samvær/rettsak?

[Gjest Anonym nå]

Håper noen kan hjelpe meg med dette.

Jeg har en sønn på snart 6. Han har ikke sett sin far på snart 4 år nå, og husker han ikke.

Faren har vært opptatt av ett miljø som jeg har valgt å holde sønnen min utenfor. Far har aldri brydd seg særlig om å ha sønnen heller, før nå nylig.

Han hevder han har skikket seg, at han har snakket med advokat og at han kommer til å kjøre rettsak mot meg for å få treffe guttungen, siden jeg ikke vil prate eller treffe han. For meg er dette helt greit, jeg vil at han skal måtte ofre litt og vise at han virkelig ønsker å ha sønnen sin denne gangen, og at det ikke bare er løst snakk. Og da må han bevise at han har skikket seg, for hans ord er ikke lenger verd vann i mitt syn etter gjentatte ganger med lyging.

Det jeg lurer på er om det er slik det fungerer?

Kan han bare kjøre en rettsak på meg sånt uten videre?

Må enn ikke til megling eller noe sånt først?

Noen som kan denne mølla?

Takk for svar :-)

[Gjest Anonymous]

Dere må til mekling først. Tror dere må starte på familievernkontoret. Hvis ikke det fører frem må dere ha minst 2 eller 3 timer hos en mekler (advokat) som blir oppnevnt av fylkesmannen. Dette er gratis. Hvis heller ikke dette fører til en avtale må den som ønsker samværet forandret gå til rettsak for å få økt samvær. Dere kan få innvilget fri rettshjelp hvis dere har lav inntekt. Ellers må dere betale advokat selv. Dette kan bli dyrt. Hvis du har fri rettshjelp og vinner saken betaler du bare ca 1 600 kr (tror jeg). Hvis du taper saken kan det bli krevd at du også betaler motpartens saksomkostninger. Dette kan bli veldig dyrt.

Håper dere finner en god løsning til barnets beste før det kommer så langt som til rettsak. Min erfaring med norsk rettsvesen er veldig dårlig.

[Tjorven]

Før en kan gå til rettssak ja, så må man via en mekling. Meklingen skjer hos en mekler som er oppnevnt av Fylkesmannen. Som oftest er dette hos det nærmeste Familievernkontor, men det kan også være hos advokater, psykologer eller sosionomer.

Meklingen skal prøve å hindre en rettssak og få foreldrene til å komme til en avtale om barna. Noen ganger lykkes dette, andre ganger ender saken i rettsappratet.

I meklingen er det slik at det er 3 obligatoriske timer man må møte, med mindre man kommer til en enighet på et tidligere tidspunkt. Man har også muligheten til å benytte en 4. time, men etter dette skal meklingsattesten utstedes.

Etter fullført mekling er det opptil hver av partene å velge om de ønkser å gå videre i rettsapparatet eller ikke, men som regel er dette det det ender med. I rettsapparatet tas det avgjørelser for barnet som er til barnets beste. Ofte viser det seg at disse avgjørelsene er ganske overraskende, og det er ikke lenger noen selvfølge at det er mor som skal ha barnet mest. det anbefales derfor naturligvis at man får til en løsning allerede under meklingen, slik at begge parter kan få en løsning de kan akseptere. Bedre er det jo også for barnet å senere vite at foreldrene har klart å få til et samarbeid og at de ikke trengte å gå til rettsapparatet for å bli enige.

[Tjorven]

Her kan du lese mer om mekling:

http://www.dep.no/bfd/norsk/familie_og_bar...ndex-b-f-a.html

[Frk. Lykkelig]

I meklingen er det slik at det er 3 obligatoriske timer man må møte, med mindre man kommer til en enighet på et tidligere tidspunkt. Man har også muligheten til å benytte en 4. time, men etter dette skal meklingsattesten utstedes.

Vi mann trengte bare 2 meklingstimer. Hans x ringte mekleren og sa hun ikke var interessert i å stille til mekling, og da fikk han meklingsattest etter 2 ganger.

[Tjorven]

Dette er faktisk ikke lov i følge forskriften for mekling. Parten som rekvirerer meklingen skal møte 3 ganger, med mindre det er meget spesielle grunner til det. De spesielle grunnene er at man bor utenlands eller er så langtidssyk at man ikke kan møte. Meklingsattest utstedes da etter 1 meklingstime.

Men her prakiterer ulike meklere veldig forskjellig, og ikke alle følger forskriften for mekling (desverre).

[Gjest Anonymous]

Hos familievernkontoret skal man ha 3 meklingstimer hvis man ikke blir enige. Ettre 3 timer får man en meklingsattest. Da kan man få oppnevnt en ny mekler av fylkesmannen. I vårt tilfelle var dette en advokat. Der skulle vi ha 3 timer. Etter 2 timer sa denne advokaten at vi hadde en så vanskelig sak av han mente han ikke kunne hjelpe oss. (Barnas far er kriminell). Vi fikk derfor meklingsattest etter 2 timer.

Barnas far gikk til rettsak. I vårt tilfelle tok dommeren ikke en avgjørelse i retten som var til barnas beste. Faren fikk utvidet samvær (økte fra 4 netter pr mnd til 9 netter pr mnd) og barna får pga faren oppfølging innen barne og ungdomspsykiatrien. Verken barnevern eller politi kan forandre dette siden det er en domsavgjørelse. Eneste jeg kan gjøre er å gå til ny rettsak. Dette er både slitsomt og dyrt og jeg har fortsatt ingen garanti for at samværet blir redusert.

Stevninger etter 1 april følger nye regler med vurderinger fra sakkyndige som staten betaler. Dette er en stor fordel hvis jeg skal ta opp saken. I min sak hadde jeg ikke råd til å leie inn sakkyndig. Det ville kostet meg ca 20 000 kr.

[Gjest Anonymous]

Bare så du er klar over det - en rettsak kan gi uventede løsninger!

Og det resulterer ofte i mere samvær og delt omsorg for barnet. Men før du kommer så langt, må dere som det blir sagt gjennom en runde med mekling før man kan ta ut en stevning. Og jeg kan tenke meg at det vil bli oppnevnt en sakkyndig psykolog som skal ta en prat med alle parter - også barnet, og gi en vurdering som blir tungt vektlagt. Uansett - hvis du kan, så styr unna rettak, jeg er ikke så sikker på at det er så kult å forklare senere at "mamma og pappa klarte ikke å bli enige, så ... "

lykke til!

[Gjest Anonymous]

Retten kan ikke dømme delt omsorg. Men den kan dømme inntil samværsgruppe 4. Tror det innebærer samvær inntil 14 netter pr mnd?

[Gjest Far til 2]

Avhengig av hvor bostedsforelder bor er det nå innført "rettsmekling". Dette er en ny type mekling som gjøres av dommer (etter den obligatoriske meklingen på familievernkontoret). Dette er noe som har gitt gode resultatetr i flere av de områdene som har vært prøvekaniner (f.eks. Bergen) utifra det jeg har lest.

Om ikke dette heller gir resultater vil rettsak bli neste skritt. Men det er langt frem. Jeg vil anta minimum ett år, så dere har god tid til å forberede saken.

Far til 2

[Gjest Anonymous]

For oss tok det bare ca 3 mnd fra innklallelse til mekling hos advokat oppnevnt av fylkesmannen til rettsak. Vår rettsak var i april. Ble stevnet i februar. Derfor rettsak etter gamle regler. Fra meklingen hos familievernkontoret var avsluttet til mekling oppnevnt av fylkesmann tok det ca 1 mnd. Totalt 4 mnd.

[Gjest Alenefar til 2]

Jeg har vært igjennom hele prosessen med mekling, Tingrett og Lagmannsrett.

Jeg og barnas mor var så uenige som det er mulig å bli og vi fikk meklingsatt. etter 2. gangen hos det såkalte familierådgivning kont.

Vi var til samtale der KUN for å få denne attesten, noe som er påkrevd fra myndighetene.

Mekleren som var tilstede i vårt tilfelle, så heller ingen grunn til å fortsette, da det var bortkastet tid.

Rettsaken inkludert forbredelser og anketid, tok litt over 1 år.

[Gjest Anonymous]

Vil bare gi beskjed om at jeg følger med på tråden.

Tusen takk til dere som har svart :-)

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Vil bare si følgende: dersom far ikke har hatt kontakt med barnet på 4 år, slik at ungen ikke husker han, og han er i et miljø som ikke er særlig bra, har du gode kort dersom faren går til sak.

Dersom du viser deg samarbeidsvillig på mekling (dvs. at du godtar samvær, men selvsagt på BARNETs premisser) så er det ingne grunn til at far ikke må godta det du sier. Dette gjelder og om det skulle komme til rettssak. Det er heldigvis!! ikke så enkelt at far bare kan si at han vil slik og sånn. DU - som er den som kjenner ungen og dermed vet hva ungen tåler mht. tilvenning etc - kan avgjøre mye. Du trenger ikke å la deg overkjøre av fars "trussler" om rettssak etc. du trenger ikke å godta alt han /evt mekler sier.

Lykke til - tenk først og fremst på hva som gavner barnet. Fars rettigheter kommer laaaaangt ned på lista!

[Gjest Far til 2]

Hei Sissi.

Det er signaler i det første innlegget som tyder på at far ikke uten vidre får alt det samværet han krever.

På den andre siden er det ikke antydet hvor mye samvær det er snakk om. Trådstarteren sier at "han kommer til å kjøre rettsak for å treffe guttungen" (uthevelsen gjort av meg). Om far skikker seg ordentlig er det store sansynlighet for at han mulighet til dette gjennom en mulig rettsak.

Du sier bl.a. at "du godtar samvær, men selvsagt på BARNETs premisser" (din uthevelse). Det er ikke nevnt et ord om at barnet ikke ønsker å treffe faren. Det er i det hele ikke nevnt noe om hva barnet ønsker i det hele tatt. De fleste barn er fra naturens side genuint opptatt av nær kontakt med begge foreldrene. Jeg har selv sett barn gråte seg i søvn av mangel på kontakt med samværsforelder. Gjerne kombinert med at barnet påtar seg skylden og tror det har vært slem eller tilsvarende. Og i slike tilfeller har jeg opplevd at barn etter så mye som 12 år uten samvær har opparbeidet et godt forhold til samværsforeldre. Det er med andre ord aldri forsent om foreldrene forsøker å møtes på halvveien.

Å gå til et så drastisk tiltak som rettsak vil i mange tilfeller ikke være ensbetydende med at dette kun gjøres for at far skal få ha samvær. Ofte vil barnet/barna ha like stor glede av samværet som faren.

Jeg synes i utgangspunktet trådstarter har valgt en linje mht samvær som er god. Hun sier med rene ord at hun synes det er greit at barnet får treffe faren (om han har skikket seg slik han påstår). Hun indikerer også at hennes motstand baserer seg på at far virkelig mener noe med det iniativet han har tatt, dvs at barnet ikke skal bli skuffet eller utsatt for noe. Slik jeg forstår innlegget er det derfor possitivt vinklet mht samvær, basert på at en del forutsetninger skal være tilstede. Og barnet blir hele veien satt i fokus i den prosessen som er påbegynt. At samværet ikke har fungert de siste 4 årene er ikke ensbetydende med at det vil bli problemer i fremtiden.

Om far viser at han har skikket seg samtidig som han viser så stor interesse for barnet som han nå gjør, er i utgangspunktet positivt for barnet. Jeg tror denne gutten kommer til å ligge våken i mange netter, glede seg (og grue seg litt) for å endelig treffe pappan sin.

Det kan bli et antiklimaks om han har skapt seg en fantasipappa, men det kan også gi massevis av possitive opplevelser som gutten kan ta med seg i skolesammenheng eller blandt venner generelt.

Til trådstarter: Om jeg har oppfattet deg riktig synes jeg du har valgt en fin måte å takle situasjonen på. Å presse faren litt er ikke skadelig på noen måte. La han kjempe litt om han ikke har vist den interessen han burde ha gjort tidligere. Men om han har skikket seg og barnet er positiv til et slikt møte tror jeg du bør la disse to få en mulighet. Å frata barnet et slikt alternativ kan gi uheldige ringvirkninger på sikt.

Lykke til.

Far til 2

[Gjest Anonym nå]

Igjen tusen takk for svar :-)

Jeg ønsker på ingen måte noen rettsak, jeg vet at det kan slite meg såpass at det i verste fall kan gå utover gutten min. Men jeg vil, som far til 2 sa, at faren skal måtte slite litt for å få kontakt med gutten sin. Tidligere har det alltid bare vært løse ord uten meninger. Det at han ønsket ett forhold til sin sønn og det at han hadde skikket seg har alltid før bare vist seg å være løgn. Jeg har stolt blindt på han og møtt opp de og de plassene sammen med sønnen min for at de 2 skulle få treffes. Men ingen far har noengang møtt opp. Slik holdt jeg på inntil for 2 år siden, for da sluttet far helt å ta kontakt, og jeg bestemte meg for at når han en gang var klar for å gjenoppta kontakten med sin sønn, så måtte det bli gjennom advokat, etc, og ikke meg. Da først må han trå til litt for å få treffe sønnen sin, og da først vet jeg at han mener det.

Han har komt med trusler før om rettsak fordi jeg fulgte barnets premisser og ikke hans. Jeg ville ikke sende en 1 åring alene med faren når det var flere mnd siden han hadde sett faren sin. Da ville faren og gå til rettsak mot meg, men da endte det med at vi ikke hørte noe fra han på ett halvt år.

Men men, fortid er fortid.

Jeg bryr meg ikke om truslene hans, jeg bryr meg bare om det beste for barnet, uten noen som helst egoistiske trekk fra min side.

Jeg hadde ikke kontakt med min far på 11 år, og da det endelig gikk opp for han hva han hadde gjort, fikk vi ett kjempe godt forhold som jeg aldri ville vært uten. Og en viktig del av vår prosess for å komme der vi er i dag var at min mor ALDRI stod i veien for oss, tvert imot.

Jeg ønsker det samme for min sønn, og jeg vet hva jeg må gjøre for han, bare far er samarbeidsvillig, og klarer å se at jeg ikke er ute på annet enn det beste for min sønn.

Jeg stiller krav til hvordan far skal være, alle gjør jo det.

Og det aller viktigste kravet mitt er at han er rusfri og har kommet seg ut av det kriminelle miljøet.

Det MÅ han bevise for meg før han får begynne å ha sønnen vår alene. Det gir jeg meg ALDRI på.

Håper på flere innspill og gode råd :-)