de står på en scene. Av en eller annen grunn så klarer verken skuespillerne, eller de bak kamera se at det blir helt feil når de spiller på denne måten.

Endret 13. september 2014 av Hjarte

[AnonymBruker]

Dårlige?

http://tv.nrk.no/serie/roed-snoe/FUHA06000384/sesong-1/episode-1

Anonymous poster hash: 6c4e8...f7b

[Gjest Iben]

For noen år tilbake hadde jeg egentlig konkludert med at jeg kjenner norsk kultur, norsk språk og norsk væremåte for godt til å kunne sette pris på norsk film, at det var min inngående kjennskap til Norge som gjorde at norsk film alltid føltes så "kunstig", at jeg syns utenlandske filmer er bedre fordi jeg ikke "gjennomskuer" dem på samme måte. Det kunne ikke være mulig at alt av norsk film og norske serier skulle være direkte dårlig, det måtte være noe ved meg.

Jeg tok feil, og det fant jeg ut da jeg så de to filmene "Reprise" og "Oslo 31. august" (av Joachim Trier), samt den norske serien "Koselig Med Peis". For her var det plutselig snakk om gode, naturlige dialoger som kunne vært tatt ut fra det norske dagliglivet, og skuespillet var stort sett heller ikke på bærtur i det hele tatt. Faktisk er skuespillerprestasjonen til Stein Vinge i "Koselig Med Peis" noe av det aller beste jeg noen gang har sett, uavhengig av nasjonalitet.

Disse tre produksjonene beviste for meg at det er norsk film og TV som faktisk er rævva, ikke min oppfatning av det som nordmann, og at det er fullt mulig - med en god regissør og en god manusforfatter - å lage gode produksjoner på norsk, som oppfattes som naturlige også av nordmenn.

Anbefaler altså disse tre: "Reprise", "Oslo 31. august" og "Koselig Med Peis".

Ellers vet jeg ikke hva det er som gjør norske produksjoner så dårlige, hva det er som gjør at både handling, dialoger og skuespill alltid blir så "over the top", men jeg vil jo i utgangspunktet ikke akkurat påstå det er bra for norsk film med statlig finansiering og subsidiering. Det blir nok fort en hvilepute som tiltrekker seg mennesker uten de helt store kunstneriske evnene, men som kanskje er flinke til å skrive søknader.

[AnonymBruker]

Nja...vet ikke helt hvorfor, men jeg synes ikke det er troverdig skuespill.

De "lever" ikke rollen, de spiller den. Klarer ikke helt å forklare hva jeg mener.

Før (for et tiår eller to siden) synes jeg det var så mye skriking i norsk film. Skulle de vise sinne eller sterke følelser måtte de skrike hverandre i ansiktet. Tenker spesielt på en skuespiller, men jeg kommer ikke på navnet.....

Anonymous poster hash: dfd8b...8c2

[Gjest Iben]

Nja...vet ikke helt hvorfor, men jeg synes ikke det er troverdig skuespill.

De "lever" ikke rollen, de spiller den. Klarer ikke helt å forklare hva jeg mener.

Anonymous poster hash: dfd8b...8c2

La meg forsøke: Du ser skuespilleren bak rollen? De ser ut som om de leser dialogene sine samtidig som de tenker: "Herregud, jeg er på TV!"? Orlando Bloom?

Jeg mener man i filmverden kaller dette "selvbevisste skuespillere"

Endret 13. september 2014 av Iben

[Gjest Hummels]

Ikke alt norsk er dårlig. Kommer an på skuespillerene mener jeg. Filmen beatles vil jeg ikke se en gang.

[Gjest Olivia Benson]

Mangel på troverdig dialog i norske filmer og serier er absolutt et problem. Skrekkeksempelet er Lene Nystrøm i Varg Veum filmene!

Og så virker det som mange av de "gode gamle" skuespillerne våre ikke har skjønt forskjell på film/TV og teater. Man trenger ikke å fekte med armene, gestakulere villt og rope mens man prater.

Men jeg syns norsk film har tatt seg opp veldig de siste årene. De tør å satse på unge, ukjente skuespillere, de lager filmer i flere sjangere og de tør å tenke stort.

En av mine yndlingsfilmer, uavhengig av sjanger og nasjonalitet er Mannen som elsket Yngve.

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 6c4e8...f7b

[AnonymBruker]

Elling er bra synes jeg!

Bortsett fra noen andre filmer, må jeg si meg ganske enig.

Flere teaterskuespillere roter seg borti film og tv, et grufullt eksempel er hun i Cæsar som er sammen med Paul Ottar Haga. Ikke at Cæsar er crap bare pga. sånne skuespillere men....

Anonymous poster hash: ef0bf...375