Ensomme studenter - hvordan takle hverdagen?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har det siste året blitt mer og mer ensom og er bekymret for utviklingen min psykiske helse tar veien - sitter mye og klandrer meg selv for hvor mislykket jeg er. Tror også jeg er i ferd med å utvikle en form for sosial angst. Jeg går på et av de vanskeligere studiene i landet og presterer bra, men sliter med å fokusere på annet enn mine mangler. I mitt tilfelle er dette venner og kjæreste.

Mitt spørsmål er som følger: Dere studenter som er ensomme, hva gjør dere for å ikke bli nedtrykt av disse følelsene? Kjenner det i hjerteroten når praktisk talt hele klassen virker ut til å kjenne hverandre og ha det gøy, mens jeg sitter med de samme 1-2 vennene hver forelesning, og disse drar direkte hjem til dataen etter forelesning om jeg spør om de vil være igjen og jobbe.

Har lyst til å dra ut og treffe nye mennesker, men er ikke modig nok til å gjøre dette alene. Hva gjør man da?

...

Anonymous poster hash: e5f95...2b2

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt hva du mener, det er ikke lett å bli kjent med nye mennesker og få gode venner. Men jeg har funnet meg i at det tar tid og at det er en prosess. Selv har jeg en vegring mot å ta kontakt med mennesker i grupper eller forelesninger osv, og opplever dette ubehagelig. Men jeg har begynt å tenke sånn: "Alle sliter i mer eller mindre grad med en sosial angst, og kanskje er de like bekymrede eller redde som meg". Jo mer man tenker på at man har sosial angst og nører opp under den, jo mer utvikler den seg. Jobb med deg selv hver dag, sett små mål. For meg var det før å kunne gå forbi en menneskeansamling på 3-5 stk og se på de, etterhvert kunne smile til de osv uten å bli skjelven og mo i knærne. Jeg har få venner, og er generelt vanskelig å komme innpå, men jeg er blitt mye mer utadvendt og tør å snakke høyt i grupper i mye større grad enn før. Dette har ført til at folk oftere tar kontakt med meg og min bekjentkrets har økt betydelig. Ikke tenk så mye på den sosiale angsten: alle har det på en eller annen måte!! Tenkt at andre kanskje sitter å tenker det samme som deg og synes du er tøff hvis du tar kontakt med de! positiv tankegang! Meld deg på aktiviteter, kurs, seminarer, utfordre deg selv! Småsnakk litt med mange, vær blid og få øyekontakt med andre!

Anonymous poster hash: ff148...810

[AnonymBruker]

Dette var som å LESE om meg selv. Vet nøyaktig hvordan du har det. Jeg har venner utenom studiet da, men kjenner veldig få på skolen. Og der tilbringer jeg jo mye tid... Var uheldig med faddergruppen min desverre. Hvor studerer du?

Anonymous poster hash: edc6d...4c0

[AnonymBruker]

Åh? Hvorfor var du uheldig?:/ har du aktiviteter du kan melde deg på, verv osv?

Anonymous poster hash: ff148...810

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har det siste året blitt mer og mer ensom og er bekymret for utviklingen min psykiske helse tar veien - sitter mye og klandrer meg selv for hvor mislykket jeg er. Tror også jeg er i ferd med å utvikle en form for sosial angst. Jeg går på et av de vanskeligere studiene i landet og presterer bra, men sliter med å fokusere på annet enn mine mangler. I mitt tilfelle er dette venner og kjæreste.

Mitt spørsmål er som følger: Dere studenter som er ensomme, hva gjør dere for å ikke bli nedtrykt av disse følelsene? Kjenner det i hjerteroten når praktisk talt hele klassen virker ut til å kjenne hverandre og ha det gøy, mens jeg sitter med de samme 1-2 vennene hver forelesning, og disse drar direkte hjem til dataen etter forelesning om jeg spør om de vil være igjen og jobbe.

Har lyst til å dra ut og treffe nye mennesker, men er ikke modig nok til å gjøre dette alene. Hva gjør man da?

...

Anonymous poster hash: e5f95...2b2

Hvor sitter de andre i klassen og leser da?

Hvor går du på skole? Jeg vet at både UIB og UIO sin studentsamskipnad har "sosialrådgivere". Det er ikke det samme som fagrådgivere, men noen man kan snakke med utenom det faglige. Om alt. Og det er skikkelig lavterskel. Kanskje du skulle bestilt en time til noe sånt? De er veldig snille og forståelsesfulle, og det kan være godt å bare ha noen å snakke med.

Her er link til SIB rådgivning i Bergen: http://www.sib.no/no/raadgivning/individuell-radgivning-veiledning

Anonymous poster hash: 50cc0...701

[AnonymBruker]

De fleste var 25 + på min gruppe, jeg var bare 19. Så kom ikke inn på de stedene de dro til etter faddervors osv. Kjipt. Prater med noen da.

Er mye grupper og verv, men jeg tør ikke søke Er redd folk syns jeg er rar. Enda jeg har aldri hatt problemer med å få venner... Bare redd nå. Hater det!

Anonymous poster hash: edc6d...4c0

[AnonymBruker]

Vet du hva! Neste forelesning skal du bare spørre en helt random person om du setet ved siden av er ledig! Hmm også kan du jo prøve å søke et verv eller en forening. Det viktigste er i hvertfall å vise åpenhet og blindhet! Jeg begynte på nytt studie i år, helt nytt miljø og alt, og var SUPER nervøs første dag og utover første uke.. Men jeg har satt mange små delmål for meg selv om hva jeg skal tørre iløpet av neste forelesning osv! Bare det å spørre sidemann om noe. Ikke sette seg alene eller med de du kjenner fra før (de du nevnte at drar rett hjem etterpå). Våg noe nytt!

Anonymous poster hash: ff148...810

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon selv, eller de få personene jeg kjenner er folk jeg bare kan sitte ved siden av på forelesningene. Ideelt sett burde jeg selvsagt blitt kjent med de som kjenner alle og finner på alt mulig sosialt, men fått noen avslag og er for sjenert til å fortsette å prøve meg.

Men jeg bor i et kollektiv hvor det er mye sosialt, det hjelper utrolig mye, for da kan jeg sitte i stua med dem, sitte på rommet dems, osv og få det sosialt når jeg kommer hjem fra studiet, eventuelt lese sammen med dem. Er ikke så motiverende å sitte alene på lesesalen når man ikke kjenner noen

Jeg er med i en del studentforeninger. 2 idretter, 1 studentbar og 1 studentrevy, så da blir det noen vors, hytteturer, osv. Har ikke fått noen venner i noen av foreningene, men jeg er veldig dårlig på å få venner og ser at de fleste andre har klart det. Men jeg kjenner dem godt nok til at det er kult å være på hyttetur og vors med dem, det er bare at jeg ikke blir invitert til å henge med dem utenom det sosiale som blir arrangert av foreningene.

Enkelte studentbarer er også åpne for medlemene på dagtid slik at man kan lese der sammen med de man står i studentbar med.

Anonymous poster hash: c45ad...9a3

[AnonymBruker]

Hvordan går hverdagen, Ts?

Anonymous poster hash: ff148...810

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er ikke student lenger men jeg hadde det slik jeg også. Var mye ensom, var uheldig med klassen osv. Så jeg sleit med å finne meg til rette. Jeg begynte med ulike fritidsaktiviteter, fant noen jeg syntes var hyggelige og spurte om de ville være med på kafe en dag f.eks. Vi er venner den dag i dag:) Anbefaler deg å bli med på fritidsaktiviteter - noe du liker å drive med. Der er folk ofte ute etter å bli kjent med nye folk! Lykke til!

Anonymous poster hash: 6cee6...fd1

[marleoo]

Kjenner meg for så vidt godt igjen i det mange sier. Etter å ha blitt dumpet, begynt på nytt studie og flyttet for meg selv ila. sommeren, har jeg fått tidenes største klump i magen. Jeg tilbringer mye tid på skolen, trener, og er nærmest desperat etter sosial sammenkomster for å slippe og kjenne på ensomheten som gnager. Det er ganske slitsomt, fordi jeg er på det stadiet hvor det å være åpen om egen psykisk helse er mer eller mindre flaut. På den andre siden har jeg konkludert med at det er noe jeg bare må lære meg og takle, og at det vil bli bedre. Enkelte dager tvinger jeg meg selv til å være alene selv om jeg egentlig bare sitter og strigråter, fordi jeg vet jeg må lære meg å trives i eget selskap. Som student er man så absolutt ikke alene om å være ensom, man har jo et evig press fra alle kanter om å prestere bra, se bra ut, spise riktig, være lykkelig, sjonglere livet...

Tipset tror jeg må være å engasjere deg i studentaktiviteter, få deg en deltidsjobb for å bli kjent med lokabefolkning dersom du er tilflytter til studiebyen, og ellers bare «røske deg selv i nakkeskinnet» og snakke med folk. Dersom du er som meg, ekstremt dårlig på smalltalk, snakk om studielivet, om de skal ut i helga, eller hvilke planer de har for fremtiden.

[Supernova17]

Hadde det også slik...

[AnonymBruker]

Hei igjen, ts her.

Glad for å se at mange av dere har funnet dere til rette etterhvert. Kjenner det går noe bedre nå enn i starten av semesteret. Er noe med den overgangen fra sommer og mye barndomskompiser, turer og artigheter til studier med hodet bøyd over bøkene. Har dog meldt meg inn i en sport og blitt med på bli-kjent-fest, hvor jeg fikk hilst på en del nye mennesker. Ser ikke for meg at det blir noe særlig henging med dem utenom sosiale arrangement i helgene, da vi alle har vidt ulike og travle studiehverdager, så det er jo synd, men er likevel en start. Har også satt av tid til diverse kurs fremover, både i mindre og mer interessante tema. Godt med litt miljøforandring.

Til deg som spør, så er jeg fra Trondheim. Om noen andre i nærheten skulle ønskes å treffes, kan dere skrive her, så finner vi en måte å kontakte hverandre på (Litt vanskelig med dette anonymbruker-opplegget).

Anonymous poster hash: e5f95...2b2

[pluttipott]

Hei,

Jeg har det siste året blitt mer og mer ensom og er bekymret for utviklingen min psykiske helse tar veien - sitter mye og klandrer meg selv for hvor mislykket jeg er. Tror også jeg er i ferd med å utvikle en form for sosial angst. Jeg går på et av de vanskeligere studiene i landet og presterer bra, men sliter med å fokusere på annet enn mine mangler. I mitt tilfelle er dette venner og kjæreste.

Mitt spørsmål er som følger: Dere studenter som er ensomme, hva gjør dere for å ikke bli nedtrykt av disse følelsene? Kjenner det i hjerteroten når praktisk talt hele klassen virker ut til å kjenne hverandre og ha det gøy, mens jeg sitter med de samme 1-2 vennene hver forelesning, og disse drar direkte hjem til dataen etter forelesning om jeg spør om de vil være igjen og jobbe.

Har lyst til å dra ut og treffe nye mennesker, men er ikke modig nok til å gjøre dette alene. Hva gjør man da?

...

Anonymous poster hash: e5f95...2b2

Jeg har følt det slik i maange år selv, og kjenner meg godt igjen i det du skriver. Men nå føler jeg at jeg har "knekt koden litt". For min del har det handlet om å kaste seg ut i å bli kjent med nye, spørre noen jeg visste bodde i samme by men ikke har snakket ordentlig med, om å finne på noe, osv. Jeg forstår hva du mener om at du føler du er på vei til å utvikle sosial angst. Jeg er ganske sikker på(!) at den beste medisinen mot dette er å kaste seg ut i det. Jeg valgte å være fadder i høst, og det ga meg nye venner og bekjente, som jeg har fått nye bekjentskaper ved å fortsette med å være sammen med. Jeg har vært helt nødt til dette, ettersom at mine gamle venner (ja, 1-2 stk av de samme gamle vennene jeg hadde) flyttet fra byen og jeg ikke kunne sitte alene hver eneste kveld...

Jeg har egentlig ingen ordentlige venner i klassen jeg heller, men har valgt å ikke anse klassen min som et sted der jeg har en "vennegjeng". Rett og slett fordi jeg som person ikke har lett for å komme overens med alle og hvermann, og skulle jeg anse folk i klassen min som venner så hadde jeg blitt deprimert, fordi jeg ikke har noen veldig gode relasjoner der.

Ensomhet er veldig vanlig blant studenter, jeg tror det er viktig å bare komme seg ut, selv om angsten din sier deg i mot.

[aquiz]

Du må bare komme over knerken og oppsøke folk stille og rolig!

I begynnelsen er det hardt og du mister kanskje noe å snakke om når du først starter, men så blir det bare lettere så sant du ikke gir opp.

Husk at det er deg som skaper ditt eget liv, ingen vil gjøre det for deg. You can do it!

[AnonymBruker]

Hei igjen, ts her.

Glad for å se at mange av dere har funnet dere til rette etterhvert. Kjenner det går noe bedre nå enn i starten av semesteret. Er noe med den overgangen fra sommer og mye barndomskompiser, turer og artigheter til studier med hodet bøyd over bøkene. Har dog meldt meg inn i en sport og blitt med på bli-kjent-fest, hvor jeg fikk hilst på en del nye mennesker. Ser ikke for meg at det blir noe særlig henging med dem utenom sosiale arrangement i helgene, da vi alle har vidt ulike og travle studiehverdager, så det er jo synd, men er likevel en start. Har også satt av tid til diverse kurs fremover, både i mindre og mer interessante tema. Godt med litt miljøforandring.

Til deg som spør, så er jeg fra Trondheim. Om noen andre i nærheten skulle ønskes å treffes, kan dere skrive her, så finner vi en måte å kontakte hverandre på (Litt vanskelig med dette anonymbruker-opplegget).

Anonymous poster hash: e5f95...2b2

Jeg føler mye av det samme som deg, ts! Jeg bor også i trondheim:)

Hvilket studie går du? Er du på første året?

Hadde vært koselig å treffes:)

Anonymous poster hash: ea9c3...7f5

[AnonymBruker]

Vet hvordan du har det.

Har begynt på andreåret nå, og har type en venn i byen. Snakker kun med et par stk i klassen, men de er fra Oslo og har ingen behov for nye venner på fritiden.

Anonymous poster hash: 26558...b4a

[AnonymBruker]

Hei igjen, ts her.

Glad for å se at mange av dere har funnet dere til rette etterhvert. Kjenner det går noe bedre nå enn i starten av semesteret. Er noe med den overgangen fra sommer og mye barndomskompiser, turer og artigheter til studier med hodet bøyd over bøkene. Har dog meldt meg inn i en sport og blitt med på bli-kjent-fest, hvor jeg fikk hilst på en del nye mennesker. Ser ikke for meg at det blir noe særlig henging med dem utenom sosiale arrangement i helgene, da vi alle har vidt ulike og travle studiehverdager, så det er jo synd, men er likevel en start. Har også satt av tid til diverse kurs fremover, både i mindre og mer interessante tema. Godt med litt miljøforandring.

Til deg som spør, så er jeg fra Trondheim. Om noen andre i nærheten skulle ønskes å treffes, kan dere skrive her, så finner vi en måte å kontakte hverandre på (Litt vanskelig med dette anonymbruker-opplegget).

Anonymous poster hash: e5f95...2b2

Jeg føler mye av det samme som deg, ts! Jeg bor også i trondheim:)

Hvilket studie går du? Er du på første året?

Hadde vært koselig å treffes:)

Anonymous poster hash: ea9c3...7f5

Jeg også bor i Trondheim

send meg PM om dere vil treffes en dag!

Anonymous poster hash: 4b4a7...930