Føler eksen var den ene...

[AnonymBruker]

For nesten tre måneder siden tok forholdet vårt slutt. Det hadde da vart i nesten fem år. Oppturer og nedturer som for alle andre, men stort sett bra. Ble på mange måter slutt på grunn av at jeg endret meg.

Men nok om det. Problemet nå er at jeg hver gang jeg prøver å tenke på andre jenter blir trist. Trist fordi jeg forstår hva jeg har mistet. Trist fordi det føles som om jeg har mistet det beste jeg noen gang kunne fått. Det beste som jeg noen gang har hatt.

Det går også ut over jobben min. Jeg er ofte ufokusert, sliter med å følge med. Merker det begynner å gå ut over resultatene mine, noe som er enda verre.

Så hvor lenge vil dette vare? Jeg prøver virkelig å komme meg videre, men når livet er som nå klarer jeg det ikke. Ting jeg gledet meg til, tanker om en fremtid.. Alt er knust, og livet føles meningsløst.

Og ja, hadde tatt henne tilbake uten å blunke.

Anonymous poster hash: 000e0...38e

[AnonymBruker]

For det første, tre måneder er ingenting. Ofte bruker vi et helt år bare på å finne tilbake til en slags normaltilstand etter et vondt brudd, og det kan ta enda lengre tid å føle seg helt ferdig med personen følelsesmessig. Dere delte fem år sammen, det tar tid å omstille seg til et liv uten henne. Det er helt normalt å ikke orke nye jenter ennå, så ikke stress med det.

Om hun er "den rette", og at det var feil å bryte? Det kan bare du vite, men kjenn godt etter. Hva var det som gjorde at det ikke funket, og hvordan kunne dere gjort det annerledes? Er det en realistisk sjanse for at dere to kan gjøre hverandre lykkelige, også på sikt? Eller er de følelsene du kjenner på nå mest panikken man ofte føler etter at et stort valg er tatt?

Selv om valget var det eneste riktige, så kan man allikevel slite veldig med det. Man kjenner på frykten for å ha gjort en tabbe, savnet etter personen man tross alt har følelser for, og sorgen over at en epoke i livet er over. Plutselig er man alene, etter å ha vært en del av en tosomhet i mange år. Klart det føles vanskelig. Da er det viktig å tenke tilbake på forholdet slik det i realiteten var, og grunnene til at det ble slutt, slik at man ikke romantiserer fortiden og lager illusjoner i hodet som ikke har rot i virkeligheten.

Hvis du tror du faktisk ønsker eksen tilbake, og at det har gode muligheter for å fungere mellom dere igjen, så ta kontakt med henne og hør hva hun mener. Men vær så sikker som du kan på at dette ikke er et resultat av normal panikk og angst over å ha gjort et stort valg, men at det faktisk er fordi kjærligheten mellom dere er så sterk og unik at det er en synd å kaste den bort.

Lykke til

Anonymous poster hash: db639...b42

[AnonymBruker]

Som å lese om seg selv:( bare att her er det ett år etter bruddet og jeg føler enda det samme for han.

Anonymous poster hash: e18be...2e8

[AnonymBruker]

For det første, tre måneder er ingenting. Ofte bruker vi et helt år bare på å finne tilbake til en slags normaltilstand etter et vondt brudd, og det kan ta enda lengre tid å føle seg helt ferdig med personen følelsesmessig. Dere delte fem år sammen, det tar tid å omstille seg til et liv uten henne. Det er helt normalt å ikke orke nye jenter ennå, så ikke stress med det.

Om hun er "den rette", og at det var feil å bryte? Det kan bare du vite, men kjenn godt etter. Hva var det som gjorde at det ikke funket, og hvordan kunne dere gjort det annerledes? Er det en realistisk sjanse for at dere to kan gjøre hverandre lykkelige, også på sikt? Eller er de følelsene du kjenner på nå mest panikken man ofte føler etter at et stort valg er tatt?

Selv om valget var det eneste riktige, så kan man allikevel slite veldig med det. Man kjenner på frykten for å ha gjort en tabbe, savnet etter personen man tross alt har følelser for, og sorgen over at en epoke i livet er over. Plutselig er man alene, etter å ha vært en del av en tosomhet i mange år. Klart det føles vanskelig. Da er det viktig å tenke tilbake på forholdet slik det i realiteten var, og grunnene til at det ble slutt, slik at man ikke romantiserer fortiden og lager illusjoner i hodet som ikke har rot i virkeligheten.

Hvis du tror du faktisk ønsker eksen tilbake, og at det har gode muligheter for å fungere mellom dere igjen, så ta kontakt med henne og hør hva hun mener. Men vær så sikker som du kan på at dette ikke er et resultat av normal panikk og angst over å ha gjort et stort valg, men at det faktisk er fordi kjærligheten mellom dere er så sterk og unik at det er en synd å kaste den bort.

Lykke til

Anonymous poster hash: db639...b42

Takk for svar!

Har tenkt mye på det, å virkelig prøvd å fokusere på det som var negativt i forholdet. Virkelig tenkt og følt. Vet hvorfor vi trådde feil, men som vanlig finner en først ut av det når det er for sent. Vi har litt kontakt, men jeg vet at en ikke tjener noen på å være med henne i den tilstanden jeg nå er i. Hun skal få se meg på topp, og kun det.

Nå ble det for mye, jeg gikk tidlig hjem fra jobb. Klarte ikke sitte der lengre, late som om ting er ok. Er liksom ikke akseptert å ha det vondt etter så lang tid. Hater det.

Orker ikke tanken på å ha det slik et helt år. Tror ikke jeg makter det. Den blide og fornøyde personen jeg var er borte. Tilbake sitter jeg, som må tvinge meg selv til å se familie og venner. For selv det er grusomt. Se det nye huset, høre om giftemål, høre om nok en graviditet eller møte den nye hunden. I stedet for å være glad for dem, blir jeg trist. Så ufattelig trist. Og slik vil jeg ikke være. Slik orker jeg ikke være så mye lengre. Jeg vil kjenne glede, i alle fall kunne kjenne glede for andre igjen. For hva er livet uten?

Anonymous poster hash: 000e0...38e