Vil ha barna oftere

[Gjest Anonymous]

Eksen min har hatt daglig omsorg for barna i ett år, jeg har hatt barna to dager i uken pluss annenhver helg.

Jeg vil gjerne ha de oftere hos meg, hvordan går jeg frem? Eksen vil jo miste pengestøtte da, men jeg savner de så mye at jeg ikke orker å ha de så sjelden bare pga pengene eksen da ikke går glipp av.

Hvis jeg fører de opp på flyttemeldingen min nå (til folkeregisteret), og i praksis har de nærmest full tid...er det nok? Eller må jeg ha eksen sin tillatelse til at jeg kan ha barna ofte?

Jeg er så forvirret..er det regler på dette?

Vi begge har foreldreansvar for den eldste, men bare jeg har foreldreansvar på den yngste.

Har jeg ikke rett til å ha barna mine om jeg vil? Iallefall 50%?

[babydoll]

Selvsagt har du rett til å ha barna! Den samværsordningen dere har kommet frem til nå, er det bare en avtale mellom dere? Isåfall kan dere jo bare endre den selv. Gi beskjed til trygdekontoret om endringen, da det vil ha betydning for bidraget.

Hvis dere ikke blir enige må dere vel til megling.

Noen kan sikkert mer om dette enn meg.

Lykke til!

[mari]

Jeg kan ikke så mye om dette jeg heler, men trodde at hvis du hadde foreldreretten så skulle du ha dem største parten av tiden, og ved delt ca 50-50..

men som babydoll, det er sikkert noen som kan det bedre...

[babydoll]

Foreldrerett/foreldreansvar har ingenting med samværsretten å gjøre. :-)

[LilleBille]

Ta kontakt med familievernkontoret .. de kan hjelpe deg i forhold til samværsavtale.

[Gjest Anonymous]

Hvis dere blir enige om en skriftlig avtale på familievernkontoret vil denne gjelde. Hvis bare den ene parten vil forandre avtalen, må denne gå til rettsak. Muligheten for å få økt samvær er stor. Min eks fikk 9 netter pr mnd til tross for at han er psykisk ustabil og kriminell (gjentatte voldsepisoder og materielle ødeleggelser) og at barna må kjøre 6 mil bare for å overnatte hos han.

Tenk først og fremst på barnas ønsker og behov. Min erfaring er at så omfattende samvær som 9 netter pr mnd er stressende for barna. De må pakke bagen alt for ofte og taper også kontakt med venner i nærmiljøet. Også vanskeligere å delta i fritidsaktiviteter. Barn trenger stabilitet. Det får ikke barna mine. Og de har det ikke bra nå.

[Gjest Anki]

Hvis jeg fører de opp på flyttemeldingen min nå (til folkeregisteret), og i praksis har de nærmest full tid...er det nok? Eller må jeg ha eksen sin tillatelse til at jeg kan ha barna ofte?

Jeg er så forvirret..er det regler på dette?

Vi begge har foreldreansvar for den eldste, men bare jeg har foreldreansvar på den yngste.

Har jeg ikke rett til å ha barna mine om jeg vil? Iallefall 50%?

Barna kan bare ha adresse ett sted ifølge folkeregisteret, og hvis man deler omsorgen for barna 50/50 pleier man ofte å "dele" barna mellom to adresser, altså at mor på papiret har ett barn boende mens far har det andre. I praksis har man begge barn annenhver uke f.eks. Da vil både mor og far ha rett på ekstra barnetrygd samt skatteklasse to.

Utfra det du skriver ser det ut for at du har større juridisk rettighet over barna enn henne?... Er ikke ofte at far sitter med foreldreansvar alene for et barn?

Du kan ikke automatisk bare kreve 50% av samværet, det må jo barnas mor i så tilfelle gå med på. Er hun uenig så må du kreve megling hos familievernkontor. Kommer dere ikke til enighet etter tre meglinger, vil saken sendes videre til fylkesmannen.

Fylkesmannen vil da komme med et forslag til avtale som ingen av dere er nødt til å å godta. Blir dere ikke enige må dere til rettssak. Dette er absolutt det siste du kan ønske deg, og er fælt både for voksne og barn.

Kanskje du kan spørre om å få to dager ekstra i mnd til å begynne med, og så kanskje øke to dager til om et halvt år f.eks. Da virker det kanskje ikke så truende på mor.

Hvis dere bor nær hverandre kan kanskje barna komme og gå litt som de vil?

[Gjest Anonymous]

Jeg er moren...

Litt komplisert hele opplegget.

Jeg var hjemme med barna til den yngste fylte tre, da begynte jeg å jobbe. Vi flyttet langt pga han skulle begynne på skole, så jeg mistet jobben min. På det nye stedet fikk minstemann ikke bhg-plass, og pga barnefaren hadde både studie og jobb passet det best at jeg gikk hjemme. (for han og med tanke på barna). Da den yngste var fire og et halvt, gikk han fra meg til fordel for en annen kvinne. Vi eide jo en leilighet sammen, og han kom og gikk som han ville, mens jeg hadde barna 100%. Han ville ikke skifte adresse, så jeg fikk ikke noe støtte, utover at han betalte husleien. Jeg hadde kjærlighetssorg de luxe, og var bundet til hjemmet 24/7 uten muligheter for barnevakt etc.. Jeg møtte veggen, og overlot daglig omsorg til han, slik at han fikk støtte fra trygdekontoret.

Jeg lengter meg syk etter barna, og jeg vet at de savner meg også. Jeg har gitt han leiligheten vår, og prøver nå å få meg noe i nærheten av skolen deres, slik at de skal slippe å skifte miljø.

Vi har ingen skriftlig avtale på at han skal ha barna, han bare søkte om støtte da jeg flyttet ut (orket ikke leve delvis sammen med en mann som hadde sviktet meg for en yngre og penere dame).

Han er en god far, men barna trenger en mor også...jeg bare lurte på om han kunne hindre meg i å se barna.

Takk for svarene jeg har fått!

[Gjest Anonymous]

PS. Grunnen til at jeg ikke vil at han skal miste all pengestøtten er at leiligheten han bor i ligger veldig fint til for ungene, og de har bodd der i noen år nå. De trives godt på skolen de går på, og jeg har ikke lyst at de skal miste det holdepunktet. Jeg må leie pga jeg ikke har anledning til å kjøpe, men det er for dyrt å bo der om begge må leie. Så barna har det best ved at han har de mest , men de savner meg, og motsatt...så det er slett ikke lett. Faktisk helt grusomt. Skjønner ikke hvordan jeg skal løse dette...

[Gjest Anonymous]

Går det ikke an å fortsette å betale høyere bidrag selvom du har barna mer hos deg slik at han slipper å flytte? Trodde satsene bestemte hva man som minimum må betale. Det er vel ingen som legger seg opp i det hvis du ønsker å betale mer for barnas skyld? (Hvis jeg forstod deg rett at du var redd for at utvidet samvær hos deg ville forverre hans økonomi).

[LilleBille]

Kan bare gjenta .. ta kontakt med familievernkontoret..

Og det er ingen som sier at du ikke kan betale høyere bidrag en det "lovpålagte" minimum". Det er absolutt ikke uvanlig.

[Gjest Anki]

Jeg er moren...

Beklager, jeg misforsto!

Blir skikkelig trist på dine vegne, dette høres fælt ut! :cry:

Hvis dere ikke har noen skriftlig avtale, og han nekter deg å få mer samvær når du nå ber om det, så må dere gå til megling ved familivernkontor.

Og stakkars barna dine, som savner moren sin! Prøv om du kan å flytte i nærheten av de, for da kan jo barna i første omgang stikke innom deg når du er hjemme, for så kanskje begynne å ha flere overnattinger hos deg og til slutt kan de kanskje være 50 % av tiden hos deg?

Bidraget mellom dere trenger ikke å styres av bidragsfogden hvis dere ikke vil, du kan selvsagt betale det du ønsker. Men jeg synes du er utrolig snill som vil betale MER bidrag for at ex'en din skal få beholde denne leiligheten? Har han ikke jobb, og nå samboer som også er med på å betale regninger? Samt får jo han all økonomisk støtte fra trygdekontor og skatteklasse to?

Ønsker deg virkelig lykke til, fortell hvordan det går!

[Gjest Far til 2]

Jeg tror en god start på å gi barna mulighet til mer samvær er å flytte nærmere. På det punktet er jeg helt enig med Anki.

Det er klart barna savner mamman sin like mye som de ville ha savnet pappan sin. Derfor bør du legge til rette for at barna får mulighet til å ha det samværet de har behov for.

Om far er rimlig oppegående vil han forhåpentligvis forstå at det å dekke barnas behov også vil gi han en del fordeler. Bl.a. mer tid til utdannelse. Mer tid til karriere (når den dagen kommer). Høyere inntekter. Mer overskudd til barna når de er hos han. Tryggere barn som ser at de fortsatt har kontakt med begge foreldrene, osv, osv.

De viktigste vil være barna og deres behov. Men når vi samtidig ser at det også gir både mor og far muligheter de ellers ikke ville fått vil en løsning med felles omsorg være et godt alternativ der begge foreldrene er oppegående og egnet som omsorgspersoner. Det er nesten alle foreldre i dag om de bare får muligheten.

Men du vil sansynligvis ikke klare å trumfe gjennom en slik løsning i norsk rettsvesen om far er imot, - tiltross for at både barna og du ønsker det. Norsk lov tar nemlig ikke hensyn til barn eller et flertall tiltross for at begge foreldrene er fullt oppegående. Desverre finnes det pressgrupper som ikke ønsker at barn skal få en slik mulighet om bostedsforelder ikke er enig med de andre partene i saken.

Forsøk å få til en god dialog med ex'en. Det vil bli litt "gi og ta". Det første du må innse er sansynligvis at du må oppgi å ha bolig i lang avstand fra barna. Om du viser vilje til dette vil forhåpentligvis bostedsforelder også se at du er genuint interesert i å delta i barnas oppvekst og forhåpentligvis vil en mekler på familievernkontoret få bostedsforelder til å innse at han ikke kan frata barn en slik mulighet til felles omsorg/mer samvær med deg.

66.000 barn lider i dag samme sjebne som deres barn. Det hadde vært fint om vi kunne fjerne noen av dem fra listen over de som savner samvæer med samværsforeldre. Ifølge statistikkene ser det desverre ut som om antal barn som har lite eller ingen kontakt med samværsforeldre isteden øker med 4000 hvert eneste år. Det er derfor fint at du tar tak i problemet og gjør ditt ytterste for å endre situasjonen for deres barn.

Lykke til.

Far til 2