Jeg er en løgner, og han mister jeg

[AnonymBruker]

Jeg traff en gutt for en stund siden, første gang vi møttes hadde jeg ikke tenkt til at det skulle bli noe, jeg var sikker på at det var en Ons, og at vi ikke kom til å ende opp seriøst.
Han kommer fra et "møblert hjem", hadde så mye interessant å fortelle, og hans fremtidsplaner osv.
Den dagen var det som regel bare han som fortalte, da han ville vite mer om meg, sa jeg så lite som mulig, eller sendte spørsmålet tilbake.
Etterhvert da jeg forstod at jeg måtte by på meg selv, begynte jeg å dikte opp flere løgner.

Jeg er selv fra et "normalt" hjem, midt på treet.
Der økonomien har vært stabil, og tenkt trivsel fremfor penger.
Min familie og jeg virker mer tilbakelente, kanskje ikke like fine på det, som det han får han og hans familie til å virke. (høyere utdannede og)

Antar at jeg ville gjøre meg selv mer spennende, og løy om hvilken utdanning jeg holdte på med, hvor jeg var født hen, og diverse av hva jeg har opplevd.
Jeg tenkte ikke noe over det, fordi jeg som sagt ikke trodde jeg skulle se han igjen.

Men vi har sett hverandre mye, og ting blir litt mer seriøst for hver gang.
En løgn fører til flere sies det, og jeg er i starten på et lite nett jeg har surret meg i.
Noen av løgnene har jeg bortforklart og "fått ut", men løgnen om utdanning blir det verre med.
Ikke har jeg en gang studiekompetanse, men jeg har tenkt å ta det, bare ikke nå..
Foreløpig en yrkesfaglig utdannelse, noe jeg ser på som ikke-interessant i forhold.

Nesten så jeg håper han bare avslører meg bit for bit, jeg virker sikkert som en mytoman. Og jeg skammer meg så, han kjenner jo ikke til hva jeg driver med en gang.

Spørsmålet er, hva bør jeg gjøre?
Er blitt så glad i han, og nå vil jeg sikkert miste det, men kan jo heller ikke fortsette å bygge på løgner. Er så flau over meg selv..

Anonymous poster hash: 66cbb...92b

[Gjest C'est la vie:)]

Skjønner godt at dette kan være en vanskelig situasjon for deg. Alle gjør feil, men det er hva vi velger å gjøre med dem som definerer oss til hvem vi er. Før det går for langt, ville jeg anbefalt deg å være ærlig om utdannelsen og fortelle han hvorfor du løy om dette. For alt du vet, kan det være at dette går bra. Det kommer vel litt an på hvordan du legger det frem, og hvor viktig utdannelsen er for han. Lykke til.

[Gjest brutal_mann]

Du får si det som det er, ansikt til ansikt. Mest sannsynlig går det til helvete, med flaks beholder du fyren. Hvis du ikke gjør noe så går det i alle fall til helvete.

[Gjest Tassen10]

Jeg traff en gutt for en stund siden, første gang vi møttes hadde jeg ikke tenkt til at det skulle bli noe, jeg var sikker på at det var en Ons, og at vi ikke kom til å ende opp seriøst. Han kommer fra et "møblert hjem", hadde så mye interessant å fortelle, og hans fremtidsplaner osv. Den dagen var det som regel bare han som fortalte, da han ville vite mer om meg, sa jeg så lite som mulig, eller sendte spørsmålet tilbake. Etterhvert da jeg forstod at jeg måtte by på meg selv, begynte jeg å dikte opp flere løgner. Jeg er selv fra et "normalt" hjem, midt på treet. Der økonomien har vært stabil, og tenkt trivsel fremfor penger. Min familie og jeg virker mer tilbakelente, kanskje ikke like fine på det, som det han får han og hans familie til å virke. (høyere utdannede og) Antar at jeg ville gjøre meg selv mer spennende, og løy om hvilken utdanning jeg holdte på med, hvor jeg var født hen, og diverse av hva jeg har opplevd. Jeg tenkte ikke noe over det, fordi jeg som sagt ikke trodde jeg skulle se han igjen. Men vi har sett hverandre mye, og ting blir litt mer seriøst for hver gang.En løgn fører til flere sies det, og jeg er i starten på et lite nett jeg har surret meg i. Noen av løgnene har jeg bortforklart og "fått ut", men løgnen om utdanning blir det verre med. Ikke har jeg en gang studiekompetanse, men jeg har tenkt å ta det, bare ikke nå.. Foreløpig en yrkesfaglig utdannelse, noe jeg ser på som ikke-interessant i forhold. Nesten så jeg håper han bare avslører meg bit for bit, jeg virker sikkert som en mytoman. Og jeg skammer meg så, han kjenner jo ikke til hva jeg driver med en gang.Spørsmålet er, hva bør jeg gjøre? Er blitt så glad i han, og nå vil jeg sikkert miste det, men kan jo heller ikke fortsette å bygge på løgner. Er så flau over meg selv.. Anonymous poster hash: 66cbb...92b

Jeg trur du burde fortelle ham akkurat du skriver her jeg

Hvis du hele tiden må ro deg ut av løgner, kan jeg nesten garantere at han lukter at det er noe feil etterhvert.

Alle setter pris på ærlighet.

At du ikke har utdannelse er nå en ting. Det kan de fleste takle. Men at du er en løgner er nok noe de færreste kan takle.

Hvis jeg hadde vært i dine sko, hadde jeg sikkert følt meg like hjelpeløs og "fanget" av løgnene som du er nå, og ikke sett hvordan jeg skulle kommet meg ut av det.

Men hadde jeg vært i hans sko, og ei jeg var intressert i hadde sagt: "du, det er noe jeg må prate med deg om.... Og sagt hele hovedinnlegget ditt." Så trur jeg at jeg hadde tilgitt det....

Ingen liker en løgner, men de fleste har sympati med en angrende synder som legger seg flat

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare si at du har droppa utdanningen, at du følte ikke det var helt deg? Du kan jo alltid fortelle senere hvis dere blir sammen at du faktisk aldri tok den utdanningen, men at du sa det for å ikke drite deg ut ?

Anonymous poster hash: b6bfb...857

[got2go]

Si at du løy om utdanningen din fordi du har opplevd å bli ertet eller at folk syns det er en dårlig utdannelse når du har fortalt om den før?

[mara2012]

Ville sagt det som det er. Han kommer ikke til å dumpe deg, om du bare legger det frem på en positiv måte. Si som sant er; du trodde det ikke ble noe mellom dere og ville derfor ikke fortelle for mye personlige ting, så du rodde deg ut av det med noen små løgner.

Jeg har gjort det selv, men jeg er en forferdelig løgner.. Jeg sa til en fyr at jeg var født og oppvekst i Oslo, også spurte han hvilken bydel, og jeg hadde jo ikke peiling, så endte med å si at jeg ikke husket.. Øh.. Møtte heldigvis ikke han igjen..