Er jeg syk i hodet?

[AnonymBruker]

Hei

Skrev akkurat dette i en annen tråd:

"Tar denne som anonym fordi jeg regner med folk kommer med masse dritt for det her. Før delte vi matutgifter 50/50 hver.
Nå har jeg begynt å ta med kvittering hjem så ordner jeg det sånn at jeg betaler for det jeg spiser og han for det han spiser. Ja, jeg regner faktisk i stykker en majones. Den koster 26,9 kr - han betaler 20 kr og jeg 6,9 kr. Så ille er det.

Jeg har spart 30.000 kr på å gjøre det i et år (ved nærmere ettertanke, faktisk litt mer enn det også, 36.000 kr rundt regnet.)

Saken er at han tjener 30k i mnd, mens jeg tjener 8k. Jeg er kronisk syk så har en del mer utgifter enn han (medisiner og behandling). Skjønner at det ikke unnskylder den syke atferden min, men hadde jeg ikke gjort det sånn som dette måtte jeg gått ifra han. Vi var sammen i 3 år før jeg begynte med det, og da måtte jeg hele tiden låne penger av foreldrene mine og ta barnevaktjobber osv for å betale de tilbake.

Han spiser for 3k mer enn meg i mnd. Altså jeg bruker vel mellom 1000 og 2000 kr på mat (blir noen ganger mer enn 1000 kr fordi han liker å spise ute og da føler jeg meg som en kjerring hvis jeg sier nei). Han bruker derimot 5000 kr, i noen tilfeller har han vært nærmere 7000 kr i mat. Han er med andre ord veldig glad i biff og sånne ting, og det spiser ikke jeg pga jeg blir dårlig av det.

Hvis dere tenker å irettesette meg fordi jeg bruker penger på behandling eller at jeg skal få medisiner på blå resept, så er ikke alle medisinene mine på blå resept. Noe av grunnen er fordi det er ikke alle diagnoser som er på plass enda, jeg er i pågående utredning. Jeg bruker også en del penger på behandling. Jeg går til fysioterapeut nå fordi jeg kommer til å få det dekket etterhvert pga en ny skade som er kommet til, men tidligere har jeg brukt naprapat da det er det som har hjulpet meg og jeg ikke har fått særlig hjelp for det andre som plager meg hos fysioterapeut. Derfor går det fort 2.500 kr i medisiner og behandlinger pr mnd.

Hvis jeg skulle betalt 50/50 av maten, skjønner kanskje noen der ute (håper jeg), at det ville blitt veldig trangt for meg økonomisk?

Sånn situasjonen er, så får jeg jo aldri kjøpt NOE annet enn mat og medisiner + behandling. Noen måneder får jeg heller ikke til behandling hvis det er andre ting som må betales for, som tvlisens.

Skjønner at jeg høres helt syk ut.. Får egentlig litt angst av å tenke på det.
Er det NOEN der ute som kanskje forstår meg? Håper så inderlig det..

Anonymous poster hash: c679c...db1

[Gjest constance90]

Jeg kan forstå at du vil dele mest etter forbruk. Men hvem er det som betaler leien?

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt. Orket ikke lese hele den andre tråden. Jeg tjener veldig lite, og kjæresten min tjener veldig godt. Vi betaler ca 50/50, men jeg blakker meg totalt på det. Og han spiser også sykt mye mer enn meg. Det er skikkelig kjipt, og jeg står med hjertet i halsen når jeg skal betale for alt han har putta i vogna. Snop og annet som i min hverdag ikke kjøpes annet enn i sjeldne tilfeller. Syns det er rettferdig å forandre brøken, slik dere har gjort:)

Anonymous poster hash: a29b7...73b

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå at du vil dele mest etter forbruk. Men hvem er det som betaler leien?

Vi har ikke leie. Vi bor i huset til mine foreldre fordi de bor i Gran Canaria 8 mnd i året. Når de er hjemme er vi i kjellerleiligheten. Dette får vi lov til mot at vi holder huset i orden, reparer ting og holder det vedlike.

Jeg forstår deg godt. Orket ikke lese hele den andre tråden. Jeg tjener veldig lite, og kjæresten min tjener veldig godt. Vi betaler ca 50/50, men jeg blakker meg totalt på det. Og han spiser også sykt mye mer enn meg. Det er skikkelig kjipt, og jeg står med hjertet i halsen når jeg skal betale for alt han har putta i vogna. Snop og annet som i min hverdag ikke kjøpes annet enn i sjeldne tilfeller. Syns det er rettferdig å forandre brøken, slik dere har gjort:)

Anonymous poster hash: a29b7...73b

Godt det er noen som forstår. Føler meg jo helt dum, men jeg var som deg før, stod med hjertet i halsen og var livredd hver gang for hva som kom til å stå når varene var ferdig slått inn. Han bruker gjerne 200-500 kr bare på sjokolade hver uke...

Anonymous poster hash: c679c...db1

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt.

Anonymous poster hash: ba176...bf1

[AnonymBruker]

Så lenge du og kjæresten din er enige, så er vel ikke dette noe problem?

Anonymous poster hash: af1d8...4c7

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvilken annen tråd du refererer til som du har tatt opp dette problemet.

Men jeg skjønner nesten ikke grunnlaget for denne tråden. Selvfølgelig er du ikke "syk i hodet" hvis du krever at samboeren din betaler for sitt eget høye matforbruk, ikke minst når han i tillegg har så mye bedre inntekt enn deg.

Alt annet ville være galskap!

Anonymous poster hash: 808a4...70a

[Gjest paramount]

Du har min fulle forståelse:)

[AnonymBruker]

Selvsagt skal du ikke betale 4000 kr for mat om du ikke spiser for 4000 kr.

Men har dere snakket om dette, ts? Har du og samboer snakket om at du må leve billig? Har han forståelse for at du ikke har råd til å gå ut for å spise?

Altså, selvsagt kan han bestemme at han vil spise biff og godteri og dra på dyre ferier og spise på restaurant en gang i uken - men da må han også forstå at han må gjøre dette alene/med kompiser, at du ikke har råd og at den eneste måten du kan bli med på er om han sponser deg (om du tillater det, selvsagt).

Jeg får liksom følelsen av at du lever med en mann som ikke aner hvordan du lever, ts?

Anonymous poster hash: 8458a...b34

[AnonymBruker]

Slik jeg leser det bor han gratis hos deg forsi dere bor gratis i dine foreldres hus. Og han tjener i tillegg 30k i måneden?

Burde han ikke betale deg en form for husleie, om enn symbolsk, når han slipper så billig unna?

Å dele 50/50 i deres situasjon hadde vært galskap.

Anonymous poster hash: 11634...a8b

[Supernova17]

Veldig enig med deg, TS. Jeg for eksempel bruker omtrent ingen penger på mat, så det hadde ikke vært rett om jeg hadde betalt for han og. Samboeren min og jeg kjøper mat hver for oss. Vi deler ingenting.

[helenaa]

Jeg synes det er rart at du skal regne ut nøyaktig hva dere spiser, for å fordele utgifter ut fra det. Mannen din burde skjønne av seg selv at han spiser dyrere enn deg, og at han tjener mer enn deg. Derfor er det helt naturlig at han også betaler mer enn deg. Jeg er for øvrig også enig i at han burde betale for bolig.

(Hvis du hadde mye penger, og han hadde lite, kunne du selvsagt spandert bolig på ham. Men slik det er nå, virker det veldig rart)

[AnonymBruker]

Jeg og mannen er i litt samme situasjon, han tjener tre ganger mer enn meg. Vi har løst det ved å ha en felleskonto for løpende utgifter, der jeg setter inn 1/3 av det han setter inn. Da slipper man å regne så nøye på det. Om man lever i et seriøst forhold, burde det ikke være nødvendig å regne på en majones. Medisiner betaler jeg som regel selv, men mannen min betaler det meste av forsikringer o.l.. Boligutgifter kan man fordele etter hvor stor del av boligen man eier.

Anonymous poster hash: 965a6...037

[AnonymBruker]

Så nå at dere bor gratis og leier i utlandet. Da burde vel du betale ca 1/3, og han 2/3 av leien?

Hovedregelen er vel å bidra etter evne.

Har han noen forståelse for din situasjon? Snakker dere sammen?

Anonymous poster hash: 965a6...037

[AnonymBruker]

Så lenge du og kjæresten din er enige, så er vel ikke dette noe problem?

Anonymous poster hash: af1d8...4c7

Nei, fikk bare noen veldig stygge kommentarer i den andre tråden... Så ble redd for at det var noe galt med meg..

Jeg vet ikke hvilken annen tråd du refererer til som du har tatt opp dette problemet.

Men jeg skjønner nesten ikke grunnlaget for denne tråden. Selvfølgelig er du ikke "syk i hodet" hvis du krever at samboeren din betaler for sitt eget høye matforbruk, ikke minst når han i tillegg har så mye bedre inntekt enn deg.

Alt annet ville være galskap!

Anonymous poster hash: 808a4...70a

Som jeg skrev over, jeg fikk noen veldig stygge kommentarer og lurte på om det var noe galt..

Du har min fulle forståelse:)

Takk!

Selvsagt skal du ikke betale 4000 kr for mat om du ikke spiser for 4000 kr.

Men har dere snakket om dette, ts? Har du og samboer snakket om at du må leve billig? Har han forståelse for at du ikke har råd til å gå ut for å spise?

Altså, selvsagt kan han bestemme at han vil spise biff og godteri og dra på dyre ferier og spise på restaurant en gang i uken - men da må han også forstå at han må gjøre dette alene/med kompiser, at du ikke har råd og at den eneste måten du kan bli med på er om han sponser deg (om du tillater det, selvsagt).

Jeg får liksom følelsen av at du lever med en mann som ikke aner hvordan du lever, ts?

Anonymous poster hash: 8458a...b34

Ja, vi har snakket masse om det. Selvfølgelig. Han vet jo hva jeg tjener osv. Men han er ikke noe fllink til å spare. Han aner veldig godt hvordan jeg lever altså, kan godt være det ikke kom så godt frem i innlegget. Men han ser ikke konsekvensene for økonomien av å spise ute ofte for eksempel. Han sier "det koster jo bare 800 kr for en tur på egon" f.eks. eller "bare 100 kr for en hamburger til kvelds på esso". Han er ja... elendig med penger. Han har ikke så mange kompiser, så jeg føler ikke jeg alltid kan si nei.. Og jeg tar ALDRI imot penger fra han. Jeg hater å bli spandert på.

Slik jeg leser det bor han gratis hos deg forsi dere bor gratis i dine foreldres hus. Og han tjener i tillegg 30k i måneden?

Burde han ikke betale deg en form for husleie, om enn symbolsk, når han slipper så billig unna?

Å dele 50/50 i deres situasjon hadde vært galskap.

Anonymous poster hash: 11634...a8b

Hvorfor burde han det? Jeg eier jo ikke huset..?

Veldig enig med deg, TS. Jeg for eksempel bruker omtrent ingen penger på mat, så det hadde ikke vært rett om jeg hadde betalt for han og. Samboeren min og jeg kjøper mat hver for oss. Vi deler ingenting.

Det er bra noen andre har det sånn også

Jeg synes det er rart at du skal regne ut nøyaktig hva dere spiser, for å fordele utgifter ut fra det. Mannen din burde skjønne av seg selv at han spiser dyrere enn deg, og at han tjener mer enn deg. Derfor er det helt naturlig at han også betaler mer enn deg. Jeg er for øvrig også enig i at han burde betale for bolig.

(Hvis du hadde mye penger, og han hadde lite, kunne du selvsagt spandert bolig på ham. Men slik det er nå, virker det veldig rart)

Jeg regner jo ikke nøyaktig. Men når vi kjøper en grandiosa spiser jeg 2 stykker og han resten, så da tar jeg sånn ca... Hvorfor mener du han bør betale for bolig? Det er jo ikke min bolig?

Jeg og mannen er i litt samme situasjon, han tjener tre ganger mer enn meg. Vi har løst det ved å ha en felleskonto for løpende utgifter, der jeg setter inn 1/3 av det han setter inn. Da slipper man å regne så nøye på det. Om man lever i et seriøst forhold, burde det ikke være nødvendig å regne på en majones. Medisiner betaler jeg som regel selv, men mannen min betaler det meste av forsikringer o.l.. Boligutgifter kan man fordele etter hvor stor del av boligen man eier.

Anonymous poster hash: 965a6...037

Er det ikke seriøst fordi jeg har dårlig økonomi? Vi har vært samboere i nesten 4 år...

Så nå at dere bor gratis og leier i utlandet. Da burde vel du betale ca 1/3, og han 2/3 av leien?

Hovedregelen er vel å bidra etter evne.

Har han noen forståelse for din situasjon? Snakker dere sammen?

Anonymous poster hash: 965a6...037

Vi bor helt gratis. Det er foreldrene mine som bor i utlandet og derfor får vi bo her gratis. Så bor vi i kjellerleiligheten når de er hjemme. Det er et tilbud jeg fikk fordi jeg har så dårlig inntekt av de og de foreslo at istedenfor at han kjøpte leilighet og jeg måtte betalt for det, så kunne vi bo her sammen. Har veldig snille foreldre

Ja, selvfølgelig snakker vi sammen. Og han forstår meg veldig godt!

Anonymous poster hash: c679c...db1

[AnonymBruker]

Nei, fikk bare noen veldig stygge kommentarer i den andre tråden... Så ble redd for at det var noe galt med meg..

Som jeg skrev over, jeg fikk noen veldig stygge kommentarer og lurte på om det var noe galt..

Takk!

Ja, vi har snakket masse om det. Selvfølgelig. Han vet jo hva jeg tjener osv. Men han er ikke noe fllink til å spare. Han aner veldig godt hvordan jeg lever altså, kan godt være det ikke kom så godt frem i innlegget. Men han ser ikke konsekvensene for økonomien av å spise ute ofte for eksempel. Han sier "det koster jo bare 800 kr for en tur på egon" f.eks. eller "bare 100 kr for en hamburger til kvelds på esso". Han er ja... elendig med penger. Han har ikke så mange kompiser, så jeg føler ikke jeg alltid kan si nei.. Og jeg tar ALDRI imot penger fra han. Jeg hater å bli spandert på.

Hvorfor burde han det? Jeg eier jo ikke huset..?

Det er bra noen andre har det sånn også

Jeg regner jo ikke nøyaktig. Men når vi kjøper en grandiosa spiser jeg 2 stykker og han resten, så da tar jeg sånn ca... Hvorfor mener du han bør betale for bolig? Det er jo ikke min bolig?

Er det ikke seriøst fordi jeg har dårlig økonomi? Vi har vært samboere i nesten 4 år...

Vi bor helt gratis. Det er foreldrene mine som bor i utlandet og derfor får vi bo her gratis. Så bor vi i kjellerleiligheten når de er hjemme. Det er et tilbud jeg fikk fordi jeg har så dårlig inntekt av de og de foreslo at istedenfor at han kjøpte leilighet og jeg måtte betalt for det, så kunne vi bo her sammen. Har veldig snille foreldre

Ja, selvfølgelig snakker vi sammen. Og han forstår meg veldig godt!

Anonymous poster hash: c679c...db1

Litt utenfor, men har han klart å sette av egenkapital til bolig?

Synes ikke du er urimelig nei, vet om mange som skjevfordeler, men da bestemmer de en prosent andel på forhånd, ikke regner på hver enkelt matvare

Anonymous poster hash: 88cbb...dda

[AnonymBruker]

Ja, jeg regner faktisk i stykker en majones. Den koster 26,9 kr - han betaler 20 kr og jeg 6,9 kr. Så ille er det.

Det synes jeg er veldig ille. Da ville jeg heller betalt en lignende prosentsats av totalsummen.

Anonymous poster hash: c0ef8...18f

[AnonymBruker]

Forstår din situasjon veldig godt. Jeg studerer og min mann er i jobb. Vi deler IKKE 50/50 da dette ikke er naturlig. Han betaler for hus, bil og strøm og jeg supplerer med mat og diverse andre utgifter når jeg har muligheten til dette. Jeg får kun 40% i stipend av lånekassen, så bruker kun stipendet i måneden.

Det høres for meg veldig merkelig ut at partnere med skjev økonomi skal dele likt...? Den ene sitter da igjen med mye, og den andre er uten ei krone i slutten av måneden...?

Anonymous poster hash: e9065...097

[AnonymBruker]

Litt utenfor, men har han klart å sette av egenkapital til bolig?

Synes ikke du er urimelig nei, vet om mange som skjevfordeler, men da bestemmer de en prosent andel på forhånd, ikke regner på hver enkelt matvare

Anonymous poster hash: 88cbb...dda

Nei, han har ikke spart en dritt. Han går tom for penger hver mnd.

Det synes jeg er veldig ille. Da ville jeg heller betalt en lignende prosentsats av totalsummen.

Anonymous poster hash: c0ef8...18f

Hvordan er det mindre ille?

Forstår din situasjon veldig godt. Jeg studerer og min mann er i jobb. Vi deler IKKE 50/50 da dette ikke er naturlig. Han betaler for hus, bil og strøm og jeg supplerer med mat og diverse andre utgifter når jeg har muligheten til dette. Jeg får kun 40% i stipend av lånekassen, så bruker kun stipendet i måneden.

Det høres for meg veldig merkelig ut at partnere med skjev økonomi skal dele likt...? Den ene sitter da igjen med mye, og den andre er uten ei krone i slutten av måneden...?

Anonymous poster hash: e9065...097

Er egentlig enig. Men tydeligvis en del som mener noe helt annet. :s

Anonymous poster hash: c679c...db1

[AnonymBruker]

Er det ikke meningen at en kvinne skal kunne leve på 2000kr i mnd. og menn 2500(kanskje gått litt opp siden jeg sjekket sist men)? Da synes jeg forskjellen er så liten at det blir som spytt i havet, særlig siden det som regel er billigere uansett å dele på regningen. Men når den ene forbruker vesentlig mye mer, uansett årsak, så synes jeg det blir tullete å skal dele 50/50 så fremt ikke den parten som forbruker mest betaler tilsvarende mer på noe annet, leie f.eks. Spesielt når den ene parten har mer utgifter i form av f.eks. medisiner slik som TS har. Det er jo ikke akkurat noe man gjør med vilje.

Anonymous poster hash: e8cf4...e05