Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg og kjæresten hadde planlagt å møtes i høstferien og i juleferien. I høstferien skulle han komme til meg i midten av uka, så skulle vi dra opp til han fredag når jeg var ferdig med forelesninger (vi har høstferie forskjellige uker). Han har nå ikke tenkt å komme siden han ikke har råd, da han har lovet sin bestemor å være med å spleise på en hytte hvor de skal være to uker i juleferien. Der brøyt han dermed andre avtale. I to måneder har vi hatt avtale om at han feirer julen hjemme hos meg, da han uansett ikke har feira med familien sin på flere år. Nå som han da skal være med besteforeldra sine i jula betyr det at vi ikke får sett hverandre.

Vi prata om jula for to uker siden, da sa han at han hadde blitt invitert og skulle takke nei siden han heller ville feire jula med meg. Jeg fikk nå vite at han hadde gjort det motsatte, og det fikk jeg vite tilfeldigvis pga at han måtte forklare hvorfor han ikke trodde han hadde råd til å møte meg i høstferien.

Jeg kjenner jeg er kjempelei meg, såra og skuffa over han. vi har ikke sett hverandre siden nest siste uke av sommerferien, og virker ikke som vi kommer til å se hverandre mer i løpet av året. For meg er det uaktuelt å dra opp til han, når han ikke vil ofre noe for å være med meg, og heller ikke sier at han ønsker jeg skal komme (for dette skal jeg ta som en selvfølge). Jeg vil også ha mer enn to dager med han. Jeg aner ikke hvordan jeg skal reagere. Sitter å skjelver og prøver å holde tårene inne.



Anonymous poster hash: bbfcb...ba5
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Høres ut som om han er viktigere for deg enn du er for han!

Ikke gøy.

Klem og lykke til.

Skrevet

Du er ikke invitert med i jula..?

Jeg ville tatt opp med han at han dropper to avtaler han hadde med deg. Og julefeiring er jo for mange spesielt, man bør ikke bare bryte en avtale. Spesielt kjæresten bør jo spørre om du vil feire med han og besteforeldrene....



Anonymous poster hash: 13a79...825
  • Liker 1
Skrevet

Du er ikke invitert med i jula..?

Jeg ville tatt opp med han at han dropper to avtaler han hadde med deg. Og julefeiring er jo for mange spesielt, man bør ikke bare bryte en avtale. Spesielt kjæresten bør jo spørre om du vil feire med han og besteforeldrene....

Anonymous poster hash: 13a79...825

TS her:

Jeg har ikke blitt spurt nei, men det er nok fordi han ble invitert og ikke er den som inviterer.

Jeg vet ikke om jeg klarer å ha et forhold der det betyr at det kan gå ett halvt år mellom hver gang vi ser hverandre, og hvis jeg sier til han hvordan jeg føler det, så får jeg bare beskjed om at jeg spiller på følelser. Det er da fordi jeg sier at jeg er såra og lei meg, og da spiller jeg på hans samvittighet. Jeg vil heller si at jeg bare er ærlig, men det er vist ikke godt nok....

Sitter her å gråter og forstår ikke hva jeg skal gjøre..

Anonymous poster hash: bbfcb...ba5

Skrevet

Det virker helt håpløst av han å bare si ja til en invitasjon, uten å tenke på hva du da skal gjøre i jula.

Men.. hvor mye koster egentlig billigste billett fra han til deg? Det går f.eks. buss mellom Trondheim og Oslo for en 50lapp. Fly fra nord til sør koster i underkant av 500....

Det kan umulig være penger som er problemet.

Hva sier han selv?



Anonymous poster hash: 13a79...825
Skrevet

TS her: billigste bilett koster 249 en vei med minipris.

Prøvde å prate med han om det nå, og forklarte hvor vondt det var og at det virker som jeg setter han høyere enn han setter meg. Det endte med at han la på og slo av tlf. Det gjør han alltid når jeg er (ifølge han) urimelig og angripende. Det er så vondt når han bare lar meg sitte alene å grine uten å kunne prate med noen. Orker ikke miste han, men orker heller ikke ha et forhold hvor jeg ikke møter kjæresten.

Anonymous poster hash: bbfcb...ba5

Skrevet

Jeg hadde aldri giddet å ha et forhold til et slikt menneske. Det høres ut for meg at han prøver å unngå deg fordi han er for feig til å slå opp.

Dette skal du ikke finne deg i, gråt ut tårene, ring en venninne eller sett på en komedie. Dette fortjener du ikke.

For en idiot.

Skrevet

Jeg hadde aldri giddet å ha et forhold til et slikt menneske. Det høres ut for meg at han prøver å unngå deg fordi han er for feig til å slå opp.

Dette skal du ikke finne deg i, gråt ut tårene, ring en venninne eller sett på en komedie. Dette fortjener du ikke.

For en idiot.

Jeg føler selv jeg ikke gjør det, men er så redd jeg skal gjøre en feil. Når ting er bra så har vi det så utrolig bra sammen! Skal vel heller ikke skjule at jeg er redd for å være alene, men mest av alt er jeg redd for å miste drømmegutten min!

Anonymous poster hash: bbfcb...ba5

Skrevet

Det finnes menn man ikke enten har det jækla dårlig med eller "når ting en sjelden gang er bra er de veeldig bra"..

Å legge på når du tar opp dette med han, sier en del om han... Mulig det er mer bak dette enn du skriver, men dere bør jo finne ut av ting og rett og slett avslutte hele greia på en ordentlig måte.



Anonymous poster hash: 13a79...825
  • Liker 1
Skrevet

Skjønner synet ditt på de nevnte problemstillingene, men skjønner ikke hvorfor dere ikke ser hverandre oftere. 500kr i måneden har man råd til for å se kjæresten annenhver helg (dere reiser en helg hver i måneden).

Skrevet

Hvor gamle er dere? Om han er en voksen mann, så blir denne oppførselen for dum.

Skrevet

Han er jo ikke akkurat noen drømmegutt når han oppfører seg sånn!

Men om du finner deg i hva som helst fordi han bruker hersketeknikker mot deg burde det minste være at du tar igjen med samme mynt.

Sånn det er nå har du lav verdi og blir ikke prioritert.

Ikke ring han, og ikke svar når han ringer.

La han jobbe for å få kontakt med deg.

Gjør deg utilgjengelig.

Når han til slutt spør hvorfor du ikke svarer, så si at du regnet ikke med at han ville prate når han legger på og slår av telefonen.

Ikke tilby noe som helst.

Ikke by på deg selv, og ikke si at du er glad i han.

Om han spør, så si at signalene fra han gjør at du er usikker på om du i det hele tatt har noe forhold med han.

Han må ikke tro at han eier deg. Da får du en null-verdi.

Jeg liker egentlig ikke sånt spill, men tror det er eneste sjansen for å få han til å åpne øynene når han ikke vil snakke sammen.

På den annen side, så kunne det bære bedre for deg å finne en mann uten masse problemer, som vil være sammen med deg og kan kommunisere.

Skrevet

TS her:

Kan prøve å være objektiv og farge situasjonen litt mer til hans fordel også. Jeg har en tendens til å bli bråsint, da legger jeg bare på telefonen, hender jeg ringer opp igjen rett etterpå og har fortalt at da må han bare overse det og la meg være sint uten å ta telefonen.. Til slutt så klarte jeg å la være å legge på når jeg ble sint, og derfor har han starta med å legge på hvis han føler jeg anngriper han eller tror jeg blir sint for å slippe "bråk og drama". Det gjør han også nå hvis jeg blir såra og skuffa for å slippe å høre at jeg "spiller på følelser". Synes det er greit hvis jeg begynner å kjefte på han, men når jeg snakker om at jeg er skuffa og sånne ting, og han hører jeg holder igjen gråten så liker jeg ikke at han bare legger på og driter i meg.

Grunnen til at vi ikke får sett hverandre så ofte er fordi begge to er en del opptatt i helgene med forskjellig. Han spiller DND med sine kompiser, jeg er på kurs og sånn. Så er han veldig sliten nå som han har starta på skole igjen, så de helgene vi har fri samtidig trenger han (og jeg) til å slappe av. Så er det noe med at han aldri inviterer meg på besøk, for han mener døra hans alltid er åpen så det skal han ikke trenge, da kommer ikke jeg når jeg ikke klarer å komme uoppfordret (noe jeg har fortalt han flere ganger).

Vi er begge 21 år gamle.



Anonymous poster hash: bbfcb...ba5
Skrevet

Nå slo han opp. sa på telefonen at han ikke gadd mer og at han slår opp. blokkerte meg på facebook og får ikke tak i han. jeg er knust.



Anonymous poster hash: bbfcb...ba5
Skrevet

Uff. Trist å høre TS. Men avstandsforhold er aldri enkelt, særlig når en/begge partene ikke er så dedikert når det gjelder å holder bra kommunikasjon og sette av tid til å besøke hverandre. Selv om det er kjipt nå så håper jeg du greier å se på det slik at når han prioriterer spill og venner hver helg (sier ikke at man aldri bør prioritere vennehelger i langdistanseforhold men hver eneste?) og heller ikke vil prioritere å besøke deg så ville nok heller aldri forholdet overlevd over tid. I avstandsforhold må man gå litt "all in" for at det skal overleve, hvis ikke visner det bort. Ja, jeg snakker av erfaring etter flere avstandsforhold og jeg vil nok heller ikke gå inn i flere. Når det har blitt slik at man bare sårer hverandre når man snakker på telefon/skype/etc. og nesten ikke ser hverandre så er det rett og slett ikke verdt det lenger.



Anonymous poster hash: e92ed...f68
Skrevet

Sikkert like greit.

Det var ikke rare forholdet dere hadde i utgangspunktet.

Du får det bedre på sikt med en som er der for deg.

Og så får du jobbe med temperamentet ditt og hvordan du uttrykker deg. Da gjør du livet lettere for deg selv på sikt.

Skrevet

Jeg føler selv jeg ikke gjør det, men er så redd jeg skal gjøre en feil. Når ting er bra så har vi det så utrolig bra sammen! Skal vel heller ikke skjule at jeg er redd for å være alene, men mest av alt er jeg redd for å miste drømmegutten min!

Anonymous poster hash: bbfcb...ba5

Han er ikke noe drømmegutt måten han behandler deg på. Han er egoisten i forholdet. Nei kvitt deg med han før han gjør mer skade.

Anonymous poster hash: cdc3a...c91

Skrevet

TS her:

Kan prøve å være objektiv og farge situasjonen litt mer til hans fordel også. Jeg har en tendens til å bli bråsint, da legger jeg bare på telefonen, hender jeg ringer opp igjen rett etterpå og har fortalt at da må han bare overse det og la meg være sint uten å ta telefonen.. Til slutt så klarte jeg å la være å legge på når jeg ble sint, og derfor har han starta med å legge på hvis han føler jeg anngriper han eller tror jeg blir sint for å slippe "bråk og drama". Det gjør han også nå hvis jeg blir såra og skuffa for å slippe å høre at jeg "spiller på følelser". Synes det er greit hvis jeg begynner å kjefte på han, men når jeg snakker om at jeg er skuffa og sånne ting, og han hører jeg holder igjen gråten så liker jeg ikke at han bare legger på og driter i meg.

Grunnen til at vi ikke får sett hverandre så ofte er fordi begge to er en del opptatt i helgene med forskjellig. Han spiller DND med sine kompiser, jeg er på kurs og sånn. Så er han veldig sliten nå som han har starta på skole igjen, så de helgene vi har fri samtidig trenger han (og jeg) til å slappe av. Så er det noe med at han aldri inviterer meg på besøk, for han mener døra hans alltid er åpen så det skal han ikke trenge, da kommer ikke jeg når jeg ikke klarer å komme uoppfordret (noe jeg har fortalt han flere ganger).

Vi er begge 21 år gamle.

Anonymous poster hash: bbfcb...ba5

Sånne menn takler jeg ikke å ha som venner engang. Som mener at kvinner er manipulerende hekser som bare vil ondt. At du ikke får fortelle at du er lei deg og sånt,og at han mistenker at du gjør det bare for å spille på følelsene? hva faen?

Ingen er opptatt hele tiden.

Skolejobb og vanlig jobb tar masse tid, men ingen jobber hele dagen. I løpet av dagen tar han seg fri til å kanskje se på tvserie, lese nyheter, være med venner og diverse. Hadde han virkelig villet være med deg, så hadde han erstattet noe av den tiden på å faktisk være med deg. Det er ikke verre enn det.

Du er ikke høyt på prioriteringslisten hans her..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...