Avstandsforhold og alt annet

[Hha]

Hei. Har utrolig mye i hodet nå, så trenger for det første å sortere litt tanker, og for det andre, noen gode råd.

Kjæresten min og jeg har vært sammen i halvannet år. Vi har jobbet sammen hele tiden, men nå er mitt engasjement og hans vikariat ferdig, og han har flyttet helt i andre enden av landet. Med utdanningen han har, er det ikke mange jobber å velge mellom, så han måtte, selv om han helst ville blitt her. Jeg flytter selv om noen uker, to timer herfra.

I utgangspunktet har jeg stor tro på forholdet og oss, men det siste halvåret har vært turbulent, mye på grunn av min psyke. Han har blitt sliten og rådvill, og jeg har blitt frustrert både av han og alt rundt meg. Jeg har vært under DPS tidligere, og gått til behandling, men avsluttet da det gikk et halvt år uten en eneste time, fordi behandleren avlyste. Jeg avtalen var to timer i uka. Det var i fjor høst. I vår fikk jeg et sammenbrudd, og hun jeg bodde med, bestemte seg for å flytte, og jeg flyttet tilbake til barndomshjemmet. Jeg søkte kontakt med DPS igjen, og fikk timer hos kriseteamet deres frem til de fikk på plass noe fast. Etter to måneder fikk jeg innkallelse til time hos en psykolog jeg skulle ha fast. Den timen ble avlyst, og etter det hadde de ikke noen psykolog ledig allikevel. Nå, åtte måneder etter sammenbruddet, har jeg fortsatt ikke fått noe hjelp annet enn én time med sosionom. Hun hadde ikke tid til å møte meg før om en måned til.

Livet her hjemme er mildt sagt turbulent. Jeg er eldst i en søskenflokken på fem, og det er konflikter hele tiden. Jeg er sjeldent innblandet, men det er slitsomt uansett. Men, nå flytter jeg altså igjen.

Jeg gleder meg veldig mye, og kommer til å være nærmere alt av slekt. Vi har en stor, nær familie, og jeg gleder meg veldig til å kunne se dem oftere, men det er jo begrensa hvor mye tid man får til hverandre i hverdagen. Kjenner ingen andre på min alder i området, og fordi jeg ikke har jobb der enda, skal bruke den første tiden på å forbedre psyken og karakterer fra vgs, er det ikke lett å få venner med en gang.

De dagene jeg har det bra er jeg veldig utadvendt, blid og positiv, og jeg satser på å finne fritidstilbud, steder jeg kan være litt frivillig osv, sånn at jeg kommer meg litt ut.

Det var jo litt av bakgrunnen for alt for har skjedd, og jeg har ikke noe problem med å skjønne at kjæresten min ikke har hatt det fint med meg i det siste. Og det er kanskje det som gjør det så vondt at han har flyttet nå.

Jeg vet ikke helt hva jeg egentlig lurer på. Konkrete tips til hva jeg kan gjøre for å få forholdet til å funke? Tips til hva jeg kan gjøre for å skaffe meg venner når jeg flytter? Hvordan bli frisk på egen hånd? (Selvfølgelig skal jeg prøve å få kontakt med dps på det nye stedet, men ut fra erfaringer, er jeg ikke sikker på om den hjelper kommer så fort.)

Hva enn du har å si, kommer det, haha! I

[Hha]

Diverse skrivefeil her. Mente selvfølgelig kom med det i siste setning.

[AnonymBruker]

Det høres helt merkelig at DPS behandler deg på den måten. Avlyse flere ganger, så du ikke har vært der på et halvår.. Og så såvidt bare få snakke med sosionom.

Du kan be om legehenvisning, forklare, si at det haster, og at det er viktig at du følges opp.

Anonymous poster hash: 8ea0d...be2

[Hha]

Var det som skjedde nå sist, altså i vår. De har tydeligvis ikke kapasitet, og det er det forsåvidt lite å få gjort noe med.