Bonusbarna blir for mye for familien min:(

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn fra et tidligere forhold, og er bonusmamma til 3 aktive, herlige barn. Vi er altså en familie på 6. Etter at jeg ble sammen med han som nå er min samboer har jeg mistet litt kontakt med familien min. Da jeg var alenemor var jeg masse sammen med mamma og pappa, og tante og onkel. Men etter at vi ble en stor familie, så har det gradvis blitt mindre og mindre.

Alle her her såklart i mitt barns bursdag, og i begynnelsen hendte det jo at vi kom på besøk hele gjengen. Men jeg la tidlig merke til at det var bare meg, kjæresten og mitt barn som ble invitert. Tante og onkel, fetter og samboer skrev i middagsinvitasjoner: det blir bare deg og *barnet*? Eller bekreftet med at "da kommer du og barnet på middag i morgen", evt "du, kjæresten min og barnet". Jeg kom som regel i begynnelsen, men etter hvert takket jeg nei innimellom fordi jeg ville være med familien min.

Da vi flyttet sammen i vinter bestemte jeg meg for at nå er det alle eller ingen. Og utfallet av dette er at jeg ser familien min enda sjeldnere. For første gang i livet mitt skal jeg ikke være sammen med familien min på julaften, eller 2. Juledag. Sikkert ikke 1. Juledag heller regner jeg med. Og hytteturer med mamma og pappa (som var minst 4 ganger i året før) har det ikke vært noe av på over 1 år.

Jeg vet jo grunnen til at det er sånn. Det blir for mye. For mange barn, og for aktive barn. (Barna er greie og fine, men alle er den aktive typen. Ofte er det sånn at i en søskenflokk, så er kanskje en rolig og stille, mens en er aktiv... Barnet mitt har 3 søsken hos barnefaren også. Men her er 2 rolige, og 2 aktive).

"Vi har dessverre ikke plass til alle sammen 2. Juledag." Ok, jeg ser jo den. Den delen av familien bor i rekkehus, og det har jo alltid vært litt trangt 2. Juledag før barna kom inn i bildet også. Mine foreldre er ikke sånn kjempetålmodige, og blir fort slitne. 2 barn på 17. Mai (ikke disse barna) og pappa dro hjem etter knappe 2 timer. Herlige unger, men han ble så sliten sa han.

Jeg tror også at mamma og pappa ikke helt takler det der med mine og dine barn. De er litt gammeldagse sånn, og selv om de prøver å venne seg til det så synes de det er rart at det nå liksom er "barna våre". Mens bestemoren til bonusbarna synes det er stor stas med mitt barn, og ikke gjør forskjell på de <3

Jeg trenger litt innspill rundt situasjonen, for jeg blir sprø av meg selv! Det ene sekundet tenker jeg "vel, det er synd for dem. Dette er familien min, og dette er VÅRE barn! Hvis de vil se datter og barnebarn så får de ta seg sammen og engasjere seg litt!" Og i neste sekund tenker jeg "ok, jeg skjønner at det kan bli mye for dem. Å være sammen med oss blir jo som et evig barneselskap. Jeg får prioritere å være litt sammen med dem bare meg og mitt barn. Jeg savner dem jo, og jeg vil at mitt barn skal ha et nært forhold til min familie".

Og når jeg vet at folk i familien skal gifte seg, det kommer et selskap o.l. Så tenker jeg mye på hvem som blir invitert, og om jeg skal gå eller ikke, hvordan jeg skal svare. Har forresten snakket litt om det med familien altså. Sagt at jeg vet det blir mye, men jeg savner å være mer sammen med dem. Og at jeg gjerne vil være sammen med mannen min og våre barn også i høytidene og helger. Og at jeg synes det er vanskelig.

What to do?

Anonymous poster hash: c2c76...e4a

[minister-mio]

Jeg syntes ikke det høres ut som en stor tap. Det er så usympatisk å be foreldre og ett av barna. Skal de andre være alene hjemme? For ikke å snakke om hvor ekskluderende det er ovenfor de tre barna som ikke blir bedt.

[AnonymBruker]

Og jeg skjønner på en måte godt at ikke alle orker å forholde seg til alle disse mine, dine, våre, bonusbarn og alt det styret det medfører.

Og tenk på ungene også... Dine har tre søsken hos faren også. Og hvor mange bonussøsken der?

Dagens samfunn sier jeg bare

Anonymous poster hash: bde66...689

[TrickyCicci]

At det ikke blir hytteturer kan jeg til en viss grad forstå, hadde du fått 4 egne barn kan det godt være det også hadde vært for mye. Men at de ikke kan finne plass i jula, eller i selskaper, det synes jeg er helt uakseptabelt, og av den grunn virker det som om dere klarer dere like greit uten. Ja - det er lov å bli sliten av en "haug" med småbarn, men i en familie orker vi å bli sliten noen dager innimellom særlig ved spesielle anledninger.

[Gjest Evans]

Inviterer dere de ofte hjem til dere? For hvis dere gjør det, slipper dere jo unnskyldninger som plassmangel, at bare noen blir bedt osv

Jeg har ikke barn selv, og syns derfor fort det kan bli litt mye med ett aktivt barn, så jeg har en viss forståelse for at det kan bli litt mye for foreldre og tanter med fire aktive barn på besøk. Men jeg syns ikke det bør være et hinder for å invitere, ei heller å invitere hele flokken. Høytider er jo bare en gang i året, så litt barneleven overlever de fleste med.

[AnonymBruker]

Jeg kan godt forstå familien din, at det kan bli litt mye. Og jeg tror også at om 3 av de var dine og 1 var bonusbarn, ville de stilt seg annerledes. Samtidig kan det ha med alderen deres å gjøre.

Jeg var selv sammen med en som hadde tre barn fra før og ett med meg. De var ganske store derimot, og foreldrene mine er ikke av den mest utadvendte typen, men de var veldig inkluderende ovenfor ungene, selv om de kun så de i ferier. Men ikke alle har den egenskapen, når det ikke er biologiske barnebarn.

Anonymous poster hash: 125eb...fab

[AnonymBruker]

Ser det er delte meninger her, og det er nesten litt godt å se for da er det liksom litt mer ok at jeg er delt selv også ja, vi inviterer!! Vi inviterte foreldrene mine på julaften, men da svaret var sånn "ja! Eller... Dere har alle barna i år dere..?" La vi andre planer i steden. Familien min er også delt. Ene kusina mi inviterer alle, og er inkluderende som bare det:) (blir så takknemlig), og har snakket ut med søstera mi om det som sa at "sånn her kan det ikke være. Hadde det vært meg så hadde jeg blitt kjempelei meg". Så det var også litt godt:)

Jeg tenker også sånn at en og annen dag i året bør de seriøst takle. Nå blir det jo til at vi ikke kommer til å se hverandre i jula!!:O

Ja... Den moderne familie. Ikke helt optimalt, men jeg ble forlatt, og ble etter en god stund forelsket i denne mannen og barna hans:) takk Gud for denne gjengen sier jeg bare, for jeg har aldri hatt det så tungt som etter det bruddet.

hos faren er det 4 barn til sammen, 2 av de bonusbarn, og et barn har de fått sammen.

Anonymous poster hash: c2c76...e4a

[AnonymBruker]

Jeg tror også at mamma og pappa ikke helt takler det der med mine og dine barn. De er litt gammeldagse sånn, og selv om de prøver å venne seg til det så synes de det er rart at det nå liksom er "barna våre". Mens bestemoren til bonusbarna synes det er stor stas med mitt barn, og ikke gjør forskjell på de <3

Anonymous poster hash: c2c76...e4a

Når det gjelder selskaper, familiemiddager og lignende, synes jeg familien din burde invitere alle. "Der det er hjerterom er det husrom", som det så fint heter.

Det er slitsomt å ha besøk av mange små, og aktive, barn, men det klarer noen ganger i året hvis de vil.

Når det kommer til overnatting og hytteturer skjønner jeg dem derimot.

En 4 barns-famile tar nødvendigvis stor plass, på alle måter, og det er ikke alltid det passer å ha en så stor familie med på turer, for eksempel når man selv ønsker å slappe av.

Når det gjelder avsnittet jeg har sitert.

Du glemmer en ting i denne sammenhengen - i det tilfellet du beskriver er bonusbarnet i mindretall, hun er 1 av 4.

For dine foreldre/tanter og onkler, er situasjonen motsatt, der er bonusbarna i flertall, i og med at de er 3 av 4.

Dette med mine, dine, og våre barn, er ikke så enkelt.

I min familie hadde vi et oppgjør etter julen 2012, der en av de eldre i familien sa i fra at hun ikke lenger ville likebehandle biologiske og adopterte barnebarn, og såkalte "bonusbarnebarn".

Hun så at hennes to barnebarn (biologisk og adoptert) hadde en besteforelder (henne), mens 3 "bonusbarnebarna" hadde 4 besteforeldre, og i tillegg ble det forventet at hun skulle være en likeverdig besteforelder for disse.

Det medførte at "bonusbarna" i familien fikk turer, førerkort, overnatting, og masse oppmerksomhet fra sine biologiske besteforeldre, mens hun ikke kunne gjøre noe med sine barnebarn, fordi hun ikke hadde ressursser nok til "alle eller ingen"-mentaliteten som var forventet.

Som sagt, jeg synes familien din burde klare å være mer inkluderende noen ganger i året, for de er en del av familien.

Men jeg synes også at du bør tenke på "alle eller ingen"-holdningen din.

Anonymous poster hash: 073a9...86e

[Lilleulv_]

Når det gjelder selskaper, familiemiddager og lignende, synes jeg familien din burde invitere alle. "Der det er hjerterom er det husrom", som det så fint heter.Det er slitsomt å ha besøk av mange små, og aktive, barn, men det klarer noen ganger i året hvis de vil. Når det kommer til overnatting og hytteturer skjønner jeg dem derimot.En 4 barns-famile tar nødvendigvis stor plass, på alle måter, og det er ikke alltid det passer å ha en så stor familie med på turer, for eksempel når man selv ønsker å slappe av. Når det gjelder avsnittet jeg har sitert.Du glemmer en ting i denne sammenhengen - i det tilfellet du beskriver er bonusbarnet i mindretall, hun er 1 av 4.For dine foreldre/tanter og onkler, er situasjonen motsatt, der er bonusbarna i flertall, i og med at de er 3 av 4. Dette med mine, dine, og våre barn, er ikke så enkelt.I min familie hadde vi et oppgjør etter julen 2012, der en av de eldre i familien sa i fra at hun ikke lenger ville likebehandle biologiske og adopterte barnebarn, og såkalte "bonusbarnebarn".Hun så at hennes to barnebarn (biologisk og adoptert) hadde en besteforelder (henne), mens 3 "bonusbarnebarna" hadde 4 besteforeldre, og i tillegg ble det forventet at hun skulle være en likeverdig besteforelder for disse.Det medførte at "bonusbarna" i familien fikk turer, førerkort, overnatting, og masse oppmerksomhet fra sine biologiske besteforeldre, mens hun ikke kunne gjøre noe med sine barnebarn, fordi hun ikke hadde ressursser nok til "alle eller ingen"-mentaliteten som var forventet. Som sagt, jeg synes familien din burde klare å være mer inkluderende noen ganger i året, for de er en del av familien.Men jeg synes også at du bør tenke på "alle eller ingen"-holdningen din. Anonymous poster hash: 073a9...86e

Takk for innspillet ditt! vil bare spesifiser at "alle eller ingen"-holdningen min gjelder selskaper, middagsinvitasjoner o.l. Jeg forventer ikke at de skal adoptere 3 barn som sine egne barnebarn. Jeg vil bare at de skal få være med innimellom:)

Edit: shit, nå glemte jeg å poste som anonym, men regner med at de som kjenner meg hadde kjent meg igjen uansett...

Endret 12. september 2014 av Lilleulv_

[AnonymBruker]

Hva menes her med "aktive barn"? Jeg har forståelse for at det er trist at familien deles når dere får invitasjoner, men dersom bonusungene er høyt og lavt, og ikke forstår begrepet "innestemme", må jeg innrømme at jeg ser saken litt fra deres side også. Spesielt siden det er liten plass i rekkehuset. Er barna såpass gamle at det bør kunne gå an å snakke med dem og fortelle at de må være litt roligere når de er på besøk, kan de leke alene ute i hagen og herje fra seg der?

Anonymous poster hash: 7c149...595

[AnonymBruker]

Takk for innspillet ditt! vil bare spesifiser at "alle eller ingen"-holdningen min gjelder selskaper, middagsinvitasjoner o.l. Jeg forventer ikke at de skal adoptere 3 barn som sine egne barnebarn. Jeg vil bare at de skal få være med innimellom:)

Da misforsto jeg deg, siden du skrev at bonusbarnas bestemor ikke gjorde forskjell på sine egne biologiske barnebarn, og ditt barn, og at du syntes det var leit at din side ikke klarte å gjøre det samme.

Da er vi enige!

Anonymous poster hash: 073a9...86e

[Gjest Gjest]

Og jeg skjønner på en måte godt at ikke alle orker å forholde seg til alle disse mine, dine, våre, bonusbarn og alt det styret det medfører.

Og tenk på ungene også... Dine har tre søsken hos faren også. Og hvor mange bonussøsken der?

Dagens samfunn sier jeg bare

Anonymous poster hash: bde66...689

Nemlig...

[Gjest Haaploes]

Jeg har ingen gode råd, TS, jeg vil bare si at jeg skjønner at du synes det er vanskelig. Og jeg skjønner at foreldrene dine synes det er vanskelig.

Helt ærlig har jeg sluttet å invitere mine onkler og tanter på besøk når jeg er hjemme i hjembyen min min (er i begynnelsen av 20-årene), fordi barna deres blir altfor mye. Her er vi alle blodsslekt, jeg er bare så glad i å kunne slappe av og nyte tiden jeg har med kjernefamilien.

Er det mulig å få til en slags mellomting, kanskje? At foreldrene dine finner på ting med barnet ditt de dagene bonusene er hos sin andre familie? At det kanskje blir lettere for dem dersom de fortsatt får lov til å skjemme bort "sitt" barnebarn litt ekstra? Jeg tenker at hvis man får til litt sånne ting, så har de absolutt ingen unnskyldninger for ikke å inkludere bonusene dine heller.

Endret 12. september 2014 av Carali

[AnonymBruker]

Hva menes her med "aktive barn"? Jeg har forståelse for at det er trist at familien deles når dere får invitasjoner, men dersom bonusungene er høyt og lavt, og ikke forstår begrepet "innestemme", må jeg innrømme at jeg ser saken litt fra deres side også. Spesielt siden det er liten plass i rekkehuset. Er barna såpass gamle at det bør kunne gå an å snakke med dem og fortelle at de må være litt roligere når de er på besøk, kan de leke alene ute i hagen og herje fra seg der? Anonymous poster hash: 7c149...595

Åh det er ikke så gærnt! Det yngste er 7 år. Vi har litt å jobbe med enda, men vi snakker med dem før vi drar bort, og må minne de på hva vi ble enige om et par ganger under besøket. Jeg synes de er som unger flest, men de krangler litt mye og sliter litt med å sitte i ro:)

Anonymous poster hash: c2c76...e4a

[AnonymBruker]

Hva skjer når ungene krangler?

Anonymous poster hash: 7c149...595

[AnonymBruker]

Vanskelig situasjon, men jeg må bare berømme deg for å være så voksen og reflektert at du ser flere sider av dette.

Jeg skjønner at det er sårt at ikke alle blir invitert, men jeg skjønner også at det blir slitsomt med fire aktive barn. Jeg opplever f.eks. å alltid få hodepine etter familieselskaper fordi det blir så mye styr og støy med alle barna. Antakelig bør du snakke med foreldrene dine og si klart fra hvordan du føler det, og be om at dere kommer til et kompromiss der de inviterer hele bølingen noen ganger i året, og så kan de "til gjengjeld" få lov til å invitere kun deg og/eller ditt barn noen ganger. Så må du snakke med mannen din om hvordan dette skal løses på hjemmebane så ikke de resterende tre føler seg utelatt.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 7d582...d38

[umwar]

Åh det er ikke så gærnt! Det yngste er 7 år. Vi har litt å jobbe med enda, men vi snakker med dem før vi drar bort, og må minne de på hva vi ble enige om et par ganger under besøket. Jeg synes de er som unger flest, men de krangler litt mye og sliter litt med å sitte i ro:)

Anonymous poster hash: c2c76...e4a

Sett barna fra hverandre i selskap, og plasser de sammen med noen fra den "nye"familien. Det er ganske usjarmerende med barn som hele tiden skal krangle med sine søsken, særlig hvis det er rundt matbordet. Hvis det er flere barn tilstede er de vel ikke de eneste som sliter med å sitte i ro hele tiden?

[AnonymBruker]

Kan ikke barna leke mer ute?

Anonymous poster hash: 7122a...d32

[Jolene]

Og jeg skjønner på en måte godt at ikke alle orker å forholde seg til alle disse mine, dine, våre, bonusbarn og alt det styret det medfører.

Og tenk på ungene også... Dine har tre søsken hos faren også. Og hvor mange bonussøsken der?

Dagens samfunn sier jeg bare

Anonymous poster hash: bde66...689

Helt enig. Blod er tross alt tykkere enn vann....

[Gjest AllisHagtorn]

Hvis jeg forstår deg riktig nå så er jo utfallet av din reaksjon at bonusbarna får være med sine respektive biofamilier mens ditt barn blir fratatt kontakt med sine?

Du synes ikke det er uheldig på vegne av ditt barn- at h*n skal miste kontakt fordi du vil utøve total rettferdighet?

Jeg tror de er ærlige her- det kan være ufattelig slitsomt med mange barn på besøk- voksne også for den saks skyld. De har sin fritid, og ønsker naturlig nok litt rolige stunder da.

Kan ikke en løsning være at du lar barnet ditt dra dit, at du blir med avogtil og at dere inviterer avogtil?

Din nye svigermor merker jo knapt forskjell på omfanget, så det er ikke sammenlignbart.