Sliter du med å gå på jobben når du har en fersk kjærlighetssorg?

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd noe som føles veldig kjedelig ut i kjærligheten. Og har skikkelig kjærlighetssorg. Vet ikke hvordan jeg skal takle jobben, men jeg må jo gå på jobb. Men kommer til å gå rundt å tenke på dette på jobben. Det beste når jeg opplever sånne ting er å være hjemme og slappe av, for da kommer jeg meg fortere til hektene igjen. Og tenker klarere og bedre.

Noen som har hatt det likt, eller kjenner det likt som dette? Noen tips for å ha en bra dag på jobb, tross sorgen?

Anonymous poster hash: e328a...f8a

[Chloe-]

Du må prøve å snu på innstillingen din.

Tenk at åh, så deilig det skal bli å komme seg på jobb for å få noen annet å tenke på en stund.

For på jobb må du jo uansett.

[Chloe-]

Du kommer deg uansett ikke fortere over h*n ved å være hjemme.

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg, du får bare samle deg best mulig.

Anonymous poster hash: f50d3...4e5

[WubWub]

Mener å ha lest en forskningsrapport som hevdet det faktisk var sunnest å komme seg ut av huset etter kjærlighetssorg.

Om man bare sitter hjemme alene så blir man oftest mer fokusert på sorgen men om du drar ut på jobb så får du flere impulser.

Men har stor forståelse for at det er vondt og vansklig, det er noe med den kjærligheten.... It hurts and sends the world crashing down.

Eneste tipsene jeg kan komme med er vel muligens at du kanskje bør små prate med dine kollegaer? Hørt ut litt om hverdagsproblemene dine så du får noe mindre katastrofalt å forholde deg til. Fokusere på arbeid and keep it business as usual

Endret 11. september 2014 av WubWub

[Beltedyr]

Du må prøve å snu på innstillingen din.

Tenk at åh, så deilig det skal bli å komme seg på jobb for å få noen annet å tenke på en stund.

For på jobb må du jo uansett.

Dette. Å gå på jobben gjør at du klarer å fokusere på noe annet, spesielt hvis du har en travel jobb. Det er mye verre å være hjemme da du bare tenker på den personen som gjør at du føler deg knust.

[AnonymBruker]

Folk reagerer på totalt ulikt vis. Kjærlighetssorg er ikke en diagnose, men kan føre til depresjon.

Når ting er over med en type, er det over. Da kan jeg gå på jobb umiddelbart etter bruddet.

Men en sjelden gang har jeg menssmerter fra en annen verden, kaster opp flere ganger, ingen smertestillende hjelper, får ikke til å bevege meg. Da holder jeg meg hjemme 1-2 dager. Dette skjønner mange seg ikke på, og sier "Hjemme pga menssmerter?? Jeg tar bare en paracet, så er jeg klar for jobb!"

Det er bare du som kjenner deg selv godt nok TS. Det er legitimt å snakke med fastlegen om dette og faktisk få slippe jobb en stund.

Anonymous poster hash: e822a...9ab

[tussi84]

Jeg ble faktisk sendt hjem fra jobb engang pga kjærlighetssorg. jobbet med kunder og fikk konstant gråte anfall på jobb den første dagen etter bruddet. Sjefen sa rett ut at jeg ikke kunne pleier kunder når jeg var i den fatningen jeg var i. Holdt meg borte 2 dager.

Jeg mener også at det beste er å komme seg på jobb men om du er i en så dårlig forfatning og feks driver kundepleie så bør du forklare situasjonen for sjefen og spørre pent om de har noe som ikke innebærer kundekontakt eller få fri et par dager til det verste er over.

[tussi84]

Legger til at man bør ikke være hjemme eller men heller kanskje være med venner.

[AnonymBruker]

Jeg gikk totalt i kjelleren i starten da jeg hadde kjærlighetssorg. Jeg var ikke brukanes til noe. Jada, man skal presse seg selv tilbake til hverdagen og unngå å dyrke elendigheten etter et visst punkt, men jeg hadde aldri i livet kunne dratt på jobb veldig raskt. Det er mulig folk som kategorisk mener dette er lurt ikke tar høyde for disse forskjellene, eller ikke tenker på jobber med arbeidsoppgaver som krever en tilstedeværelse LANGT over det jeg hadde maktet i starten?

Jeg hadde ikke noe på jobb å gjøre før etter en liten stund. Det anser jeg som helt OK, og en del av det å klare å gå tilbake til livet.

Anonymous poster hash: 13594...fff

[AnonymBruker]

^{Man skal ikke presse seg på jobb, om man føler seg elendig, det er slik det føles å ha depresjon og ikke klare å jobbe, bare at det forsvinner ikke....... man har sorgfølelse hele tiden og føler seg ikke energisk, så vet dere det, om noen av dere ikke forstår hvorfor noen er uføre her i landet.}

^{Et lite sidespor, men man må føle kroppen om det er best å være hjemme noen dager eller ikke.}

Anonymous poster hash: 1f04c...223

[Gjest Haaploes]

Jeg tok meg fem minutter på bakrommet når det ble som verst. Alt-i-alt syntes jeg det var ganske ålreit å komme meg på jobb igjen, det gav meg noen timer i uken der jeg ikke stirret på telefonen min og håpet at han skulle ringe og si at han bare hadde opplevd et øyeblikks galskap. Heldigvis ringte han aldri, og jeg har mer lykke i livet mitt nå enn det jeg noen gang hadde med ham.

Kom igjen, TS - dette greier du!

[Puny]

Jeg har grått mine salte tårer på kontoret i hvert fall. Men på en måte så hjalp det å gå på jobben også, for da må man fokusere på andre ting. I helgene lå jeg jo bare hjemme og gråt hele dagen. Men det går over altså, kipt når det står på selvfølgelig.

[AnonymBruker]

Jeg tvang meg selv til å jobbe, usikker på hva som er riktig. Fikk ganske raskt en tur offshore, så satt mye å ventet der ute. Husker blant annet en gang jeg satt i en TV-stue. Plutselig klarte jeg ikke holde tilbake mer, alt av snørr og tårer kom med full styrke. Heldigvis var det dårlig belysning der, og jeg kunne bli der en stund.

Anonymous poster hash: 8be49...4f8

[AnonymBruker]

Jeg brukte lunsjpausen til å gråte, og det hjalp å vite at jeg skulle kunne gråte fritt i 30 minutter.

Jeg var i elendig forfatning, men jeg er glad jeg kom meg på jobb for jeg er sikker på at den kjærlighetssorgen hadde dratt meg enda lengre ned om jeg hadde sittet hjemme.

Anonymous poster hash: 37922...7d7

[AnonymBruker]

Kommer forresten helt an på hva slags jobb man har. Å være ustabil i kontakt med mange andre mennesker, yte god service osv. er ikke helt match.

Noen ganger er det ikke best å bare "ta seg sammen".

Anonymous poster hash: 1b0ef...217

[AnonymBruker]

Helt enig. Selv tar jeg meg sammen de delene av dagen jeg må ha med kunder å gjøre.

Anonymous poster hash: 8be49...4f8

[ohdeergod]

faktisk, så hjalp det meg.

[makkapakka]

syns det er bedre å jobbe og ikke snakke om det der, enn å gå hjemme og gni det inn.

[Gjest Chloe87]

Jeg syntes det er bedre å dra på jobb, være blant andre og få tankene litt over på noe annet.