Slitsom Svigermor!

[Frøken2014]

FIkk barn for 9mnd siden, å før det hadde meg og Svigermor et greit forhold, hun er 68, å jeg er 25år. Samboeren min er hennes favoritt sønn for å si det sånn.

men etter vi fikk barn, føler jeg at svigermor ikke gjør annet enn å se på meg med kritiske øyne ifft hvordan jeg håndterer våres sønn. Hun bor et godt stykke unna, så når vi først treffer henne, bor hun her, eller vi hos henne. Blir veeeeldig slitsomt da hun stadig kommer med kommentarer og innspill ifft hva hun syns vi burde gjøre med ungen. Om barnet gråter, ja så er det noe gale med det, hun er der med en gang han bare lager en lyd og skal trøste eller lager lyder til han.

Hun har gått så langt med kommenteringen sin at det til slutt klikket for meg, vi hadde litt problemer med mating av småen i begynnelsen, jeg valgte å ta små pauser under matingen og prøve igjen etter en liten stund, som ofte funket, men da mente svigermor at jeg tvangsforet gutten min, Utrolig sårende å høre når mann er nybakte foreldre. Likavel fortsetter hun å kommentere og det er liksom som at hun vet hva som er best for småen!

Jeg føler jeg må gå på tå hev ifft til barnet mitt når jeg er med henne. Han må i vært fall ikke gråte, for da stresser hun serg opp og det er noe gale med barnet!. Etter flere episoder, utviklet jeg tilslutt en svak angst for svigermor, pga hun stresser meg sånn opp. Jeg har gitt beskjed til min samboer at jeg helst ikke vil bo hos henne, eller ha hun boende her PGA dette. Det går utover min selvfølelse som mor, og det stresser meg opp til at jeg føler jeg ikke er i stand til å ta vare på barnet mitt! Nå skal det nevnes også at svigermor har psykiske problemer, og er foret opp med piller fra legen, min samboer bruker dette mye som unnskylding for henne, men syns ikke dette skal være en god nok grunn til at hun skal få dure på så det passer seg! Noen som har noen råd? Evt erfaringer??

Endret 11. september 2014 av Frøken2014

[AnonymBruker]

Hm, føler med deg!

Jeg har også en slitsom svigermor, minner veldig om din. Jeg blir helt sprø av å ha henne gående i huset vårt over tid (hun bor langt unna, så er her ganske lenge når hun først kommer). Jeg drar ofte ut når hun kommer på besøk. Besøker venninner el.l. Og lar mannen min være mye alene med henne. Når han får så mye tid med henne alene, oppdager han også disse irriterende sidene ved henne som jeg har strevd med en stund. Og det er faktisk kjempegodt for meg at han skjønner hva jeg snakker om, og har det på samme måte når svigermor er på besøk. Han har nå blitt flinkere til å sette foten ned, der han før bare lot henne styre på som hun ville.

Når det gjelder svigermor er det njo best at mannen setter foten ned, og ikke du.

Anonymous poster hash: 64c82...234

[Frøken2014]

Hm, føler med deg!

Jeg har også en slitsom svigermor, minner veldig om din. Jeg blir helt sprø av å ha henne gående i huset vårt over tid (hun bor langt unna, så er her ganske lenge når hun først kommer). Jeg drar ofte ut når hun kommer på besøk. Besøker venninner el.l. Og lar mannen min være mye alene med henne. Når han får så mye tid med henne alene, oppdager han også disse irriterende sidene ved henne som jeg har strevd med en stund. Og det er faktisk kjempegodt for meg at han skjønner hva jeg snakker om, og har det på samme måte når svigermor er på besøk. Han har nå blitt flinkere til å sette foten ned, der han før bare lot henne styre på som hun ville.

Når det gjelder svigermor er det njo best at mannen setter foten ned, og ikke du.

Anonymous poster hash: 64c82...234 [/acro

Nei er akkurat det jeg har gjort, overlatt det å prate med henne til han. Men han skal være så skånsom mot henne, og dermed så kommer jo nesten aldri poenget skikkelig fram. Hun selv sitter jo på sin stolte hest og gjør ikke feil! Hun har til og med sakt at hun fortsetter sin kommentering fordi hun ikke får noe direkte tilbakemld fra meg HVER gang! Og hun skjønner nå hvert fall ikke hvorfor jeg tar meg nær av ting, for hun vil jo bare det beste for småen! Det må jo jeg skjønne. Føler likavel det ikke skal gi henne en rett til å dure på så det passer seg. Vi og er jo mye med henne når hun først er her eller vi er der. Men kanskje jeg gjør lurer i da å la henne være hos oss da! For som du sier da, så kan jeg "stikke" av til venniner og slikt Så får han deale med masabretet selv Takk for tips

[umwar]

Du har sikkert prøvd, men går det ikke an å si at du vet best for ditt eget barn, og at du setter pris på råd, men du gjør det som kjennes rett for dere?

[Frøken2014]

Du har sikkert prøvd, men går det ikke an å si at du vet best for ditt eget barn, og at du setter pris på råd, men du gjør det som kjennes rett for dere?

Oh yeah! Tro meg har sakt det til henne flere ganger, i tillegg til at jeg har sakt at det er jo 30år siden hun hadde små selv, å MYE har forandret seg siden det. Men hun har jo alltids rett hun, og når hun har funnet ut at noe er rett, så er ingenting annet riktig! Å da har jeg prøvd alt fra å gi beskjed på en fin måte til å måtte nesten bli forbanna på henne fordi hun ser kun ting fra sin side! Likavel, så klarer hun ikke å dy seg! Så det endte med at jeg sa rett ut til henne, at jeg ikke ønsket å være ilag med henne, siden hun ikke eide et fnug av empati og ikke klarer å beherske seg. Akkurat nå har jeg bare gitt grei beskjed til min samboer at jeg ikke kan bo med henne over flere dager, men får jo litt dårlig samvittighet mtp at hun sikkert ikke har altfor lenge å leve igjen, og digger sønnen og sønnesønnen sin! Problemet er at hun gir tydlige uttrykk og tegn på at hun ikke liker meg, eller at jeg ikke er god nok for hennes sønn og vårt barn.

[umwar]

Oh yeah! Tro meg har sakt det til henne flere ganger, i tillegg til at jeg har sakt at det er jo 30år siden hun hadde små selv, å MYE har forandret seg siden det. Men hun har jo alltids rett hun, og når hun har funnet ut at noe er rett, så er ingenting annet riktig! Å da har jeg prøvd alt fra å gi beskjed på en fin måte til å måtte nesten bli forbanna på henne fordi hun ser kun ting fra sin side! Likavel, så klarer hun ikke å dy seg! Så det endte med at jeg sa rett ut til henne, at jeg ikke ønsket å være ilag med henne, siden hun ikke eide et fnug av empati og ikke klarer å beherske seg. Akkurat nå har jeg bare gitt grei beskjed til min samboer at jeg ikke kan bo med henne over flere dager, men får jo litt dårlig samvittighet mtp at hun sikkert ikke har altfor lenge å leve igjen, og digger sønnen og sønnesønnen sin! Problemet er at hun gir tydlige uttrykk og tegn på at hun ikke liker meg, eller at jeg ikke er god nok for hennes sønn og vårt barn.

Dersom hun ikke har lenge å leve igjen, antakeligvis, er det kanskje smart å trekke seg unna? Ikke involver deg mer enn du må, og la hun ha tid sammen med sin sønn og barnebarn.

Jeg hadde backet ut, og latt de tre forholde seg til hverandre.

[Frøken2014]

Dersom hun ikke har lenge å leve igjen, antakeligvis, er det kanskje smart å trekke seg unna? Ikke involver deg mer enn du må, og la hun ha tid sammen med sin sønn og barnebarn.

Jeg hadde backet ut, og latt de tre forholde seg til hverandre.

Ja er det jeg også tenker, jeg har derfor sakt meg villig til å flytte ned ditt hun bor, slik at sønnen og våre barn kan få den tiden som er med henne igjen, men da har også jeg mitt eget hjem å trekke meg tilbake til og slipper å blande meg så mye inn i hennes problemer og liv! Men det blir først om ca 2år Pga renten på huset mitt nå er bundet, og det må gå ut først.

[AnonymBruker]

Æh.....jeg vet du ikke vil høre det, men din svigermor vet faktisk bedre enn deg hvordan man tar vare på en baby. Dette er ganske enkelt fordi hun har gjort det flere ganger før og du er helt ny på dette. Hva med heller å ta i mot alt som gode råd og heller sile ut det du mener kan være fornuftig i stede for å ta alt som kritikk?

Anonymous poster hash: 65c6e...9f0

[AnonymBruker]

Æh.....jeg vet du ikke vil høre det, men din svigermor vet faktisk bedre enn deg hvordan man tar vare på en baby. Dette er ganske enkelt fordi hun har gjort det flere ganger før og du er helt ny på dette. Hva med heller å ta i mot alt som gode råd og heller sile ut det du mener kan være fornuftig i stede for å ta alt som kritikk?

Anonymous poster hash: 65c6e...9f0

Folk på den alderen har ofte udaterte meninger om mye. Foreldrene mine mener jeg bare skal gå ut av rommet når ungen legger seg og la henne gråte. Hun sovner jo til slutt og hun blir bortskjemt om jeg er der til hun sovner. Hørt det fra flere eldre og der er rett og slett irriterende

Anonymous poster hash: f3664...de4

[AnonymBruker]

Du skriver at svigermoren din sikkert ikke har altfor lang tid igjen å leve og at hun er 68 år.

Er hun syk eller noe?

Anonymous poster hash: 0c86b...136

[Frøken2014]

Nei hun er ikke det egentlig, men helsen hennes begynner å skrante og hukommelsen er begynt å bli skikkelig dårlig, men om det er mixen av piller hun tar eller alderen, er jo et annet spørsmål.

Hun er ekstremt negativ og fortsatt deppa etter ekteskapet som endte for 15år siden. Det er litt av slitet med henne. Hun er konstant negativ, å det er stakkars henne, hun er gammel og hun er syk, livet er så forferdelig tungt. Er utrolig slitsomt å være rundt et sånt menneske 24/7. Så derfor har jeg på følelsen at hun ikke vil bli gammel.

De rådene hun kommer med er bak staur og vegger. Og er ikke litt det helsesøster sier. Tro meg, jeg kjøpte alt av bøker om babyer og oppdragelse, utgitt av barneleger og jordmødre. Har virkelig lest meg opp til å bli foreldre. Ikke nok med det, så er det jeg som kjenner ungen best og vet hvilke behov han har. ikke en svigermor som ser han 5 ganger i året!!

[AnonymBruker]

Jeg fikk mitt første ordentlige inntrykk av min svigermor da hun var på besøk fra utlandet. Heldigvis for meg så bor hun ikke i Norge, men hun har sagt rett ut at jeg burde ta abort nå som jeg er gravid med nr 3 fordi jeg egentlig ikke har råd!!

Anonymous poster hash: d363c...a2e

[Britneyspears]

De fleste har en slitsom svigermor

Mitt råd er å heve deg over det. La hun ta del i noe av hverdagen deres, som en trilletur feks.

Prøv å spøk litt med henne, prøv å lik henne. Du merker nok noen gode sider, tenk på de.

Hvis vi begynner å leite etter feil på folk så finner vi mange.

Du skriver hun bor langt unna. Vær glad for det, og gjør det beste ut av de dagene dere er sammen.

Livet blir enklere hvis man tenker positivt om folk. Liker du dem, så liker de deg. Da er det også lettere å si ifra om hun gjør noe som ikke passer deg.

Lykke til

[Susa]

Hørtes ut som min svigermor! Hun bor i danmark, så når hun er her er hun ei uke osv.

I fjor sommer nekta gutten min å sove, 8 mnd gammel. Var varmt og han ville ha puppen i munnen hele tiden. Svigermor fikk aldri til å amme, har slengt masse dritt til meg fordi jeg amma. Hadde sikkert ikke nok næring i melka osv. Jeg sov maks et par timer i døgnet og til slutt klikka det for meg. Så til ho at ho bare kunne holde kjeft osv. I ettertid har ho sagt til andre at jeg er hysterisk og ikke klarer ta meg av sønnen min osv.

Ja, altså. Det blir ikke bedre. Det har jeg erfart. Må bare heve seg over det, og det er jo faktisk henne det går aller mest utover, ikke sant?

Hun mister mye verdifull tid med barnebarn, fordi hun støter deg unna. Ikke får hun noe godt forhold til svigerdatteren sin heller.

Jeg er høflig når hun er her, men jeg trekker meg mye "inn i meg selv", blir sikkert litt asosial osv.

[LukaFrost]

Tenk om svigermødre kunne slutte å gi råd før de blir bedt om det.

[AnonymBruker]

be henne ta en chill-pill, hun har det sikkert i pillelagret sitt

Anonymous poster hash: 0390f...995

[sunSpring]

Tenk om svigermødre kunne slutte å gi råd før de blir bedt om det.

Jeg tenker det samme. Jeg er enda ikke blitt bestemor, men når jeg leste gjennom tråden ble jeg betenkt over min rolle som svigermor når /hvis den dagen kommer. Men jeg er svært forsiktig med å gi råd til andre. Jeg har friskt i minnet min egen mors mer eller mindre gode råd når jeg fikk barn og måtte si fra fordi det ofte ble lite alenetid, hun ville omtrent ha styringen. Jeg valgte å flytte litt unna (innen samme by) for å unngå at barnet skulle bli bortskjemt. (Hun flyttet etter to år senere, solgte leiligheten og kjøpte en ny 300 meter unna, men jeg innså at det var litt praktisk også)

Jeg satte også ned foten overfor min eks-svigermor, men det var en sak rundt konfirmasjon. Hun ble heldigvis ikke fornærmet.

Men til saken. Jeg ville satt meg inn i hva som rådes til i dag. Har lest litt her f.eks. på Kg om babyer. Jeg ville også sørget for at svigerdatter oppdaterer meg litt, spurt litt og vært nysgjerrig og fortalt litt om mine erfaringer. Men jeg ville vært svært forsiktig med å blande meg inn. Vi bor i samme by så barnevakt hadde de ikke manglet. Moren hennes bor også her og jeg regner med at svigerdatter ville støttet seg mer til henne, og jeg ville kanskje følt meg satt litt på sidelinja. Hvordan er forholdet til din egen mor ts? Er hun lettere å ha med å gjøre? Jeg tror jeg ville behandlet svigermor på nøyaktig samme måte som min egen.

Endret 13. september 2014 av sunSpring

[Frøken2014]

Hørtes ut som min svigermor! Hun bor i danmark, så når hun er her er hun ei uke osv.

I fjor sommer nekta gutten min å sove, 8 mnd gammel. Var varmt og han ville ha puppen i munnen hele tiden. Svigermor fikk aldri til å amme, har slengt masse dritt til meg fordi jeg amma. Hadde sikkert ikke nok næring i melka osv. Jeg sov maks et par timer i døgnet og til slutt klikka det for meg. Så til ho at ho bare kunne holde kjeft osv. I ettertid har ho sagt til andre at jeg er hysterisk og ikke klarer ta meg av sønnen min osv.

Ja, altså. Det blir ikke bedre. Det har jeg erfart. Må bare heve seg over det, og det er jo faktisk henne det går aller mest utover, ikke sant?

Hun mister mye verdifull tid med barnebarn, fordi hun støter deg unna. Ikke får hun noe godt forhold til svigerdatteren sin heller.

Jeg er høflig når hun er her, men jeg trekker meg mye "inn i meg selv", blir sikkert litt asosial osv.

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver her, har fått høre den samme leksen selv flere ganger, at jeg ikke har nok næring i melken til gutten min, og burde gi han erstatning, for det måtte nemmelig hun gjøre. Jeg prøvde å forklare henne at jeg har nok melk og litt til, itillegg til at helsesøster sa at alt sto bra til ettersom gutten la på seg mer enn normalt faktisk! Likavel skal det mases om det og gjentaes flere ganger. Og ja er blitt kalt både rar, psykodelisk og overreagerende av henne, fordi jeg sier i fra til henne og ikke finner meg i ting. Ja er sant det går mest utover hun, her har det resultert i at jeg ikke orker å være der med hun så mye, og dermed mister hun mye tid med barnebarn og sønn, Synn hun ikke ser det!

[Frøken2014]

be henne ta en chill-pill, hun har det sikkert i pillelagret sitt

Anonymous poster hash: 0390f...995

Hehe, har nesten vurdert å si det til henne et par ganger men holder meg for god til akkurat det.

[Frøken2014]

Jeg tenker det samme. Jeg er enda ikke blitt bestemor, men når jeg leste gjennom tråden ble jeg betenkt over min rolle som svigermor når /hvis den dagen kommer. Men jeg er svært forsiktig med å gi råd til andre. Jeg har friskt i minnet min egen mors mer eller mindre gode råd når jeg fikk barn og måtte si fra fordi det ofte ble lite alenetid, hun ville omtrent ha styringen. Jeg valgte å flytte litt unna (innen samme by) for å unngå at barnet skulle bli bortskjemt. (Hun flyttet etter to år senere, solgte leiligheten og kjøpte en ny 300 meter unna, men jeg innså at det var litt praktisk også)

Jeg satte også ned foten overfor min eks-svigermor, men det var en sak rundt konfirmasjon. Hun ble heldigvis ikke fornærmet.

Men til saken. Jeg ville satt meg inn i hva som rådes til i dag. Har lest litt her f.eks. på Kg om babyer. Jeg ville også sørget for at svigerdatter oppdaterer meg litt, spurt litt og vært nysgjerrig og fortalt litt om mine erfaringer. Men jeg ville vært svært forsiktig med å blande meg inn. Vi bor i samme by så barnevakt hadde de ikke manglet. Moren hennes bor også her og jeg regner med at svigerdatter ville støttet seg mer til henne, og jeg ville kanskje følt meg satt litt på sidelinja. Hvordan er forholdet til din egen mor ts? Er hun lettere å ha med å gjøre? Jeg tror jeg ville behandlet svigermor på nøyaktig samme måte som min egen.

Å herre min hatt, jeg føler virkelig med deg altså! Som hadde en mor som var slik, jeg hadde sikkert blitt litt gal, men det er godt du satte foten ned, er det jeg også føler jeg må. Nok er nok og alle har en grense for hva de tåler.

Min egen mor er veldig flink på alle måter når det kommer til å være bestemor, hun er veldig varsom når det kommer til rådgivning og tar det i så fall opp på en veldig skånsom måte: (feks: Har du kanskje prøvd.... eller er det muligheter for at....) Hun bor også bare 30 min fra oss, så ser henne ofte og hun er våres nr1 barnevakt. Men Hun eier vel litt mer sosiale antenner på dette området, og skjønner at mye kommentering og masing kan både være sårende og slitsomt for nybakteforeldre, men så er hun en generasjon yngre en svigermor, kun 43år gammal. Så hun er vel litt mer oppdatert og inn i dagens samfunn og barn enn det svigermor er. Så er hun veldig flink å rose meg også, sier hun er utrolig stolt over meg og måten jeg har håndtert sønnen vår på. At jeg har vært flink å lage gode rutiner og ritualer for vår sønn. Hun motiverer meg og har støttet meg om det har vært noen vanskelige perioder. I mottsetning til svigermor som det ALDRI kommer noe positivt om meg i det hele tatt ut av. Har bare hørt negative bemerkninger på meg og måten jeg gjør ting på. Jeg er som oftes veldig åpen for råd, tips og diskusjoner rundt barneoppdragelsen, men når alt du hører er negativt, og hun skal alltid ha rett, ja så mister mann motivasjon og blir sakte men sikkert trakket ned og føler seg overkjørt.

Men det virker som hun ikke engang er villig til å gå i seg selv, å se hvordan hun oppfører seg ovenfor meg, selv om hun er blitt bevistgjort på det. Hun er rett og slett en person som ikke klarer å innrømme sine egne feil eller mangler. Hun gjør ikke gale ting hun, da er det andre som har oppfattet henne feil, eller noe gale med de som oppfatter henne! Er ikke rart hun er ensom og alene, for det er ikke mange mennesker som klarer å leve med et feilfritt menneske!

Endret 13. september 2014 av Frøken2014