Hva tyder dette på?

[AnonymBruker]

Jeg er som regel alltid betatt av en eller annen..

Så lenge jeg kan huske, har jeg hatt noe på gang med en fyr, eller i hvert fall vært veldig betatt av en.

Etter at jeg gjorde det slutt med en jeg bodde med i tre år, var jeg singel i to år. Men, bare noen uker etter at jeg slo opp, flørtet jeg litt med en annen, hang mye med han osv. Dette varte i et halvår, før jeg ble betatt av en annen. Han hang jeg med til jeg ble forelsket i en annen som jeg fort ble sammen med. Det varte i ca to år. Da det ble slutt, fortsatte vi kontakten. Han var fortsatt interessert i meg, så vi hang litt sammen, men jeg var ikke interessert i han. Det dabbet av da jeg fikk kontakt med en annen fyr jeg begynte å henge med.

Jeg har alltid tenkt at det er "synd på" de som flyr fra et forhold til et annet. Og tenkt at jeg klarer meg fint alene. Jeg er heller alene, enn å bli sammen med den første og beste som byr seg.

Men greia er jo at det som regel alltid er en å henge med, få bekreftelse av osv.

Jeg ble veldig glad i en iløpet av kort tid tidligere i år. Han virket ikke like interessert som meg, så jeg begynte å henge mer enn vanlig med en annen som var kjekk og hengiven, men som jeg ikke var betatt av eller noe.

Nå har jeg funnet ut at han jeg ble glad i, trakk seg unna fordi han hadde hørt at jeg hadde noe på gang med han andre. Pluss at denne andre har trukket seg unna, fordi han visste at jeg ikke fikk til å slutte å tenke på han jeg er glad i.

Så da ble jeg plutselig alene. Men så la en jeg så vidt har snakket litt med, men syntes var veldig kjekk, meg til på facebook. Han virker som en veldig stødig type, det har skremt meg litt fra å tenke at han kunne vært noe. Men ja, nå har jeg altså begynt å tenke litt på han da. Pluss at jeg ikke får til å slutte å tenke på han jeg virkelig, virkelig er glad i.

Det må liksom alltid være en eller annen jeg kan tenke litt på, være betatt av, flørte med, henge med osv...

Hvorfor..?

Merker humøret mitt avhenger av hvordan det står til på mannefronten, hvor mye jeg kontaktes av menn osv.

Jeg er 25, men føler meg som en drittunge!

Råd til å bygge meg selv opp, så jeg ikke trenger være avhengig av andres anerkjennelse?

Anonymous poster hash: 22b46...d5c

[AnonymBruker]

Jeg er som regel alltid betatt av en eller annen..

Så lenge jeg kan huske, har jeg hatt noe på gang med en fyr, eller i hvert fall vært veldig betatt av en.

Etter at jeg gjorde det slutt med en jeg bodde med i tre år, var jeg singel i to år. Men, bare noen uker etter at jeg slo opp, flørtet jeg litt med en annen, hang mye med han osv. Dette varte i et halvår, før jeg ble betatt av en annen. Han hang jeg med til jeg ble forelsket i en annen som jeg fort ble sammen med. Det varte i ca to år. Da det ble slutt, fortsatte vi kontakten. Han var fortsatt interessert i meg, så vi hang litt sammen, men jeg var ikke interessert i han. Det dabbet av da jeg fikk kontakt med en annen fyr jeg begynte å henge med.

Jeg har alltid tenkt at det er "synd på" de som flyr fra et forhold til et annet. Og tenkt at jeg klarer meg fint alene. Jeg er heller alene, enn å bli sammen med den første og beste som byr seg.

Men greia er jo at det som regel alltid er en å henge med, få bekreftelse av osv.

Jeg ble veldig glad i en iløpet av kort tid tidligere i år. Han virket ikke like interessert som meg, så jeg begynte å henge mer enn vanlig med en annen som var kjekk og hengiven, men som jeg ikke var betatt av eller noe.

Nå har jeg funnet ut at han jeg ble glad i, trakk seg unna fordi han hadde hørt at jeg hadde noe på gang med han andre. Pluss at denne andre har trukket seg unna, fordi han visste at jeg ikke fikk til å slutte å tenke på han jeg er glad i.

Så da ble jeg plutselig alene. Men så la en jeg så vidt har snakket litt med, men syntes var veldig kjekk, meg til på facebook. Han virker som en veldig stødig type, det har skremt meg litt fra å tenke at han kunne vært noe. Men ja, nå har jeg altså begynt å tenke litt på han da. Pluss at jeg ikke får til å slutte å tenke på han jeg virkelig, virkelig er glad i.

Det må liksom alltid være en eller annen jeg kan tenke litt på, være betatt av, flørte med, henge med osv...

Hvorfor..?

Merker humøret mitt avhenger av hvordan det står til på mannefronten, hvor mye jeg kontaktes av menn osv.

Jeg er 25, men føler meg som en drittunge!

Råd til å bygge meg selv opp, så jeg ikke trenger være avhengig av andres anerkjennelse?

Anonymous poster hash: 22b46...d5c

Wow, Det kunne nesten vært meg du beskrev der! Skulle ønske jeg hadde noen råd å komme med, men dessverre er jeg like blank selv. Jeg tror rett og slett at vi er hekta på en følelse!

Anonymous poster hash: 09f1f...ed2

[AnonymBruker]

Bipolar eller borderline?

Anonymous poster hash: 322e5...428

[AnonymBruker]

Kjenner meg ikke igjen i de fleste av symptomene til verken borderline eller bipolar.

Selv om jeg "alltid" har en fyr å tenke på eller henge med, er det ikke sex involvert og det er ikke kjæresteforhold. Ikke er jeg sint, manisk eller helt nedi kjelleren, veldig impulsiv, ser ting svart/hvitt eller skader meg selv...

Men det er som en slags avhengighet. Av ...noen... Men det er ikke sånn at jeg ukritisk henger meg på en fyr, eller gjør hva som helst for å holde på noen osv.

De gangene jeg ikke er interessert i noen, føler jeg at noe mangler. Å være avstandsbetatt kan være nok liksom.

Anonymous poster hash: 22b46...d5c

[AnonymBruker]

Som regel oppsøker også jeg situasjoner og mennesker for å oppnå kontakt, det er ingenting unormalt med det, TS. Jeg tror du føler deg litt forvirret og det er en vanlig følelse. Jeg har egentlig ingen gode råd å komme med annet enn at du må leve livet ditt.

Anonymous poster hash: 27d56...e2a

[AnonymBruker]

Sånn er jeg også, og jeg har flere venninner og kompiser som er sånn også. Det er "alltid" noen der, noen man holder på med eller er kjæreste med, eller dater osv. Når en forsvinner, dukker det opp en ny. Betyr ikke at man har sex med alle, men det er liksom alltid en som vil ha deg. Jeg tror for min del at det handler om selvtilitt, jeg husker jeg følte meg helt forferdelig uattraktiv da det gikk en måned uten at jeg hadde en fyr som viste masse interesse... Jeg er rett og slett litt avhengig av stadige bekreftelser.

Anonymous poster hash: 547df...46f

[AnonymBruker]

Meg som skrev over: jeg blir også lett betatt og kan fort gå fra å være kjempebetatt av én fyr til å bli kjempebetatt av en annen fyr på null komma niks..

Anonymous poster hash: 547df...46f

[AnonymBruker]

Avhengig personlighetsforstyrrelse?

Anonymous poster hash: 322e5...428

[Gjest krokodillen]

Bipolar eller borderline? Anonymous poster hash: 322e5...428

Å herregud..

[AnonymBruker]

Borderline..? Bipolar..? Avhengig personlighetsforstyrrelse..?

Haha.. Ærlig talt. Da hadde det vært mange psykisk syke i denne verden gitt.....

Anonymous poster hash: b200e...125

[AnonymBruker]

Har det delvis på samme måten, og har etter mye fundering kommet fram til at jeg er glad i spenningen ved det å møte en ny person og faktisk få han, men når jeg har han så blir det kjedelig. Dette er noe jeg jeg har bestemt meg får å slutte med, og tror den eneste måten er å avstå fra dette en stund. Kanskje kjenne litt på det å ikke ha en beundrer rundt seg hele tiden. Tror også dette ødelegger muligheten til å finne seg en stødig kjæreste, for det vil jo alltid være en annen som vekker min interesse rundt neste sving.

Anonymous poster hash: 85709...97e