AnonymBruker Skrevet 9. september 2014 #1 Skrevet 9. september 2014 Etter at jeg ble skilt levde jeg første årene så sparsommelig som overhodet mulig, for å klare å sitte med boligen, og betale ut eks. Jeg prioriterte ferie og opplevelser for barnet, og min alenetid brukte jeg minst mulig penger, leste bøker og gikk turer, så tv, gratis underholdning altså. Så møtte jeg en mann som har en helt annen økonomi og inntekt enn meg. Han er ikke sløsete og han er flink med penger. Men han har mer av det. Jeg er interessert i han fordi han er en ordentlig og kjekk mann, han er så omsorgsfull og snill, og vi har mange felles interesser. Jeg er på ingen måte ute etter pengene hans, så jeg synes egentlig det var en belastning at han har en annen økonomi enn meg. Jeg har forsøkt så godt jeg kan å tilpasse meg, jeg prøver å betale annenhver gang osv. Men jeg ser at jeg nå bruker mye mer penger enn da jeg var singel. Å kjøpe mat ute, gå på kino, utstillinger og andre arrangementer. Han ønsker å dra på helgeturer og teater, konserter osv, og jeg liker det også veldig godt men har ikke penger til det. Selv om han forsøker å gjøre det billig, så er det penger. Så altså, det som er lite penger for han er mye for meg. Han ønsker også at jeg skal bli med på treningssenteret men det har jeg ikke penger til. Han tenker at det har med prioriteringer, men jeg tror ikke han forstår min økonomiske situasjon. Han betaler kanskje noe mer enn meg, men jeg prøver å betale halvparten. Han har ikke kjempelyst til å betale alt for meg, og jeg ønsker heller ikke å "leve på han", eller bli tatt for å være ute etter hans penger. Det er vanskelig for nå ser jeg at jeg kanskje må begrense eget forbruk igjen, mens han spør om vi skal dra på tur. Jeg får lyst til å trekke meg fra hele forholdet fordi jeg ikke vil begrense hans livsutfoldelse, selv om jeg elsker han. Hva skal jeg gjøre? Anonymous poster hash: 94170...d49
Gjest Whitestripes Skrevet 9. september 2014 #2 Skrevet 9. september 2014 Skjønner godt hva du mener. Jeg hadde det sånn med min eks. Folk som aldri har trengt å snu på krona, leve sparsommelig, og bare kan gjøre alt de har lyst til, skjønner ikke hvordan dette føles. Jeg følte meg som en brems økonomisk sett i det forholdet. Måtte bare prøve å forklare han at jeg kan ikke gå på de dyreste restaurantene, bestille de dyreste ferieturene, kjøpe meg nye klær eller hva det måtte være - hvis han mente jeg trengte det. Han forsto det likevel ikke helt, og jeg følte meg bitteliten noen ganger. Når vi handlet mat, måtte jeg bremse han i forhold til hva som skulle i handlekurven, fordi jeg ikke hadde råd til ekstravagante matvaner på vanlige hverdager. Å gjemme og spise rester, gjorde han aldri - alt gikk i søpla. Jeg prøvde å si at selv om man har god råd, må man ikke sløse. Det handler både om økonomi og miljø. Følte aldri at jeg fikk gehør for dette. Har du snakket med han om hvordan du føler det? Kan hende han skjønner hva du mener, og er villig til å finne en middelvei begge kan leve med. 1
Gjest Heartbeat Skrevet 9. september 2014 #3 Skrevet 9. september 2014 Be han betale for deg eller dropp å bli med på det han foreslår. Noe annet kan du jo ikke gjøre! 1
Polly Ester Skrevet 9. september 2014 #4 Skrevet 9. september 2014 Jeg hadde ikke orket et sånt forhold. Enten må du bare gjøre som Heartbeat sier, eller så må du bare si hadetpåbadet til denne mannen. Hvis mannen vil dra på noe som koster penger og ha med deg så må jo han betale for deg også da. Eller dra alene.
AnonymBruker Skrevet 9. september 2014 #5 Skrevet 9. september 2014 Jeg hadde ikke orket et sånt forhold. Enten må du bare gjøre som Heartbeat sier, eller så må du bare si hadetpåbadet til denne mannen. Hvis mannen vil dra på noe som koster penger og ha med deg så må jo han betale for deg også da. Eller dra alene. Det er slitsomt ja, fordi jeg kan føle meg underlegen og mer fattig enn jeg ville gjort med en med likere økonomi. Det er veldig fort gjort å oppfattes som gjerrig og utakknemelig. For eksempel har han foreslått forskjellig oppussing hjemme hos meg og tilbudt seg å hjelpe til med det, men jeg har ikke råd til å kjøpe inn det som trengs. Mine foreldre betalte ferie for meg i sommer, men han hadde også lyst til at vi skulle reise sammen, og han fant en billig ferietur for oss. Men ettersom jeg egentlig ikke hadde råd til å bruke noe, blir jo fem tusen mange penger. Føler meg bare skikkelig kjip om jeg skal si at jeg ikke har råd til en "billig" ferietur engang. Og da tenker jeg at jeg egentlig ikke har råd til å ha kjæreste. Anonymous poster hash: 94170...d49
Hjordis Skrevet 9. september 2014 #6 Skrevet 9. september 2014 Finnes ting man kan gjøre sammen som ikke er så dyrt. Må ikke bruke penger for å være sammen og oppleve noe.
Gjest Jon Are Skrevet 9. september 2014 #7 Skrevet 9. september 2014 det er ikke liv laget. du må finne deg en mann på samme nivå som deg økonomisk. det her blir bare kjedelig for dere begge. med hilsen fra: jon are
AnonymBruker Skrevet 9. september 2014 #8 Skrevet 9. september 2014 Det er slitsomt ja, fordi jeg kan føle meg underlegen og mer fattig enn jeg ville gjort med en med likere økonomi. Det er veldig fort gjort å oppfattes som gjerrig og utakknemelig. For eksempel har han foreslått forskjellig oppussing hjemme hos meg og tilbudt seg å hjelpe til med det, men jeg har ikke råd til å kjøpe inn det som trengs. Mine foreldre betalte ferie for meg i sommer, men han hadde også lyst til at vi skulle reise sammen, og han fant en billig ferietur for oss. Men ettersom jeg egentlig ikke hadde råd til å bruke noe, blir jo fem tusen mange penger. Føler meg bare skikkelig kjip om jeg skal si at jeg ikke har råd til en "billig" ferietur engang. Og da tenker jeg at jeg egentlig ikke har råd til å ha kjæreste. Anonymous poster hash: 94170...d49 Er han villig til å inngå en del kompromisser da? Det behøver overhodet ikke bety dårligere at det er billigere. F. eks spise flere middager for to hjemme, se en film hjemme istedet for å gå på kino etc. Helgetur på en DNT hytte istedet for bytur til utlandet etc. Selv har jeg kanskje det som av mange betraktes som god økonomi, men jeg bruker likevel lite på kino, middager ute etc. Date er etterhvert mye hyggeligere hjemme hos hverandre uansett. Konsertmessig er jeg heldigvis interessert i en musikktype som ikke koster mye penger sett opp mot de store og veldig kjente bandene. Det hele kommer an på hva man føler at man må ha. Man behøver ikke føle at man må ha "alt" selv om man har god økonomi, det er individuelt. Anonymous poster hash: fe595...55d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå