AnonymBruker Skrevet 9. september 2014 #1 Skrevet 9. september 2014 Jeg traff en mann i år. Jeg lot han krype innpå meg på alle mulige måter, falt hardt for han. Vi hygget oss, koste oss sammen. Jeg gledet meg til hver gang jeg skulle se han, gikk rundt med sommerfugler i magen. Han mente vi ikke hadde kjemi i det hele tatt, så vi endte med å slå opp. Greit, sa jeg, selv om jeg virkelig trengte han i den perioden. Han kom krypende tilbake etter en stund. Jeg valgte å tilgi han, og ikke se oss tilbake på hva som hadde skjedd. Sist jeg så han nå så slo vi opp igjen. Jeg hadde ett sammenbrudd midt oppi dette (ikke bare på grunn av dette, men det var en tingene som fikk ting til å velte helt over fordi jeg har vært under ekstremt mye press de siste månedene) og sliter ennå med å takle dette sammenbruddet. Jeg prøvde å få han tilbake etter vi slo opp, kjempet med nebb og klør for å beholde han fordi jeg virkelig vil ha han. Han vil ikke være sammen med meg, uansett hva jeg sa og gjorde. Neivel, han vil ikke snakke med meg nå heller. Han som satt og sa at jeg var så spesiell, at han aldri hadde vært så forelsket før, at jeg var nydelig, at han savnet meg hver dag vi ikke var sammen, at han ville være sammen med meg. Den siste gangen når han kom tilbake så sa han at han ville bevise for meg at han kunne være kjæresten min, han gikk rundt å sa tusenvis av ganger at han var så glad i meg. Han har sagt det flere ganger den siste tiden at han er glad i meg, veldig glad i meg. Jeg føler meg nå så alene fordi at når jeg trenger han mest igjen, så forsvinner han helt ut av livet mitt igjen (jeg skjønner veldig godt at han vil ha fred etter ett brudd, men det er noe jeg sliter å takle og jeg føler igjen at han ikke er glad i meg - æsj, hater hodet mitt nå som fylles opp med så mye møkk). Jeg skulle ønske han bare kunne klemme meg nå og si at alt skal bli bra igjen... Fuck, jeg er så glad i han, og nå får jeg aldri se han mer igjen fordi.... det faller seg ikke naturlig for han å ta initiativ til ting som flørting, kyssing, kosing osv. Jeg har så fryktelig dårlig samvittighet for hvordan jeg behandlet han under sammenbruddet mitt og det føles som jeg ødela alt mellom han og meg selv om han sier at det ikke var på grunn av det. Jeg klarer ikke helt å tro på han, blant annet på grunn av på hva som står i neste avsnitt. I de siste dagene har bestevennen min sagt mange ting til meg. Jeg kjenner ikke at jeg ønsker å være sosial nå fordi hun sa f.eks at jeg bare utnytter mennesker, setter ikke pris på det jeg har og det er derfor han ikke vil være sammen med meg. Jeg vet at jeg har vært skikkelig ute av meg den siste tiden, så nå får jeg bare dårlige samvittighet fordi at jeg ikke har tatt mer hensyn til henne når det klikka for meg. Jeg sliter med å la han være. Det går ett rush av følelser gjennom meg, og jeg vil bare være sammen med han. Fortelle han alt, unnskylde alt, snakke om alt. Spørre han om det er sant, at det er faktisk derfor han ikke vil være sammen med meg, om jeg er sånn som person. Nå har jeg fortalt han mye, dessverre. Han har gitt meg halvveis svar siden vi slo opp om at han ikke er interessert, så jeg burde ha skjønt hintet for lengst men jeg har virkelig hatt skylappene mine på. Uff, dette ble langt og bare rot å skrive. Er ikke så flink til å formulere meg skriftlig eller sette ord på hva jeg føler om dagen. Anonymous poster hash: e4fc4...540
AnonymBruker Skrevet 9. september 2014 #2 Skrevet 9. september 2014 Jeg syns du skal glemme denne fyren, han lager tydeligvis bare følelsesrot oppi hodet ditt. Kjærlighetssorg er veldig vondt og jeg sliter med samme greia. Vi må bare komme oss igjennom dette. I tilegg syns jeg denne såkalte bestevenninna di var litt for ærlig og burde ordlegge seg litt bedre når hun skal ha frem sine ærlige meninger. Det er jo greit at venner forteller hva de mener, da vet du det jo, men går ann å formulere seg på en bedre måte så får du vurdere om du vil fortsette vennskapet. Men først av alt så glemmer du denne gjøken for det virker som du har nok å tenke på allerede uten en som bare lager problemer verre! You can do it! Vi er begge i samme kjærlighetssorgsuppa og vi skal gi en lang F i hele driten ikke sant? Anonymous poster hash: c1f52...fc7
AnonymBruker Skrevet 9. september 2014 #3 Skrevet 9. september 2014 Jeg syns du skal glemme denne fyren, han lager tydeligvis bare følelsesrot oppi hodet ditt. Kjærlighetssorg er veldig vondt og jeg sliter med samme greia. Vi må bare komme oss igjennom dette. I tilegg syns jeg denne såkalte bestevenninna di var litt for ærlig og burde ordlegge seg litt bedre når hun skal ha frem sine ærlige meninger. Det er jo greit at venner forteller hva de mener, da vet du det jo, men går ann å formulere seg på en bedre måte så får du vurdere om du vil fortsette vennskapet. Men først av alt så glemmer du denne gjøken for det virker som du har nok å tenke på allerede uten en som bare lager problemer verre! You can do it! Vi er begge i samme kjærlighetssorgsuppa og vi skal gi en lang F i hele driten ikke sant? Anonymous poster hash: c1f52...fc7 Jeg har ikke lyst til å glemme han for det er første gangen jeg har truffet noen som forstår meg, og som forstår det jeg gjennomgår. Jeg vil gjerne at vi skal være venner ihvertfall en gang i fremtiden. Jeg tar meg i håpe at det kan skje for jeg vet at han er venn med alle andre ekskjærestene sine. Jeg har lyst til å spørre han om det er på grunn av det, at det er på grunn av at jeg er en sånn person og det er derfor han ikke vil være sammen med meg. Jeg er kanskje litt redd for svaret, jeg skal prøve å gi det noen dager og tenke litt på det. Jeg får egentlig veldig lite respons for han nå så jeg burde la gutten være i fred, og gi han den tiden han trenger, men det er fryktelig vanskelig å holde seg unna han. Dessuten så har han lagt det opp til at det blir jeg som må ta kontakt i fremtiden hvis vi skal ha kontakt så jeg vet ikke helt hva som blir feil eller riktig. Når er det riktig å ta kontakt, når er det ikke riktig å ta kontakt? Jeg klarer ikke å glemme den gjøken, ikke ennå! Jeg har mye som foregår ja, og derfor var det litt sånn: Ja, men i det minste så hadde jeg jo han, jeg kunne krype inntil han også ble alt bra igjen med litt tid med kjæresten min! Vi burde klare å glemme det, vi satser på at vi klarer å gi faen i hele greia etterhvert! Lykke til! Jeg håper du klarer å glemme gjøken din snart! TS Anonymous poster hash: 9dbbe...d08
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå