Fortelle kjæresten..?

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min har hatt et avstandsforhold i 2 år. Vi ser hverandre sjeldent, noen helger innimellom og ferier. Vi har hatt mange utfordringer, som har vært vanskelige spesielt siden vi har sett hverandre sjeldent. Men vi er på en god vei og vi er sikre på at vi vil være sammen på tross av avstand og utfordringer.

Jeg studerer, han jobber et annet sted. Jeg elsker denne mannen himmelhøyt, grenseløst og fantastisk. Dette er mannen jeg ikke vil tilbringe livet mitt uten. Men jeg har et problem.

Jeg har en venn her jeg bor, som jeg har en uvanlig sterk kjemi med. Det er nesten som at vi kan kommunisere gjennom tankekraft og ord blir overflødige. Vi har alltid mye interessant å snakke om og har en utrolig sterk energi imellom oss. Det er litt magnetisk, som om jeg føler for å sitte bokstavelig talt oppå vedkommende, for å være nærmest mulig.

Jeg er ikke forelsket i han, men det er definitivt en svært uvanlig kjemi der, som jeg sliter med å se på som en rent vennskapelig energi. Vi er begge klar over dette faktum, selv om vi aldri har snakket om det, da det ikke er nødvendig. Dette gir meg dårlig samvittighet, da jeg ikke ønsker å føle noe så intenst med mine venner. Vi har ikke gjort noe fysisk, bare så det er sagt. Det hadde aldri falt meg inn heller.

Problemet mitt her, er hva som skal bli sagt fra min side. Jeg elsker kjæresten min og vil ikke være sammen med noen andre enn han. Men hva gjør jeg nå? Skal jeg fortelle han at jeg og vennen min har for god kjemi til å være venner...? Skal jeg si til vennen min at vi må slutte å møtes?

Jeg har lyst å være helt ærlig ovenfor kjæresten min om dette, men er redd for at det gjør mer vondt enn godt for han, og kun letter min samvittighet. Hva tenker dere jeg bør si/ikke si?

Anonymous poster hash: 1ba14...f4e

[AnonymBruker]

Si til ham at du er i tvil over forholdet og at du ikke vet helt hva du ønsker å gjøre med det lenger.

Anonymous poster hash: a00e2...0cb

[AnonymBruker]

Jammen det er jeg jo overhode ikke...? Jeg vet godt hvor hjertet sitter,men vet ikke hva som er rette måten å gå frem på i en situasjon som denne.

Anonymous poster hash: 1ba14...f4e

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min har hatt et avstandsforhold i 2 år. Vi ser hverandre sjeldent, noen helger innimellom og ferier. Vi har hatt mange utfordringer, som har vært vanskelige spesielt siden vi har sett hverandre sjeldent. Men vi er på en god vei og vi er sikre på at vi vil være sammen på tross av avstand og utfordringer.

Jeg studerer, han jobber et annet sted. Jeg elsker denne mannen himmelhøyt, grenseløst og fantastisk. Dette er mannen jeg ikke vil tilbringe livet mitt uten. Men jeg har et problem.

Jeg har en venn her jeg bor, som jeg har en uvanlig sterk kjemi med. Det er nesten som at vi kan kommunisere gjennom tankekraft og ord blir overflødige. Vi har alltid mye interessant å snakke om og har en utrolig sterk energi imellom oss. Det er litt magnetisk, som om jeg føler for å sitte bokstavelig talt oppå vedkommende, for å være nærmest mulig.

Jeg er ikke forelsket i han, men det er definitivt en svært uvanlig kjemi der, som jeg sliter med å se på som en rent vennskapelig energi. Vi er begge klar over dette faktum, selv om vi aldri har snakket om det, da det ikke er nødvendig. Dette gir meg dårlig samvittighet, da jeg ikke ønsker å føle noe så intenst med mine venner. Vi har ikke gjort noe fysisk, bare så det er sagt. Det hadde aldri falt meg inn heller.

Problemet mitt her, er hva som skal bli sagt fra min side. Jeg elsker kjæresten min og vil ikke være sammen med noen andre enn han. Men hva gjør jeg nå? Skal jeg fortelle han at jeg og vennen min har for god kjemi til å være venner...? Skal jeg si til vennen min at vi må slutte å møtes?

Jeg har lyst å være helt ærlig ovenfor kjæresten min om dette, men er redd for at det gjør mer vondt enn godt for han, og kun letter min samvittighet. Hva tenker dere jeg bør si/ikke si?

Anonymous poster hash: 1ba14...f4e

Nettopp!

Jammen det er jeg jo overhode ikke...? Jeg vet godt hvor hjertet sitter,men vet ikke hva som er rette måten å gå frem på i en situasjon som denne.

Anonymous poster hash: 1ba14...f4e

Dersom det er kjæresten din du ønsker å fortsette med som kjæreste:

Slutt å gjøre ting som vil være vondt for din kjæreste å høre, og slutt med å være i relasjon med denne mannen som du forteller om ettersom du tror at det ville gjøre vondt for kjæresten din å vite det som du forteller oss.

Anonymous poster hash: 57182...e50

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min har hatt et avstandsforhold i 2 år. Vi ser hverandre sjeldent, noen helger innimellom og ferier. Vi har hatt mange utfordringer, som har vært vanskelige spesielt siden vi har sett hverandre sjeldent. Men vi er på en god vei og vi er sikre på at vi vil være sammen på tross av avstand og utfordringer.

Jeg studerer, han jobber et annet sted. Jeg elsker denne mannen himmelhøyt, grenseløst og fantastisk. Dette er mannen jeg ikke vil tilbringe livet mitt uten. Men jeg har et problem.

Jeg har en venn her jeg bor, som jeg har en uvanlig sterk kjemi med. Det er nesten som at vi kan kommunisere gjennom tankekraft og ord blir overflødige. Vi har alltid mye interessant å snakke om og har en utrolig sterk energi imellom oss. Det er litt magnetisk, som om jeg føler for å sitte bokstavelig talt oppå vedkommende, for å være nærmest mulig.

Jeg er ikke forelsket i han, men det er definitivt en svært uvanlig kjemi der, som jeg sliter med å se på som en rent vennskapelig energi. Vi er begge klar over dette faktum, selv om vi aldri har snakket om det, da det ikke er nødvendig. Dette gir meg dårlig samvittighet, da jeg ikke ønsker å føle noe så intenst med mine venner. Vi har ikke gjort noe fysisk, bare så det er sagt. Det hadde aldri falt meg inn heller.

Problemet mitt her, er hva som skal bli sagt fra min side. Jeg elsker kjæresten min og vil ikke være sammen med noen andre enn han. Men hva gjør jeg nå? Skal jeg fortelle han at jeg og vennen min har for god kjemi til å være venner...? Skal jeg si til vennen min at vi må slutte å møtes?

Jeg har lyst å være helt ærlig ovenfor kjæresten min om dette, men er redd for at det gjør mer vondt enn godt for han, og kun letter min samvittighet. Hva tenker dere jeg bør si/ikke si?

Anonymous poster hash: 1ba14...f4e

Gir dere hverandre klem eller annen fysisk berøring?

Hvis dere gjør det, er det noe du tror at det ville vært vondt for kjæresten din å vite?

Anonymous poster hash: 57182...e50

[AnonymBruker]

Du svarer ikke på spørsmålet mitt. Jeg har jo ikke "gjort noe", jeg bare har en venn jeg kommer litt for godt overrens med. Vi gjør ingenting galt med hverandre på noen måte, vi bare klikker litt for godt på et spirituellt plan.

Grunnen til at jeg tror det gjør mer vondt enn godt for kjæresten min å høre om det, er fordi han ikke kommer til å forstå situasjonen. Noe du tilsynelatende heller ikke gjør. Jeg ønsker ikke å kysse med, ligge med denne andre mannen. Det er ikke seksuelt. Og det vil jeg selvfølgelig ikke han skal tro heller, noe som kommer til å skape usikkerhet for han. Jeg og vennen min ser hverandre ganske rett i sjelen. Det er litt på samme måte som med min beste venninne, men det føles feil for min del å ha et så intenst og nært vennskap med en mann. Jeg er fysisk trukket mot han, i form av at jeg føler et velbehag av energien han omgir seg med. Som sagt ikke seksuelt.

Spørsmålet er fortsatt hva skal jeg si eller ikke si? Skal jeg bare fortsette å unngå denne vennen, eller skal jeg informere en av partene/begge parter om mitt syn på situasjonen?

Anonymous poster hash: 1ba14...f4e

[AnonymBruker]

Gir dere hverandre klem eller annen fysisk berøring?Hvis dere gjør det, er det noe du tror at det ville vært vondt for kjæresten din å vite? Anonymous poster hash: 57182...e50

Vi har ved noen anledninger gitt hverandre en klem ved avskjeder, noe jeg vet kjæresten min syns er helt ok at venner gjør.

Anonymous poster hash: 1ba14...f4e

[AnonymBruker]

Du svarer ikke på spørsmålet mitt. Jeg har jo ikke "gjort noe", jeg bare har en venn jeg kommer litt for godt overrens med. Vi gjør ingenting galt med hverandre på noen måte, vi bare klikker litt for godt på et spirituellt plan.

Grunnen til at jeg tror det gjør mer vondt enn godt for kjæresten min å høre om det, er fordi han ikke kommer til å forstå situasjonen. Noe du tilsynelatende heller ikke gjør. Jeg ønsker ikke å kysse med, ligge med denne andre mannen. Det er ikke seksuelt. Og det vil jeg selvfølgelig ikke han skal tro heller, noe som kommer til å skape usikkerhet for han. Jeg og vennen min ser hverandre ganske rett i sjelen. Det er litt på samme måte som med min beste venninne, men det føles feil for min del å ha et så intenst og nært vennskap med en mann. Jeg er fysisk trukket mot han, i form av at jeg føler et velbehag av energien han omgir seg med. Som sagt ikke seksuelt.

Spørsmålet er fortsatt hva skal jeg si eller ikke si? Skal jeg bare fortsette å unngå denne vennen, eller skal jeg informere en av partene/begge parter om mitt syn på situasjonen?

Anonymous poster hash: 1ba14...f4e

Du skriver om å sitte oppå...osv

Er dere i fysisk kontakt eller ikke?

Anonymous poster hash: 57182...e50

[AnonymBruker]

Vi har ved noen anledninger gitt hverandre en klem ved avskjeder, noe jeg vet kjæresten min syns er helt ok at venner gjør.

Anonymous poster hash: 1ba14...f4e

Ok. Takk for svar!

Hvordan føles det å klemme den mannlige vennen?

Er det forskjellig fra å klemme en venninne?

Anonymous poster hash: 57182...e50

[AnonymBruker]

Du skriver om å sitte oppå...osvEr dere i fysisk kontakt eller ikke? Anonymous poster hash: 57182...e50

Jeg prøver å beskrive energien mellom oss, poenget er at jeg føler et behov for å være han så nær som mulig. Igjen, det har ikke skjedd og det er ikke seksuelt.

Anonymous poster hash: 1ba14...f4e

[AnonymBruker]

Du svarer ikke på spørsmålet mitt. Jeg har jo ikke "gjort noe", jeg bare har en venn jeg kommer litt for godt overrens med. Vi gjør ingenting galt med hverandre på noen måte, vi bare klikker litt for godt på et spirituellt plan.

Grunnen til at jeg tror det gjør mer vondt enn godt for kjæresten min å høre om det, er fordi han ikke kommer til å forstå situasjonen. Noe du tilsynelatende heller ikke gjør. Jeg ønsker ikke å kysse med, ligge med denne andre mannen. Det er ikke seksuelt. Og det vil jeg selvfølgelig ikke han skal tro heller, noe som kommer til å skape usikkerhet for han. Jeg og vennen min ser hverandre ganske rett i sjelen. Det er litt på samme måte som med min beste venninne, men det føles feil for min del å ha et så intenst og nært vennskap med en mann. Jeg er fysisk trukket mot han, i form av at jeg føler et velbehag av energien han omgir seg med. Som sagt ikke seksuelt.

Spørsmålet er fortsatt hva skal jeg si eller ikke si? Skal jeg bare fortsette å unngå denne vennen, eller skal jeg informere en av partene/begge parter om mitt syn på situasjonen?

Anonymous poster hash: 1ba14...f4e

Takk for svar!

Jeg forstår. Det høres vanskelig ut for deg.

Vet du hva din mannlige venn legger i relasjonen mellom dere 2? Har han forresten en kjæreste? Ville hans kjæreste godtatt det som dere deler?

Anonymous poster hash: 57182...e50

[AnonymBruker]

Ok. Takk for svar!Hvordan føles det å klemme den mannlige vennen?Er det forskjellig fra å klemme en venninne? Anonymous poster hash: 57182...e50

Det føles selvfølgelig godt, jeg er glad i denne mannen. Men jeg føler at sjelen min er litt vel blottlagt for han og at energier våre er litt for sterke sammen til at det blir et normalt vennskap. Jeg har mannlige bestevenner jeg har god kontakt med, men da på en vanlig, jordnær måte. Om det er forståelig for deg.

Anonymous poster hash: 1ba14...f4e

[AnonymBruker]

Jeg prøver å beskrive energien mellom oss, poenget er at jeg føler et behov for å være han så nær som mulig. Igjen, det har ikke skjedd og det er ikke seksuelt.

Anonymous poster hash: 1ba14...f4e

Ok. Du føler et behov for å være så nær han som mulig, men det har ikke skjedd?

Betyr det at du kan tenke deg å holde rundt han (uten at det er seksuelt), men at det ikke har skjedd pga at du unngår det pga at du har kjæreste? Det er i såfall svært bra av deg at du motstår det.

Anonymous poster hash: 57182...e50

[AnonymBruker]

Takk for svar!Jeg forstår. Det høres vanskelig ut for deg.Vet du hva din mannlige venn legger i relasjonen mellom dere 2? Har han forresten en kjæreste? Ville hans kjæreste godtatt det som dere deler? Anonymous poster hash: 57182...e50

Jeg vet han føler på det samme. Han er singel. Jeg har aldri møtt et annet menneske jeg har connectet med på et slikt "nivå" før, jeg tror det gjelder hans del også. Vi har som sagt veldig interessante samtaler, dermed vennskapet vårt. Men det er et forstyrrelsesmoment i vennskapet at jeg blir dratt mot han på en slik måte.

Anonymous poster hash: 1ba14...f4e

[AnonymBruker]

Det føles selvfølgelig godt, jeg er glad i denne mannen. Men jeg føler at sjelen min er litt vel blottlagt for han og at energier våre er litt for sterke sammen til at det blir et normalt vennskap. Jeg har mannlige bestevenner jeg har god kontakt med, men da på en vanlig, jordnær måte. Om det er forståelig for deg.

Anonymous poster hash: 1ba14...f4e

Jeg forstår tiltrekningen, men jeg har ikke samme erfaring så jeg kan ikke forstå fullt ut de følelsene som du beskriver.

Hvis du ikke hadde hatt kjæreste, har du da gått lengre med den mannlige vennen?

Er din mannlige venn forelsket i deg?

Har han kjæreste?

Anonymous poster hash: 57182...e50

[AnonymBruker]

Ok. Du føler et behov for å være så nær han som mulig, men det har ikke skjedd?Betyr det at du kan tenke deg å holde rundt han (uten at det er seksuelt), men at det ikke har skjedd pga at du unngår det pga at du har kjæreste? Det er i såfall svært bra av deg at du motstår det. Anonymous poster hash: 57182...e50

Korrekt. Jeg føler for å kose med han. Men jeg har ikke lyst til å gjøre noe annet enn det, vil bare være nær. Kan legge til at jeg syns ikke dette er en kjekk og pen mann, jeg er ikke tiltrukket av hans utseende. Det går som sagt på god energi. Og ja, jeg lar selvfølgelig dette være, da jeg ikke syns det er greit siden jeg er i et forhold og ønsker å fortsette i det.

Anonymous poster hash: 1ba14...f4e

[AnonymBruker]

Jeg vet han føler på det samme. Han er singel. Jeg har aldri møtt et annet menneske jeg har connectet med på et slikt "nivå" før, jeg tror det gjelder hans del også. Vi har som sagt veldig interessante samtaler, dermed vennskapet vårt. Men det er et forstyrrelsesmoment i vennskapet at jeg blir dratt mot han på en slik måte.

Anonymous poster hash: 1ba14...f4e

Hvor lenge har dere hatt den relasjonen?

Anonymous poster hash: 57182...e50

[AnonymBruker]

Jeg forstår tiltrekningen, men jeg har ikke samme erfaring så jeg kan ikke forstå fullt ut de følelsene som du beskriver.Hvis du ikke hadde hatt kjæreste, har du da gått lengre med den mannlige vennen?Er din mannlige venn forelsket i deg?Har han kjæreste? Anonymous poster hash: 57182...e50

Jeg ser ikke bort ifra at jeg hadde ligget på brystet hans eller "krøpet inntil" han om jeg hadde vært singel. Jeg tror ikke han er forelsket i meg, men jeg tror han er litt frustrert over denne litt uvanlige tiltrekningskraften. Han er singel.

Anonymous poster hash: 1ba14...f4e

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere hatt den relasjonen? Anonymous poster hash: 57182...e50

Han flyttet hit på starten av året. Vi har hengt sammen ved kanskje 8 anledninger, både spontant og planlagt.

Anonymous poster hash: 1ba14...f4e

[AnonymBruker]

Korrekt. Jeg føler for å kose med han. Men jeg har ikke lyst til å gjøre noe annet enn det, vil bare være nær. Kan legge til at jeg syns ikke dette er en kjekk og pen mann, jeg er ikke tiltrukket av hans utseende. Det går som sagt på god energi. Og ja, jeg lar selvfølgelig dette være, da jeg ikke syns det er greit siden jeg er i et forhold og ønsker å fortsette i det.

Anonymous poster hash: 1ba14...f4e

Hvor ofte møtes du og kjæresten din?

Har du den samme opplevelsen av å føle for å kose med din mannlige venn også i de periodene du og kjæresten tilbringer tid sammen?

Anonymous poster hash: 57182...e50