Broren min er rusmisbruker.

[sørlands]

Jeg har en eldre bror, vi skiller nesten 10 år.

De siste tjaa 15 årene har han gått på alt mulig av greier. Han er inn og ut av fengsel, og om man ser bort ifra ett år på kollektiv da han var 17 så har han aldri vært på avrusning.

Han blir veldig voldelig, spesielt mot vår mor. Men også de siste årene jeg bodde hjemme mot meg. Og dette gjør at jeg syntes det er verre å ha kontakt med han.

Det er blitt en evig spiral, han ryker inn for vold/dop/tyveri, han kommer ut og klarer seg fint i maks 2 måneder, så begynner drikkingen, hasj og så feks kokain for så å rett tilbake i fengsel. Og sånn holder det på som en evig runddans.

Han flyttet på ett tidspunkt til Oslo, der bodde han i noen uker før vi fikk telefon fra ullevaal om at han lå i koma grunnet en overdose. Jeg håpte jo dette skulle bli oppvekkeren OM han skulle overleve. Men det er egentlig bare blitt verre, dette er 5 år siden nå. Og han var på sykehuset igjen i sommer pga overdose.

Jeg har kommet til ett punkt der jeg ikke vet hva jeg skal gjøre lenger, jeg føler meg helt hjelpeløs og vet ikke hvor eller hvem jeg skal henvende meg til for å få hjelp. Og jeg klarer ikke bare gi opp heller selv om det er det de fleste sier jeg burde..

Har noen vært i en lignende situasjon og har noen tanker å dele med meg?

For info, så har jeg selv aldri rørt noe av narkotika og jeg er 22 år.

Setter veldig pris på svar!

[AnonymBruker]

Så trist å høyre om broren din. Dessverre er det veldig vanskleg å kunne gjere så mykje, er mi erfaring, anna enn å vise at du alltid vil vere der for han, dersom/når han vel å bli nykter - og sjølvsagt fortelle han at du vil støtte han dersom han vil gå gjennom avrusing. Men han må ville det sjølv.

Kanskje du kan snakke med nokon i NA (anonyme narkomane) eller liknande organisasjonar, om dei har nokon råd.

Når det gjeld vold, bør de nok sette hardt mot hardt, om det er oppførselen hans, kan han rett og slett ikkje få kome nær dei han er voldlege mot (først og fremst mor dykkar).

Lukke til.

Anonymous poster hash: 65125...3c6

[AnonymBruker]

[post=http://no.wikipedia.org/wiki/Ibogain]Ibogain

Kan jo lese deg opp på denne behandlingsformen.

Anonymous poster hash: b87c8...27c

[AnonymBruker]

Kontakt Alfa behandlingssenter i Vestfold?

Ellers er det ingenting man kan gjøre for å hjelpe for folk som ikke vil hjelpe seg selv. Rett og slett. Jo tidligere man innser det, jo bedre. Høres brutalt ut, men sånn ER det.

Anonymous poster hash: 16f0e...5a8

[AnonymBruker]

Sånne personer burde låses inne på livstid og aldri få slippe ut igjen.

Anonymous poster hash: 92ee0...7a8

[Ferny]

Broren til en av mine bestevenninner var rusmisbruker. Synes situasjonen minner veldig. Han var også en del eldre enn oss, og på et tidspunkt ble det så ille at han endte opp på gaten.

Han manglet aldri støtte hjemmefra, og hadde hatt tak over hodet om han ønsket det. Men han valgte rusen.

Var utrolig frustrerende for familien, og leit. Men han nektet å ta imot hjelp, han hadde overbevist seg selv om at det var det livet han ønsket - at han hadde det bra på gaten.

Vi kunne gå forbi han i byen midt på dagen; han var ruset og tigget om penger.

Han døde av overdose i fjor. Min venninne sa hun nesten følte seg lettet.... uansett hvor glad hun var i han.

Råd? Jeg vet ikke. Det er i hvert fall fint at du ikke gir han opp. Men uansett hva som skjer, så kan ikke dere i familien klandre dere selv for det - han må ønske å komme seg ut av situasjonen selv også. Jeg håper det ordner seg.

[AnonymBruker]

Kontakt Alfa behandlingssenter i Vestfold?

Ellers er det ingenting man kan gjøre for å hjelpe for folk som ikke vil hjelpe seg selv. Rett og slett. Jo tidligere man innser det, jo bedre. Høres brutalt ut, men sånn ER det.

Anonymous poster hash: 16f0e...5a8

Alfa er et veldig bra behandlingssted der de ansatte (bortsett fra lege og sykepleier) selv er tidligere rusmisbrukere.

Behandlingsopplegget koster 90.000,- Så enten så må rusmisbrukeren eller familien ha midler, eller kanskje man har en arbeidsgiver som er Akan bedrift og har forsikringer som dekker dette.

Alfa har et ettervern på 2 år, og de har familieuke som er svært nyttig for pårørende.

Alfa behandler alle typer rusmissbrukere.

Man legger seg inn frivillig, men de fleste opplever nok endel press fra de nærmeste som gjør at de tar det skrittet og legges inn.

Sånne personer burde låses inne på livstid og aldri få slippe ut igjen.

Anonymous poster hash: 92ee0...7a8

Det var da voldsomt så dømmende du var da...

Anonymous poster hash: aa614...af0

[AnonymBruker]

Alfa er et veldig bra behandlingssted

Ja, det er absolutt det behandlingsstedet i Norge jeg har mest tro på. Det koster en del, men det er jo helt klart verdt det om den som ruser seg virkelig ønsker å endre ting.

Anonymous poster hash: 16f0e...5a8

[AnonymBruker]

Ikke gi opp, der er alltid et håp.

Sønnen min var narkoman, men er idag frisk og i full jobb. Han var til behandling, et kommunalt behandlingssenter så vi betalte ikke noe selv. Heldigvis, for han hadde to mislykkede opphold andre steder først. så det kan bli dyrt å velge private opplegg.

Anonymous poster hash: f8504...721

[sørlands]

Alfa er et veldig bra behandlingssted der de ansatte (bortsett fra lege og sykepleier) selv er tidligere rusmisbrukere.

Behandlingsopplegget koster 90.000,- Så enten så må rusmisbrukeren eller familien ha midler, eller kanskje man har en arbeidsgiver som er Akan bedrift og har forsikringer som dekker dette.

Alfa har et ettervern på 2 år, og de har familieuke som er svært nyttig for pårørende.

Alfa behandler alle typer rusmissbrukere.

Man legger seg inn frivillig, men de fleste opplever nok endel press fra de nærmeste som gjør at de tar det skrittet og legges inn.

Det var da voldsomt så dømmende du var da...

Anonymous poster hash: aa614...af0

Han har aldri hatt noen jobb, og moren vår har gitt han alt hun har allerede. Det er akkurat derfor jeg ikke vet åssen jeg skal hjelpe han... Meg selv som er student har ikke så mye å stille opp med heller.

Han hadde endelig fått plass på det kommunale da han kom ut sist, som var i vår. Da skulle jeg kjøre han dit. Men han dukket aldri opp fordi han "måtte feire at han var ute" istedenfor. Det var utrolig frustrerende og trist..

Men takk for svar, skal sjekke det ut uansett!

[AnonymBruker]

Jeg har en veldig lik historie som deg. Skiller 10 år melllm meg og min søster, og har hun vært rusavhengig så lenge jeg kan huske. Det eneste råde jeg kan gi, av min erfaring er å ikke gi opp håpet. Vet det er jækla tøft mens det står på, men tilslutt er det (forhåpentligvis) verdt det når han klarer å komme seg ut av det.

Leser du er student og ikke kan stille opp med så mye. Hva med å invitere til middag så han får litt mat i magen og litt andre omstendigheter for en liten stund?

Anonymous poster hash: dc911...201

[sørlands]

Jeg har en veldig lik historie som deg. Skiller 10 år melllm meg og min søster, og har hun vært rusavhengig så lenge jeg kan huske. Det eneste råde jeg kan gi, av min erfaring er å ikke gi opp håpet. Vet det er jækla tøft mens det står på, men tilslutt er det (forhåpentligvis) verdt det når han klarer å komme seg ut av det.

Leser du er student og ikke kan stille opp med så mye. Hva med å invitere til middag så han får litt mat i magen og litt andre omstendigheter for en liten stund?

Anonymous poster hash: dc911...201

Jeg har han ofte hjemme hos meg på besøk, og tar han med på aktiviteter så lenge han ikke er ruset eller er full. Og han er ikke den som tar kontakt med meg heller da han ruser seg. Noe jeg syntes er bra, men som også gjør at jeg bekymrer meg mye siden jeg ikke får tak i han osv. da det står på.

Han setter veldig pris på det når jeg inviterer han med og alt det her, det vet jeg og ser jeg.

Men noen ganger syntes jeg det er vanskelig. Jeg vet han ikke har noen venner, han har folk han henger med ja, men ingen venner. Og jeg føler ikke jeg strekker til nok eller kan gjøre nok for å "avlede" han fra å gå tilbake til de samme folkene, noe som skjer av at han som oftest kjeder seg og føler seg ubrukelig.

Og jeg kommer aldri til å gi opp håpet om at han skal bli rusfri og leve ett produktivt og lykkelig liv. Men jeg må ærlig innrømme at det er utrolig vanskelig å være på en berg og dal bane man ikke kan gå av. Jeg kunne aldri gitt opp min bror, men jeg syntes det er vanskelig å vite hvor og når jeg skal sette grenser for meg selv, og vite hva eller om jeg burde ha dårlig samvittighet for ting..

Tusen takk for svar, håper det går fint med din søster!

[sørlands]

Ikke gi opp, der er alltid et håp.

Sønnen min var narkoman, men er idag frisk og i full jobb. Han var til behandling, et kommunalt behandlingssenter så vi betalte ikke noe selv. Heldigvis, for han hadde to mislykkede opphold andre steder først. så det kan bli dyrt å velge private opplegg.

Anonymous poster hash: f8504...721

Ja, det velger jeg også å tro at det er!

Jeg kan ikke se for meg hvordan det er å være mor i en slik situasjon, men jeg må si at sånn min mor stiller opp og alltid er der er beundringsverdig.

Og jeg er utrolig glad på deres vegne at det er så bra i dag! Det er alltid fint å høre!

[AnonymBruker]

Du kan jo kontakte Alfa og høre hva de mener. Nedbetaling, hvem som kan hjelpe med penger osv...

Hvis broren din er motivert da.

Anonymous poster hash: 16f0e...5a8

[AnonymBruker]

Sjekk ut medavhengighet. Viktig at du setter grenser.

Anonymous poster hash: b2b84...c07

[minister-mio]

Uttrykker han noe ønske om å slutte?