Datter til kjæresten er ufordragelig

[Anders42]

Ja dessverre kan jeg ikke si annet etter snart 3 år sammen med den flotte, gode kjæresten min. Dattern hennes er et utrolig frekt og ufordragelig vesen på 16 år .

Alltid kritisk og negativ, fordømmende ovenfor alt og alle , ekstremt bedrevitende og totalt egoistisk. Det er trist og begynner å gå meg på nervene for jeg har det så godt sammen med moren hennes .Hun er selvsagt sjalu, jeg har forsøkt det meste for å unngå situasjoner der hennes krakilske vesen kan trigges, men nei..

Hun bor omtrent halvparten hos sin mor , det gjør også hennes to brødre som er snille og greie unger .

Det er ikke snakk om vanlig tenåringsnykker , dette er langt forbi den grensen.

Nå har jeg begynt å tenke at dette bare blir verre og verre, hun er så frekk og stygg med både mora si og andre at jeg ikke lenger klarer å ignorere det å være hyggelig, jeg blir alltid litt nedtrykt av å være i samme hus som denne jenta . Hun ser aldri annet enn egne behov.

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå , ser ikke særlig lyst på fremtiden med dette mennesket så tett innpå meg .

Noen som har samme problemer? Hva gjør man?

[lepetite]

Jenta er 16 år da, godt plassert i tenårene. Jeg var ganske ufordragelig mot familien på den tiden, kranglet med dem hele tiden, spesielt mamma som prøve å holde meg i ørene. Var nok mest opptatt av mitt eget beste, eller det jeg trodde var mitt eget beste.

Har hun vært slik alle tre årene? Har hun noen problemer med deg?

[Anglofil]

Har noen egentlig pratet med henne, spurt hvorfor hun oppfører seg på denne måten?

Jeg personlig synes det er veldig synd at du omtaler henne på denne måten selv om hun oppfører seg som hun gjør. Jeg synes ikke det er greit å kalle andre "et ufordragelig vesen". Hun er kanskje ufordragelig i sin oppførsel, det gjør ikke henne nødvendigvis ikke det som person.

Jeg tenker: tenk hvilken vanskelig verden hun også lever i? Med mamma og pappa som ikke lenger lever sammen. Hun er nødt til å forholde seg til deg. Kanskje føler hun seg oversett? Kanskje er hun trist? Lei? Man reagerer nok veldig forskjellig når livet omrokkert. Og det er vanskelig nok å være 16 år om man ikke skal måtte forholde seg til dette i tillegg.

Nei, det er ikke greit å oppføre seg uhøflig og dårlig mot andre, men jeg tenker man bør spørre seg om hvorfor. Det er neppe bare hennes feil. Blir hun noen gang fortalt at hun har gode sider?

Utifra det jeg leser så kan det ikke være så enkelt å forholde seg til deg heller, det virker jo nesten som du har dømt henne uansett hva hun måtte finne på. Da blir det litt som en selvoppfyllende profeti. Helt ærlig får jeg litt vondt av henne.

Mvh Yvonne

Endret 10. september 2014 av Yvonne

[Anders42]

Vel, jeg har forsøkt så lenge å legge godviljen til, hun har ikke spesielle problemer rettet mot meg , det er generelt . Jeg har virkelig forsøkt å se etter noe som kan forklare hennes oppførsel uten å finne det.

Hun får det hun vil ha av faren, og annen familie , hun skrytes ustanselig av pga sine gode resultater på skolen, hun er veldig flink og pliktoppfyllende på skolen.

Jeg forstår ikke hvorfor hun oppfører seg så dårlig ovenfor andre mennesker, det er helt uten grunn , og det får andre til å føle seg dårlig.

Jeg syns hun har blitt verre enn tidligere.

Ingen form for noe som kan skape et ørlite snev av motstand tolereres, og utseende og klær er visst alt som betyr noe.

Aller mest syns jeg synd på hennes mor som er et veldig godt og snilt menneske.

[eee1]

Det må være lov å kalle noen ufordragelig jo! Jeg har jobbet med jenter rundt den alderen, mange er fantastiske, men noen er faktisk ekstremt ufordragelige og gjør alt de kan for å lage et helvete.

Uansett, hva sier moren? Og er det sånn at du bor med de permanent, eller har du egen leilighet, så du kan "rømme" den tiden hun er der? Altså, jeg mener ikke at du alltid skal rømme fra ditt eget hjem, men kan jo være at det ikke er så lenge til hun blir voksen og oppfører seg deretter.

[Anders42]

Jeg bor ikke sammen med moren, men er jo der 2-3 dager pr uke . Jeg ønsker ikke å være der når jenta er der men kjæresten min blir så lei seg når jeg holder meg borte.

[Gjest Kaffelattn]

Høres ganske normalt ut. Hun ser kanskje ingen grunn til å oppføre seg pent når foreldrene har skilt seg og har fått ny() kjæreste ®?

[AnonymBruker]

Kjære deg!

Hun er en hormonbombe og det er helt vanlig å være mer eller mindre ufordragelige i den alderen .

Jeg har en datter på 17 og hun er for tiden en av de værste "drittungene" jeg noensinne har vært borti. Søsteren som er tre år eldre var også sånn, men nå er hun kjempesøt, empatisk, hjelpsom, huslig og rett og slett blitt normal igjen .

Så tilstanden er høyst normal og forbigående så det er bare å bite tennene sammen en stund til .

Jeg føler med deg!

Anonymous poster hash: d85fe...de3

[Anders42]

Skal det virkelig være sånn at man kan oppføre seg slik uten konsekvenser? Det må være nye tider... Jeg syns man skal være litt mer empatisk og omtenksom med sine omgivelser .

Hun har heller ikke mange venner og virker ganske vanskelig å være sammen med. Jeg har ikke turt det enda, men jeg har vurdert å snakke med moren hennes om psykolog e.l til henne. Uansett hva det er som gjør henne slik, så bør det tas tak i etter min mening.

[Pawn Hearts]

16 år gammel? Vent to-tre år, og hun er et annet menneske.

[Gjest Kaffelattn]

Skal det virkelig være sånn at man kan oppføre seg slik uten konsekvenser? Det må være nye tider... Jeg syns man skal være litt mer empatisk og omtenksom med sine omgivelser .

Hun har heller ikke mange venner og virker ganske vanskelig å være sammen med. Jeg har ikke turt det enda, men jeg har vurdert å snakke med moren hennes om psykolog e.l til henne. Uansett hva det er som gjør henne slik, så bør det tas tak i etter min mening.

Høres fremdeles normalt ut.

Derimot reagerer jeg på tenåringens foreldre som ikke har evnet å få satt en viss standard.

[AnonymBruker]

Det er ikke normalt men kommer av nåtidens oppdragelse.

Anonymous poster hash: 7579a...5e1

[spewdonym]

Datteren er p.t. et offer for en vulkan av hormoner og generell dritt som skjer i hode og kropp.

Det er moren du bør se til. Det er ikke "stakkars kjæresten din som bare er snill og grei", det er "dumme mor som lar ungene behandle henne som dritt og nå får hun betalt."

[AnonymBruker]

jeg å var en møkkaunge når jeg var rundt 15. fyflate at moren min orket å ha meg i hus, jeg var et mareritt!!

men det ble folk av meg å! tok bare litt tid å det hjalp ikke at jeg å han som da var stefaren min konstant hadde diskusjoner (eller som vi egentlig bør kalle det, krangler). vi krangla så dører smalt og vegger rista å dette gikk også ut over andre som var i nærheten. så kanskje du er en stefar som jeg hadde, å da syns jeg ille syns på den jenta

Anonymous poster hash: a92a1...480

[AnonymBruker]

Syns det er rart dere unnskylder slik usmakelig oppførsel og skylder på puberteten og hormoner.

Jeg er nå 19 år gammel og er egentlig ferdig med puberteten for lenge siden, jeg var på mitt verste når jeg var 12-13 år gammel. Jeg kjenner meg likevel ikke igjen i det trådstarter skriver, samt det som ellers blir skrevet om tenåringer i "pubertetskrisen". Jeg var en sur, grinete unge som ble ifra meg om jeg ikke fikk det som jeg ville, jeg trodde jeg var veldig voksen og kunne alt osv, men.. Jeg var aldri slem og fæl. Var heller ikke egoistisk og ga faen i alle rundt meg. Jeg hylte ikke til foreldrene mine, kalte de ALDRI stygge ting. Jeg stakk ikke av på nettene, gjorde ting jeg visste jeg ikke hadde lov til osv..

Det er ikke "normalt" å være stygg med andre, spesielt ikke sine egne foreldre. Om datteren din er veldig stygg i kjeften med deg på daglig basis og kaller deg direkte stygge ting, så er det noe som er feil. Det er ikke den dumme puberteten som alle skylder på. Jeg var også ufordragelig, men på en absolutt helt annen måte. Blir direkte flau når en 15 år gammel jente kaller moren sin for stygg, forferdelig, sier at hun hater henne osv, og moren bare flirer og sier "ah, puberteten".....

Anonymous poster hash: 832d7...6b6

[Chloe-]

jeg å var en møkkaunge når jeg var rundt 15. fyflate at moren min orket å ha meg i hus, jeg var et mareritt!!

men det ble folk av meg å! tok bare litt tid å det hjalp ikke at jeg å han som da var stefaren min konstant hadde diskusjoner (eller som vi egentlig bør kalle det, krangler). vi krangla så dører smalt og vegger rista å dette gikk også ut over andre som var i nærheten. så kanskje du er en stefar som jeg hadde, å da syns jeg ille syns på den jenta

Anonymous poster hash: a92a1...480

Burde vel stått "å da syns jeg ille synd på den stefaren"?

[Betasuppe]

Noen takler skilsmisser dårligere enn andre.

[Gjest Jon blund]

Ok

Endret 11. september 2014 av Jon blund

[Chloe-]

Ta litt tak i jentungen og vær klar på hva som skal foregå innenfor ditt hus og hva som ikke skal. Herregud, høres ut som en dame som ikke har kontroll på noe selv om du er en mann. Sett klare grenser og snakk til hun. Da skal du se hun forandrer oppførsel.

Da jeg var mindre ( er nå 27 ) og min mor fikk seg ny type, måtte jeg respektere hannes regler innenfor huset. Han var alltid der for meg når jeg trengte han og jeg var litt av en vilbass.

Men gudnåde om jeg ikke respekterte han eller tråkket over han og behandlet han som en idiot. Da fikk jeg både høre det og ekstra husarbeid. Jeg hadde en slags respekt og ærefrykt for han og det har jeg til og med i den dag i dag.

Mann deg opp til, få hun til å respektere deg.

Det er ikke TS' sitt hus. Han er på besøk hos jentas mor.

[Lucky Lips]

Du sier at hun får mye positiv feedback for sine gode skoleresultater. Og det er jo vel og bra. Men hva med henne som person? Vi trenger alle anerkjennelse på at vi er bra mennesker uavhengig av f eks prestasjoner på skole, ytre skjønnhet osv. Jeg tror at du har alt å vinne på å gi henne positiv feedback på ting som gjelder henne som person. Finn positive egenskaper hun har og fortell henne dette.Kill her with kindness. Kanskje hun etterhvert vil snu i sin oppførsel, uansett hva grunnen måtte være.