Jeg savner noen andres barn! Stusselig?

[AnonymBruker]

Jeg savner noen barn som virkelig smeltet hjertet mitt da jeg jobba i barnehage. Nå er det over 2 år siden jeg slutta, og over 3 år siden de første barna jeg ble kjent med, slutta i barnehagen..

Men jeg savner flere av de veldig masse enda! Så et par jenter forrige uke i byen som jeg hadde hatt i barnehagen.. Jeg hadde veldig lyst til å gå og si hei, men var usikker på om de hadde kjent meg igjen.. Barn glemmer kanskje såpass fort?

Jeg ble faktisk skikkelig lei meg over at jeg ikke fikk hilst på dem. Jeg gjordet ikke det fordi de var inni en butikk og jeg satt på en benk.. Men plutselig hadde de kommet ut igjen, og tydeligvis ikke lagt merke til meg, eller ikke kjent meg igjen..

Er egentlig litt forundret over at jeg savner noen andres barn slik. Er det ikke litt spesielt, etter 2-3 år?

Anonymous poster hash: a340a...742

[Rosalie]

Jeg har aldri glemt "barnehagetantene" mine, selv om det er 20 år siden jeg sluttet i barnehagen.

[Muscae]

Jeg har noen selv, spesielt de som var minst i barnehagen det året jeg begynte der, som jeg fulgte ganske lenge før jeg sluttet, som har en spesiell plass i hjertet mitt. Jeg savner dem ikke, men tenker av og til på dem, når jeg hører om noen med samme navn el.l.

Ellers er det jo alltid noen som en knytter seg ekstra til, og får et ekstra godt forhold til. Om du feks viser meg bilde av alle barna i barnehagen der jeg hadde praksis i fjor har jeg sikkert glemt navnet på halvparten, men de jeg husker, husker jeg godt.

[Frk.mh]

Jeg har heller ikke (som Rosalie også sier) glemt mine barnehagetanter. Har møtt flere av dem mange ganger, og da har vi stoppet å snakket sammen. Koselig

[Ciara]

Jeg synes du høres veldig koselig ut!

[Harlekin]

Det er så godt å høre om voksne i barnehagen som bryr seg slik om barna Jeg skjønner godt hvordan du har det, og det er bare positivt at du bryr deg slik.

[sweety pie]

Så koselig

[strawberry]

Husker at jeg og mamma dro på besøk til barnehagen når jeg hadde gått et halvt - ett år på barneskolen. Jeg kjente ikke igjen noen av de voksne.

[Miss moneypenny]

Har aldri glemt barnehagetantene jeg heller. Vi møtte min datters "gamle" barnehagetante hos legen en gang, de strålte av gjensynsglede begge to. Jenta mi husket henne godt, og ble glad 😃 vi foreldre syns det er koselig også, vi savner jo de ansatte når barna våre bytter avdeling/ begynner på skole.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt!

Jeg savner elevene mine i sommerferien, og jeg gleder meg alltid til å se dem igjen. Det er jo faktisk mennesker vi tilbringer MYE tid med, hver dag i flere år. Det sier seg jo selv at man blir glad i mennesker man omgås så mye.

Anonymous poster hash: 203f7...8ae

[AnonymBruker]

Jeg synes du høres veldig koselig ut!

Takk! Jeg er faktisk gutt, og jobba i barnehage i ett år. Og jeg ble møtt med så mye oppmerksomhet og kjærlighet av ungene, spesielt siden jeg var eneste mannlige ansatte

Anonymous poster hash: a340a...742

[Ciara]

Takk! Jeg er faktisk gutt, og jobba i barnehage i ett år. Og jeg ble møtt med så mye oppmerksomhet og kjærlighet av ungene, spesielt siden jeg var eneste mannlige ansatte

Anonymous poster hash: a340a...742

Så hyggelig. Jeg har to små gutter, og jeg ser jo at de synes det er veldig stas med mennene i barnehagen. "God morgen, tøffingen!" sier den ene av dem til min fireåring, og jeg ser jo han vokser sånn ca en meter av stolthet der han står Ja til menn i barnehage!

[AnonymBruker]

Så hyggelig. Jeg har to små gutter, og jeg ser jo at de synes det er veldig stas med mennene i barnehagen. "God morgen, tøffingen!" sier den ene av dem til min fireåring, og jeg ser jo han vokser sånn ca en meter av stolthet der han står Ja til menn i barnehage!

Hjertens enig, selv om jeg ikke jobber med det nå. Da jeg jobbet i barnehage, var det faktisk jentene som var mest glade for at det kom en mann i barnehagen. Det ble krangel om hvem som skulle sitte ved siden av meg da vi spiste..

Tror jeg har lyst til å jobbe i barnehage igjen, eller barneskole! Unger er fantastiske, og mange har et smittende humør

Anonymous poster hash: a340a...742

[AnonymBruker]

Mente hjertens enig, til at du skrev "Ja til menn i barnehage"

Anonymous poster hash: a340a...742

[AnonymBruker]

Jeg har aldri glemt "barnehagetantene" mine, selv om det er 20 år siden jeg sluttet i barnehagen.

Det gjør faktisk jeg også (TS), selv om det er 25 år siden.. Men jeg tenker at for barn går tida så mye tregere enn for voksne, og føler sikkert at 3 år er lenge, lenge siden.. Og jeg var ikke barnehageonkel for disse barna i årevis heller, det ene kullet hadde jeg bare i 3 måneder, og de 2 neste årgangene hadde jeg i et års tid.

Anonymous poster hash: a340a...742

[Red-Ruby]

Syns det er hyggelig! Tror nok at foreldrene føler seg veldig trygge når de overlater barna sine i hendene til noen som virkelig bryr seg!

[AnonymBruker]

Syns det er hyggelig! Tror nok at foreldrene føler seg veldig trygge når de overlater barna sine i hendene til noen som virkelig bryr seg!

Jeg var genuint interessert i barnas beste, det var kanskje en fordel som "utplassert". Førskolelærerne spesielt, var veldig opptatt av at det faglige skulle følges, og glemmer litt enkle ting som omsorg for barna.. Iallefall der jeg var.

Anonymous poster hash: a340a...742

[Angst]

Jeg synes bare at det er kjempe koselig. Jeg er atten år og husker enda de barnehagetantene jeg hadde på min avdeling, og vi hilser enda. Av og til ender det til og med opp med at vi slår av med en prat.

[AnonymBruker]

Jeg synes bare at det er kjempe koselig. Jeg er atten år og husker enda de barnehagetantene jeg hadde på min avdeling, og vi hilser enda. Av og til ender det til og med opp med at vi slår av med en prat.

Det var da koslig å høre!

Så da burde jo ungene huske meg etter bare 3 år.. Selv om jeg ikke var i barnehage så voldsomt lenge.

Anonymous poster hash: a340a...742

[Gjest Blomsterert]

Jeg savner noen barn som virkelig smeltet hjertet mitt da jeg jobba i barnehage. Nå er det over 2 år siden jeg slutta, og over 3 år siden de første barna jeg ble kjent med, slutta i barnehagen..

Men jeg savner flere av de veldig masse enda! Så et par jenter forrige uke i byen som jeg hadde hatt i barnehagen.. Jeg hadde veldig lyst til å gå og si hei, men var usikker på om de hadde kjent meg igjen.. Barn glemmer kanskje såpass fort?

Jeg ble faktisk skikkelig lei meg over at jeg ikke fikk hilst på dem. Jeg gjordet ikke det fordi de var inni en butikk og jeg satt på en benk.. Men plutselig hadde de kommet ut igjen, og tydeligvis ikke lagt merke til meg, eller ikke kjent meg igjen..

Er egentlig litt forundret over at jeg savner noen andres barn slik. Er det ikke litt spesielt, etter 2-3 år?

Anonymous poster hash: a340a...742

Vil bare først si at jeg skulle veldig gjerne sett at flere som deg jobbet i barnehage!

Som oppriktig blir glad i barna og bryr seg så mye. Du må da gjerne gå bort å si hei om du ser noen av dem. Det ville bare vært veldig hyggelig,også for foreldrene :-)

Det er ikke så rart om en savner noen en blir glad i,og knyttet til. Det er såvidt jeg kan tenke,en bra egenskap. Det er jo ikke sånn at du går rundt og sørger. Da ville det vært for mye.

Men at du ser de,treffer dem og kjenner på savn når du tenker på dem er ikke stusselig :-)