Tahlia Skrevet 13. september 2014 #1 Skrevet 13. september 2014 Gikk gjennomsamlivsbrudd for 5 måneder siden med et barn på 2 år i bildet. Samlivsbrudd er tøft for begge partner. For meg er det en sorg jeg har godt gjennom flere år og for han er det kanskje mer et sjokk over hva som har skjedd her. Vi er derfor på veldig forkjellige stadier . Jeg vil veldig gjerne være en god forelder og sammarbeide godt. Med tanke på at vi vil forkjellige ting. Han vil gjør alt for at vi blir sammen igjen og for meg er det og gåtilbake til det livet helt meningsløst . Det er selvfølgelig ting jeg savner med og være 2 og det hadde vært fantastisk for vår datter . Men som et godt forbilde må man følge hjertet sitt for hva som faktisk er riktig. Tingen her er jo hvordan takler man det? Jeg har lyst til og få til en mellomting, Når vi er sammen som familie og venner føler jeg det er ubehagelig for han prøver hele tiden og ta meg i hånda og forteller meg hvor vondt han har det osv. Jeg syns det er trist men belastende. Eneste måten jeg kan få luft er og stenge han ute av livet mitt . Men hva er riktig ? Jeg har prøvd og sagt mange ganger at det er ubehagelig og sånn men det går inn der og ut der. Jeg merker jo at hvis jeg F.eks skulle invitere han på middag for vår datters skyld så er det koselig noen ganger men når jeg først gjør det så vil han være med oss konstant og det blir veldig intenst og ikke riktig etter ett brudd . Jeg tror rett og slett han lever i masse håp og håp og ikke. Ser virkeligheten. Har noen vært igjennom dette? Og kan gi meg råd ?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå