1 åring med ekstremt raseri -normalt?

[AnonymBruker]

Har en liten gutt som er mye sint og frustrert når han ikke får viljen sin. Av og til får han skikkelige raserianfall, men i dag varte det en hel time.. Når han blir så rasende vil han ikke ha trøst eller noe, hyler og springer bort med en gang. Er det normalt, og evt hva bør jeg gjøre i slike situasjoner?

Anonymous poster hash: 89677...3fd

[Maximillian Cohen]

Vi har aldri opplevd dette, men har på hvert eneste besøk hos helsestasjonen fått spørsmål om vi opplever mange raserianfall. Vil derfor tro du ikke er aleine.

[Stjernenatt]

Oh Yes . Vår lille er nå 2 år og hadde illsinte raserianfall som ettåring som varte i opptil 1 time. Var helt utilnærmelig. Prøvde alt fra å ingnorere til å sitte ved siden av og fortelle at jeg er her når du er klar. Det roet seg med tiden av seg selv heldigvis.

[Vera Vinge]

Jeg kjenner til dette, ja. Jeg mener det oppstod første gang da sønnen min var kanskje 18 mnd, og så flere ganger i månedene før han fylte 2. Og typiske situasjoner har vært når han har vært syk eller sliten. Det er jo ikke morsomt. Tror ikke min har skreket i en hel time i strekk, men det har ikke vært langt unna noen ganger. Og jeg tror han kommer til et punkt hvor han ikke husker hvorfor han hyler, men han bare gråter fordi det er fælt å være så fortvila, og også slitsomt for kroppen.

Stort sett har han ikke villet ha kontakt med meg da, så jeg har bare holdt meg i nærheten, og vist at han kan få sitte på fanget. Hos min har jeg ikke opplevd slike anfall som et forsøk på å få viljen sin, men mer at det blir for mye følelser i en liten kropp uten evne til å vite hvordan han skal håndtere det. Det har jo ingenting for seg å bli sint eller forklare at de må gå og hyle et annet sted når de er så små. Så hos oss er det bare å vente, og tilby trøst med jevne mellomrom, eller forsøke å avlede. Dette har faktisk skjedd et par ganger i det siste, og da har det å ringe til pappa vært en måte å avlede på som har funket som bare det. Han har ikke fått viljen sin når det gjelder hvorfor han begynte å hyle, men han slutter å gråte så infernalsk at det går an å snakke sammen.

Nå har dette skjedd mye sjeldnere det siste halvåret, og jeg har tenkt at det har med språkutvikling å gjøre, at han ikke blir like overrumplet over at han ikke får lov til noe f.eks, fordi han forstår mer. Og at vi er flinkere til å forebygge, ved å sørge for at han ikke går lenge uten mat og prøve å gi ham den søvnen/hvilen han trenger.

Ellers så er det jo noe som hører med alderen. En venninne av meg har et barn som aldri har hatt noe sånt, men han sutrer mye. Min har aldri vært en sutrer, men er enten blid eller sint.

[AnonymBruker]

Hehe- min jente slang seg ned på gulvet og sparket med armer og ben fra hun var ca 8 mnd og hun kan fortsatt bli veldig sinna( nå 17 mnd) men det har roet seg litt nå når hun klarer å gjøre eg litt mer forstått! Vi syntes bare det var ekstrem artig at lille jenta kunne være så sint, men hun er helt i den andre skalaen også. Har aldri vært borti en mer hoppende glad og fornøyd jente heller! Så kanskje noen bare er enten super sint eller hoppende glad. Normalt er det nok helt sikkert!

Leste forresten en artikkel om hvor viktig det er for barn å få lov til å bli sint og å vise alle sine følelser!

Anonymous poster hash: 930f8...00c

[AnonymBruker]

Takk for gode svar! Har lett følt meg meget utilstrekkelig under slike anfall, da han har det så fælt men ikke vil bli tatt på eller holdt rundt. Tenker med en gang at jeg har handlet feil på et eller annet tidspunkt. Har følt meg fæl som ikke holder ham, samtidig som jeg ikke vil tvangstrøste ham, så da har det blitt til at jeg har satt meg ved siden av og vist at jeg er der om han ønsker. Det er som regel når han er trøtt, så det er veldig forståelig at det kan bli for mye for en liten kropp. Under anfallene er det nesten slik at han forsvinner inn i seg selv med hyperventilering, risting på hodet og mye ukontrolerte bevegelser som gjør at han slår seg og blir enda sintere. Veldig vanskelig å vite hvordan jeg skal reagere men da håper jeg at det er nok at jeg sitter med ham. Takk igjen!

Anonymous poster hash: 89677...3fd

[Vera Vinge]

Jeg er enig i at det ikke er morsomt å se på. Sist det skjedde her, gikk barnet i konstant ring rundt støvsugeren, som stod midt på gulvet, mens han hylte som besatt. Han så jo helt forstyrra ut, stakkars. Nå er han 2,5 og vi kan heldigvis snakke om det som skjedde etterpå, når han til slutt kommer og får trøst.

[Orchideae]

Dette opplever vi også. Og om vi prøver å ta på henne, løfte opp for å trøste eller liknende blir hun ennå mer sint, eller kaster seg ned på gulvet.

Jeg er utdannet barne -og ungdomsarbeider og husker vi lærte at dette er veldig vanlig. Det kommer av at barn i denne alderen begynner å bli frustrert over at de ikke klarer å uttrykke seg verbalt. Det vil gjerne fortelle noe, og det klarer de ikke. Derfor blir de illsinte. Ikke bare på oss, men på hele situasjonen. Dette vil derfor mest sannsynlig gi seg bare språket kommer litt mer på plass.

Du kan jo tenke deg hvor frustrerende det hadde vært om dine nærmeste ikke hadde forstått noe av det du sa..