Hvordan legge til rette for en 7 åring som har mistet forelder?

[AnonymBruker]

Grunnet dødsfall i nær familie har jeg tatt over omsorgsansvaret for en 7 år gammel jente. Jenta og jeg er godt kjent med hverandre fra før, men nå skal hun bo sammen med meg, dette blir litt av en overgang for oss begge. Jeg er 23 år gammel og har omtrent ingen erfaring med 7 åringer fra før, mens barnet har mistet sin forelder. Dette er ingen ideell situasjon for noen av oss.

Jeg lurer på hvordan jeg skal tilrettelegge mest mulig for henne? Jeg vet godt hvem vennene hennes er og hva hennes interesser er, men jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det hverdagslige. Og hvordan jeg skal klare å snakke om hennes forelders bortgang? Hun har taklet det forholdsvis bra hittil, ettersom dette ikke er noe som har skjedd nylig. Men det blir en veldig stor overgang for henne å bytte bosted og flytte sammen med meg som er 23 år og uerfaren. Jeg håper jeg kan få noen råd om hvordan jeg kan gjøre hverdagen hennes så fin som mulig til tross for det hun har blitt utsatt for.

Anonymous poster hash: eeaf9...a69

[GammelKaktus]

Jeg har ikke så mye fornuftig å komme med, men ville bare si at jeg synes det er fantastisk fint gjort av deg å ta deg av et barn som trenger deg Og med prøving og feiling så vil det nok gå seg til, slik er det for foreldre og slik blir det nok for deg og. Det kommer nok til å gå bra, prat med henne og hør hva hun tenker, om det er noe hun kunne tenke seg, om dere skal ta en liten shoppingtur for å kjøpe noe til rommet hennes osv. Alt for å få henne til å føle seg hjemme og bli trygg på at der skal hun bo. Hun er kanskje urolig for at hun må flytte igjen etter en stund, fikk inntrykk av at hun har flyttet før, når forelderen hennes døde. Og at hun kan være seg selv, sint, glad og lei osv. men at du er like glad i henne uansett. Hun føler seg nok ganske forlatt og alene i verden, at alle rundt henne forsvinner.

[AnonymBruker]

Hverdagslige rutiner og at hun vet du er der for henne uansett hva.

Da jeg som liten mistet en forelder var min store skrekk at jeg skulle miste den andre forelderen og. Det hadde vært til god hjelp om jeg hadde fått info om at dersom det skjedde noe med gjenlevende omsorgsperson så hadde x tatt seg av meg.

Det er og viktig at hun får snakke om mamma eller pappa som er død og at dere besøker graven. Til allehelgensdag, burdsdag, morsdag og på julaften er det vanlig å gå på graven og tenne lys. Særlig på julaftens ettermiddag er det veldig spesielt når alle gravene (nesten) har levende lys, folk er pyntet det er gjerne snø og vi tenker på de døde som ikke er blant oss.

Snakk med henne og møt henne på hennes premisser. Gi henne frihet under ansvar. Så kommer dette til å gå helt bra.

Lykke til med en stor og ansvarsfull heltids"jobb".

Anonymous poster hash: 45900...57e

[minister-mio]

Har du ingen profesjonell å snakke med dette om?!

[AnonymBruker]

Har du ingen profesjonell å snakke med dette om?!

Jeg får rådgivning fra Barnevernet. Men dessverre er det bare "formaliteter". Jeg har meldt meg på et kurs i regi av dem, men det starter først opp om noen uker. Barnet får oppfølging hos BUP.

Anonymous poster hash: eeaf9...a69

[Lou Salome]

Har du snakket med fastlegen (hennes/din), helsestasjonen, kontaktlærer på skolen, helsesøster, sosiallærer på skolen, andre voksne hun kjenner? Hvis du er fosterhjem for henne,må vel barnevernet kunne bidra med informasjon/henvise deg videre? Ta kontakt med andre foreldre med barn i samme alder der du bor, og be om hjelp og råd. Med lege osv. mener jeg som hjelpsøking, og forebyggende, kanskje vet de om sorggrupper for barn (noen skoler har det), kanskje trenger du noen å snakke med (dødsfall nær familie og ditt liv snudd på hodet), hva skal du være obs på mht barnets psyke, og hvis du har noen spørsmål angående somatisk sykdom, ernæring eller annet. Det er et stort ansvar du har fått (, men du er sikkert vurdert som ansvarsfull nok).

Jeg antar du får noe profesjonell hjelp, så det er mer det rent praktiske du spør om her, eller? Spør andre : Klær, innesko på skolen, middagsrutiner, tv-vaner. Er det noen du får en god tone med, og som du syns virker fornuftige, så spør om du kan spørre dem om gode råd når det gjelder hverdagsting og detaljer. Så gjør du det likt som dem når du er i tvil.

Spør gjerne her også, men her vet du aldri hvem som svarer, og det bør være litt mer konkret enn "hvordan gjøre hverdagslivet best mulig".

Edit: så nettopp din site post, bra du go barnet får noe oppfølging.

Endret 12. september 2014 av Lou Salome

[minister-mio]

Jeg får rådgivning fra Barnevernet. Men dessverre er det bare "formaliteter". Jeg har meldt meg på et kurs i regi av dem, men det starter først opp om noen uker. Barnet får oppfølging hos BUP.

Anonymous poster hash: eeaf9...a69

oj! Snakk med de du kan så fort du kan. Start med barnets lærer eller rektor på skolen

[AnonymBruker]

Jeg har ikke så mye fornuftig å komme med, men ville bare si at jeg synes det er fantastisk fint gjort av deg å ta deg av et barn som trenger deg Og med prøving og feiling så vil det nok gå seg til, slik er det for foreldre og slik blir det nok for deg og. Det kommer nok til å gå bra, prat med henne og hør hva hun tenker, om det er noe hun kunne tenke seg, om dere skal ta en liten shoppingtur for å kjøpe noe til rommet hennes osv. Alt for å få henne til å føle seg hjemme og bli trygg på at der skal hun bo. Hun er kanskje urolig for at hun må flytte igjen etter en stund, fikk inntrykk av at hun har flyttet før, når forelderen hennes døde. Og at hun kan være seg selv, sint, glad og lei osv. men at du er like glad i henne uansett. Hun føler seg nok ganske forlatt og alene i verden, at alle rundt henne forsvinner.

Jeg er veldig redd for å gjøre noe galt ettersom jeg ikke ønsker å utsette barnet for mer smerte og sorg. Men samtidig vet jeg ikke hvordan jeg skal takle dette store ansvaret alene. Jeg har snakket med profesjonelle om dette, men får bare svada tåd, av typen: "gå etter magefølelsen" , "det går nok bra skal du se", "gi det litt tid". Jeg trenger konkrete råd om hvordan jeg skal legge opp dagene mine med en 7 åring og hva skal jeg finne på sammen med henne, med tanke på det hun har opplevd. Jeg er veldig redd for å gjøre vondt verre.

Vi har prøvd å tilrettelegge bosituasjonen så godt det lar seg gjennomføre. Hun kommer til å bo i samme nabolag og gå på samme skole, jeg har valgt å flytte.

Anonymous poster hash: eeaf9...a69

[AnonymBruker]

Få tak i en bok om temaet, les og skriv sammen. Gi henne mye kjærlighet, hverdagen bør komme fort, gi henne positive opplevelser og mye kjærlighet.

Anonymous poster hash: 36123...a24

[AnonymBruker]

Du sier du er redd for å påføre smerte og sorg, men dette er noe hun skal og bør oppleve i en periode av livet. Det er eneste måten det faller naturlig på og får mulighet til å bearbeide traume i tidlig alder.

Anonymous poster hash: 36123...a24

[minister-mio]

Jeg er veldig redd for å gjøre noe galt ettersom jeg ikke ønsker å utsette barnet for mer smerte og sorg. Men samtidig vet jeg ikke hvordan jeg skal takle dette store ansvaret alene. Jeg har snakket med profesjonelle om dette, men får bare svada tåd, av typen: "gå etter magefølelsen" , "det går nok bra skal du se", "gi det litt tid". Jeg trenger konkrete råd om hvordan jeg skal legge opp dagene mine med en 7 åring og hva skal jeg finne på sammen med henne, med tanke på det hun har opplevd. Jeg er veldig redd for å gjøre vondt verre.

Vi har prøvd å tilrettelegge bosituasjonen så godt det lar seg gjennomføre. Hun kommer til å bo i samme nabolag og gå på samme skole, jeg har valgt å flytte.

Anonymous poster hash: eeaf9...a69

Dette høres helt vilt ut at du ikke får mer hjelp

Endret 12. september 2014 av mini-mio

[Gjest BettyBoop]

Grunnet dødsfall i nær familie har jeg tatt over omsorgsansvaret for en 7 år gammel jente. Jenta og jeg er godt kjent med hverandre fra før, men nå skal hun bo sammen med meg, dette blir litt av en overgang for oss begge. Jeg er 23 år gammel og har omtrent ingen erfaring med 7 åringer fra før, mens barnet har mistet sin forelder. Dette er ingen ideell situasjon for noen av oss.

Jeg lurer på hvordan jeg skal tilrettelegge mest mulig for henne? Jeg vet godt hvem vennene hennes er og hva hennes interesser er, men jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det hverdagslige. Og hvordan jeg skal klare å snakke om hennes forelders bortgang? Hun har taklet det forholdsvis bra hittil, ettersom dette ikke er noe som har skjedd nylig. Men det blir en veldig stor overgang for henne å bytte bosted og flytte sammen med meg som er 23 år og uerfaren. Jeg håper jeg kan få noen råd om hvordan jeg kan gjøre hverdagen hennes så fin som mulig til tross for det hun har blitt utsatt for.

Anonymous poster hash: eeaf9...a69

ikke for å være frekk men er ikke du litt ung for dette?

[AnonymBruker]

Har du snakket med fastlegen (hennes/din), helsestasjonen, kontaktlærer på skolen, helsesøster, sosiallærer på skolen, andre voksne hun kjenner? Hvis du er fosterhjem for henne,må vel barnevernet kunne bidra med informasjon/henvise deg videre? Ta kontakt med andre foreldre med barn i samme alder der du bor, og be om hjelp og råd. Med lege osv. mener jeg som hjelpsøking, og forebyggende, kanskje vet de om sorggrupper for barn (noen skoler har det), kanskje trenger du noen å snakke med (dødsfall nær familie og ditt liv snudd på hodet), hva skal du være obs på mht barnets psyke, og hvis du har noen spørsmål angående somatisk sykdom, ernæring eller annet. Det er et stort ansvar du har fått (, men du er sikkert vurdert som ansvarsfull nok).

Jeg antar du får noe profesjonell hjelp, så det er mer det rent praktiske du spør om her, eller? Spør andre : Klær, innesko på skolen, middagsrutiner, tv-vaner. Er det noen du får en god tone med, og som du syns virker fornuftige, så spør om du kan spørre dem om gode råd når det gjelder hverdagsting og detaljer. Så gjør du det likt som dem når du er i tvil.

Spør gjerne her også, men her vet du aldri hvem som svarer, og det bør være litt mer konkret enn "hvordan gjøre hverdagslivet best mulig".

Edit: så nettopp din site post, bra du go barnet får noe oppfølging.

Jeg har jevnlig kontakt med hennes skole og kontaktpersoner der. Og har også hatt et møte med hennes psykolog og sosiallærer. Men der får jeg først og fremst informasjon om hvordan hun takler sorgen og det psykisk. Det jeg lurer på er konkrete ting som: klær, sko og matvarer, underholdning og fritidstilbud. Jeg kjenner til barnets allergier og lignende, men vet ingenting om hva som er barnevennlig mat f. eks. Jeg har lagt merke til at hun spiser lite ved måltidene og samtidig sier hun at maten smakte godt. Jeg har kontakt med barnevernet, men dessverre ikke fått så mye ut av det hittil, men ser frem til kurset som jeg har meldt meg på. Jeg går også i sorggruppe, men det er ikke meg som er fokus her.

Anonymous poster hash: eeaf9...a69

[FrkHumle]

Jeg har ingen erfaring med barn som mister noen i nær familie, bare så det er sagt. Men det ser ut som du også lurer litt på hvordan det er å leve med et barn i den alderen, så da forteller jeg litt om hverdagslige rutiner jeg har hatt alene med min jente:

I hverdagen står vi opp i god tid (over en time) før vi må dra på skolen. Snakker litt under frokosten og lager matpakke. Dobbeltsjekker ukeplan på skolen om det er gym eller noe ekstra de skal ha med. Gir beskjeder om henting e.l.

Etter skolen så er det ofte litt prat om hvordan dagen har vært. Jeg spør alltid hvordan det har vært på skolen, om hun har hatt det fint, lært noe spennende osv. Jeg vet ikke nå om jenta du har snakker mye eller lite, men hvis du ser at det er noe de "grubler" på, så kan man spørre om de har noe de vil snakke om, eller om de tenker på noe som kanskje ikke er så godt å tenke på. Svarer de nei, men du føler at det er det, så går det ann å fortelle noe generelt om at ofte når man tenker på noe litt vondt, så blir det bedre av å snakke om det.

Vi spiser middag ca en time etter skoleslutt, og lekser etter det. Etter lekser (noen ganger får hun lov til å utsette de til kvelden, hvis hun skal noe spesielt) er det ofte ut og leke med noen. Vi har ikke mer enn en aktivitet i uka, de andre kveldene er fri, og man kan besøke den man vil eller ha besøk. Det er ofte unger inn og ut mange kvelder i uka her. (Min datter som er alenebarn elsker å ha besøk, så vi har veldig åpent hus slik sett)

Kveldstid så ser vi tv eller spiller kort, spill e.l. Kan fint snakke litt da. Min erfaring er at vonde tanker oftest kommer om kvelden når de har lagt seg, det kan hjelpe å lese litt først, og så snakke litt om alt mulig.Kan hende hun vil føle en trygghet ved at du ligger med henne en stund i starten (altså ligger der litt etter hun har lagt seg).

Vi snakker mye om at vi gleder oss til helgene, kan dra på kino, bestille takeaway e.l. Velger ofte en film vi kan se sammen. I helgene står min datter opp alene mens jeg sover litt lenger. Kveldene er stearinslys og middag foran tvn (kun i helgene, derfor det blir så ekstra kos).

Det som er fint er jo at jenta som du skal leve med er sju år. Du kan til en viss grad spørre henne selv. Vær ærlig mot henne, si at du ikke har bodd med barn før, og at du håper hun vil snakke med deg om ting. Spør henne hvordan hun vil ha helgene. Hvilket tidspunkt hun liker å gjøre leksene osv. La henne få delta litt i å avgjøre hvordan hverdagen blir. Angående bearbeidelsen av sorgen så ville jeg tatt det med profesjonelle. Du skal selvfølgelig være tilstede og vise at du er der for henne, og støtte og trøste, men spør barnevernet og bup om de har noen råd til deg.

[AnonymBruker]

ikke for å være frekk men er ikke du litt ung for dette?

Jeg er nærmeste pårørende og alternativet er fosterhjem. Hun har det mye bedre hos meg enn hos fremmede. Vi er i nær familie. Men jeg er klar over at jeg er veldig ung og uerfaren, men Barnevernet vurderte meg som egnet grunnet økonomiske og sosiale forhold.

Anonymous poster hash: eeaf9...a69

[Gjest BettyBoop]

Jeg er nærmeste pårørende og alternativet er fosterhjem. Hun har det mye bedre hos meg enn hos fremmede. Vi er i nær familie. Men jeg er klar over at jeg er veldig ung og uerfaren, men Barnevernet vurderte meg som egnet grunnet økonomiske og sosiale forhold.

Anonymous poster hash: eeaf9...a69

håper du får hjelp og støtte da. Tolker det som at du er alene med henne

[AnonymBruker]

Jeg har ingen erfaring med barn som mister noen i nær familie, bare så det er sagt. Men det ser ut som du også lurer litt på hvordan det er å leve med et barn i den alderen, så da forteller jeg litt om hverdagslige rutiner jeg har hatt alene med min jente:

I hverdagen står vi opp i god tid (over en time) før vi må dra på skolen. Snakker litt under frokosten og lager matpakke. Dobbeltsjekker ukeplan på skolen om det er gym eller noe ekstra de skal ha med. Gir beskjeder om henting e.l.

Etter skolen så er det ofte litt prat om hvordan dagen har vært. Jeg spør alltid hvordan det har vært på skolen, om hun har hatt det fint, lært noe spennende osv. Jeg vet ikke nå om jenta du har snakker mye eller lite, men hvis du ser at det er noe de "grubler" på, så kan man spørre om de har noe de vil snakke om, eller om de tenker på noe som kanskje ikke er så godt å tenke på. Svarer de nei, men du føler at det er det, så går det ann å fortelle noe generelt om at ofte når man tenker på noe litt vondt, så blir det bedre av å snakke om det.

Vi spiser middag ca en time etter skoleslutt, og lekser etter det. Etter lekser (noen ganger får hun lov til å utsette de til kvelden, hvis hun skal noe spesielt) er det ofte ut og leke med noen. Vi har ikke mer enn en aktivitet i uka, de andre kveldene er fri, og man kan besøke den man vil eller ha besøk. Det er ofte unger inn og ut mange kvelder i uka her. (Min datter som er alenebarn elsker å ha besøk, så vi har veldig åpent hus slik sett)

Kveldstid så ser vi tv eller spiller kort, spill e.l. Kan fint snakke litt da. Min erfaring er at vonde tanker oftest kommer om kvelden når de har lagt seg, det kan hjelpe å lese litt først, og så snakke litt om alt mulig.Kan hende hun vil føle en trygghet ved at du ligger med henne en stund i starten (altså ligger der litt etter hun har lagt seg).

Vi snakker mye om at vi gleder oss til helgene, kan dra på kino, bestille takeaway e.l. Velger ofte en film vi kan se sammen. I helgene står min datter opp alene mens jeg sover litt lenger. Kveldene er stearinslys og middag foran tvn (kun i helgene, derfor det blir så ekstra kos).

Det som er fint er jo at jenta som du skal leve med er sju år. Du kan til en viss grad spørre henne selv. Vær ærlig mot henne, si at du ikke har bodd med barn før, og at du håper hun vil snakke med deg om ting. Spør henne hvordan hun vil ha helgene. Hvilket tidspunkt hun liker å gjøre leksene osv. La henne få delta litt i å avgjøre hvordan hverdagen blir. Angående bearbeidelsen av sorgen så ville jeg tatt det med profesjonelle. Du skal selvfølgelig være tilstede og vise at du er der for henne, og støtte og trøste, men spør barnevernet og bup om de har noen råd til deg.

Tusen takk for et godt svar! Det er akkurat det jeg var ute etter. Mulig jeg formulerte meg litt upresist i hovedinnlegget. Jeg og barnet får profesjonell hjelp til å takle sorgen og det som er tilknyttet det. Men jeg er ute etter råd om hvordan hverdagen med en 7 åring er. Altså aktiviteter, rutiner, mat og drikke, samtale etc.

TS

Anonymous poster hash: eeaf9...a69

[Vera Vinge]

Har du fått snakke med noen på BUP du, eller kun med barnevernet? Det hadde jo vært veldig lurt om dere kunne fått til felles samtaler på BUP, om dere ikke allerede har hatt det.

Det er utrolig flott gjort at du gjør dette og til og med flytter for barnets skyld. Ja, du er ung, men du er jo ikke akkurat blitt myndig heller, og det høres utrolig fint ut for jenta å få være hos en hun kjenner godt.

[FrkHumle]

Så siste innlegget ditt nå.

På klær så trenger de bukser, gensere, t-skjorter, truser, sokker, strømpebukser/stillongs og treningstøy til gym. Pluss badedrakt til svømming.

Sko så er det ofte krav om innesko på skolen, crocs osv er gode og greie løsninger. Støvler må hun ha, høstjakke (allværsjakke er lurt, da er den vanntett også og man trenger ingen regnjakke i tillegg), vinterjakke og boblebukse. Regnbukse er også nødvendig. Minst tre par hansker/votter til vinteren, samt lue + pannebånd. Buffer/halser er også nødvendig, og en fleecedress (bukse og genser) til å ha under vintertøyet de kaldeste dagene.

I huset bør dere ha grillpinne og sitteunderlag, dette vil hun trenge på turer med skolen. Termos, matbokser og drikkeflaske. I matpakka er det populært å ha litt oppskåret frukt/yoghurt e.l.

Hun vil trenge joggesko til gymmen på skolen, og de kan ikke brukes ute, så hun trenger to par sommertid. Pentøy til jul og bursdager. Barnebursdager er det mye av, da er det lurt å ha pensko og kjole.

Barnevennlig mat (har kresen datter selv) er fiskekaker med grønnsaker og poteter, lasagne med salat, pølse og potetmos, vafler, pannekaker, kjøttkaker med grønnsaker og poteter, laks og pasta, lapskaus osv. Spør henne hva hun liker Knekkebrød, brød og frokostblanding er ting som er kjekt å ha hele tiden. Pålegg blir etter hva hun liker. Husk å ha te eller kakao i hus, det er kos, samt kan de ha det med på tur.

Det er bare å spørre hvis jeg har glemt noe her (antakelig glemt over halvparten!!), lettere å svare på konkrete spørsmål Lykke til!

[FrkHumle]

Og husk at du ikke trenger å være noen perfekt forelder for henne! Jeg er feks kjempedårlig til å bake, og kjøper konsekvent ferdigposer Like moro å trille boller av det som av hjemmelaget.

Dere kan jo sammen ta en idemyldring på om dere skal lage noen helt egne juletradisjoner feks. Noe som blir bare deres. Å invitere andre barn på juleverksted er en kjempefin start for å bli kjent for vennene hennes. Filmkveld med pizza og popkorn er også stas.

Føler jeg popper ut med innlegg her, men jeg synes det er fantastisk at du tar over omsorgen her, og gjør så store endringer i livet ditt for denne jenta. Kjenner det langt inn i hjerterota at jeg gjerne vil hjelpe så mye som mulig.