Ingen venner og kraftig kjærlighetssorg, er så fortvilet ;(

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp gjort det slutt med kjæresten min, det var deler av forholdet som ikke var bra for meg, men nå har jeg så kraftig kjærlighetssorg at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.. Vil bare legge meg ned å dø, er på gråten hele tiden, orker ikke spise, ikke sove. Vil egentlig tilbake til han og visst at det kom til å skje, derfor har jeg sørget for at det ikke lar seg gjøre da det var en grunn til at jeg måtte ut av forholdet. Problemet er at jeg ikke har noen venner, ikke en eneste en... Jeg er så ensom og fortvilet nå at jeg ikke vet mine arme råd, det er så vondt. Noen som kan komme med noen gode råd til hvordan jeg kan slippe å ha det sånn?

Hilsen jente, 30.

Anonymous poster hash: a7491...180

[Supernova17]

Hvor er du fra? Kan komme og trøste deg <3

[AnonymBruker]

Du vil ha det slik en stund nå, bare innfinne deg i det.. Men så plutselig blir det bedre. Og bedre og bedre og bedre, og så til slutt lurer du på hva du egentlig var lei deg for. Det garanterer jeg.

Men akkurat nå så er det beste rådet jeg kan gi å slippe ut alle følelser, ta noen dager hvor du bare gråter og er lei deg. Så må du begynnne å komme deg videre i livet, hold deg opptatt, få deg en hobby eller flere, skaff deg noen venner, møt nye mennesker, gjør forandringer i utseende/stil/hjem osv.

Anonymous poster hash: d4b2e...e72

[Lettkverulerende]

Jeg har nettopp gjort det slutt med kjæresten min, det var deler av forholdet som ikke var bra for meg, men nå har jeg så kraftig kjærlighetssorg at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.. Vil bare legge meg ned å dø, er på gråten hele tiden, orker ikke spise, ikke sove. Vil egentlig tilbake til han og visst at det kom til å skje, derfor har jeg sørget for at det ikke lar seg gjøre da det var en grunn til at jeg måtte ut av forholdet. Problemet er at jeg ikke har noen venner, ikke en eneste en... Jeg er så ensom og fortvilet nå at jeg ikke vet mine arme råd, det er så vondt. Noen som kan komme med noen gode råd til hvordan jeg kan slippe å ha det sånn?

Hilsen jente, 30.

Anonymous poster hash: a7491...180

Helsikes vondt, det der.

Er ikke stort annet å gjøre enn å bruke den berømmelige tiden til hjelp...

Er alt håp ute? Ingen mulighet for at dere kan snakke sammen? Ved å stenge deg inne, så gjør du deg selv bare mer vondt. Tankene får tid til å herje med deg, og alle kreftene dine vil gå med på å kjempe imot.

Kom deg ut. Se at verden går sin vante, bedritne gang. Har du noen hobbyer/lidenskaper, så bruk de. Keep occupied.

Føler veldig med deg. Håper det går bra!

[AnonymBruker]

Hvor kommer du fra? Kanskje du finner noen i nærheten som vil tilbringe litt tid med deg? Skulle gjerne ha gjort det selv. Forstår situasjonen.

Anonymous poster hash: 8062d...8c4

[AnonymBruker]

Hvor er du fra? Kan komme og trøste deg <3

Indre Østfold..

Anonymous poster hash: a7491...180

[AnonymBruker]

Du vil ha det slik en stund nå, bare innfinne deg i det.. Men så plutselig blir det bedre. Og bedre og bedre og bedre, og så til slutt lurer du på hva du egentlig var lei deg for. Det garanterer jeg.

Men akkurat nå så er det beste rådet jeg kan gi å slippe ut alle følelser, ta noen dager hvor du bare gråter og er lei deg. Så må du begynnne å komme deg videre i livet, hold deg opptatt, få deg en hobby eller flere, skaff deg noen venner, møt nye mennesker, gjør forandringer i utseende/stil/hjem osv.

Anonymous poster hash: d4b2e...e72

Ja jeg vet det blir bedre med tiden, men det er ekstra vondt nå siden han var den enste jeg hadde...og det var jeg som brøt tvert Ikke snakket med han etterpå, han får ikke kontaktet meg og omvendt. Jeg måtte bryte og har tenkt på et lenge, men nå gjør det plutselig så alt for vondt...sikkert fordi jeg innser at jeg er helt alene nå ;( Prøver å gjøre noe, går å rydder mens tårene renner.

Anonymous poster hash: a7491...180

[AnonymBruker]

Helsikes vondt, det der.

Er ikke stort annet å gjøre enn å bruke den berømmelige tiden til hjelp...

Er alt håp ute? Ingen mulighet for at dere kan snakke sammen? Ved å stenge deg inne, så gjør du deg selv bare mer vondt. Tankene får tid til å herje med deg, og alle kreftene dine vil gå med på å kjempe imot.

Kom deg ut. Se at verden går sin vante, bedritne gang. Har du noen hobbyer/lidenskaper, så bruk de. Keep occupied.

Føler veldig med deg. Håper det går bra!

Alt håp er ute ja, det var noe jeg ikke kunne leve med i forholdet så dette er noe jeg har tenkt på en stund og som jeg måtte gjøre. Men jeg hadde aldri trodd jeg kom til å få det så fælt etterpå Jeg brøt tvert og vi har ingen muligheter til å kontakte hverandre nå..

Skal prøve, selv om jeg må gjøre alt alene...takk for råd

Anonymous poster hash: a7491...180

[AnonymBruker]

Hvor kommer du fra? Kanskje du finner noen i nærheten som vil tilbringe litt tid med deg? Skulle gjerne ha gjort det selv. Forstår situasjonen.

Anonymous poster hash: 8062d...8c4

Indre Østfold..takk for tilbudet Jeg har ingen venner her og ikke familie jeg kan snakke med, derfor føles alt helt håpløst nå.

Anonymous poster hash: a7491...180

[Red-Ruby]

Uff, for en forferdelig situasjon å havne i. Gjør det du mener er nødvendig!
Når jeg først var lei meg mente folk at det viktigste var å komme seg ut og slutte å tenke på det, jeg ser i etterkant at det var helt feil for meg. Ta deg noen dager på å gråte ut, og så gjør en ting som du alltid har hatt lyst til å gjøre. Tenk på noe annet, opplev noe annet, spis noe annet, samme hva det er!
Bare ta det med ro! Kanskje det hjelper å skrive litt?

[AnonymBruker]

Hvis du er helt alene så vet jeg hvor tungt det er. Du vet alt du bør gjøre og det finnes uendelige muligheter, men alene er man litt låst i ørkenen.

Gå til fastlegen din og fortell hva som foregår. Fortell at du er midt i en livskrise og er ensom, kanskje fastlegen kan hjelpe deg å nå ut til mulighetene som finnes der ute. (Grupper hvor du kan bli kjent med andre, råd ang andre ting som føles tungt.)

Ring å bestill time så fort som mulig og få en time så fort som mulig

Anonymous poster hash: 23721...d84

[tussi84]

Har du bil ts? Jeg bor også i Østfold. Send meg pm om du vil prate.

[Sea Lace]

Føler med deg! Har hatt (og har til dels fortsatt) veldig kjærlighetssorg selv.

Det eneste som har fungert for meg er å la meg selv gråte når jeg har hatt behov for det. Men jeg har vært opptatt av å se masse morsomme filmer, gå turer og etter hvert pakke bort de tingene som minner meg om ham.

Det blir bedre

[Supernova17]

Indre Østfold..

Anonymous poster hash: a7491...180

Det er dessverre litt langt, men ting vil ordne seg for deg etterhvert. Tenker på deg <3

[Nouvelle]

Er aldri i Indre Østfold men ferier noen ganger i året i Østfold og Oslo (Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Moss).

Ta kontakt hvis du vil

[AnonymBruker]

Huff kjærlighetssorg er veldig vondt

Jeg har gått gjennom det samme, jeg gråt hver dag og ble deprimert og uroet meg for alt og skiftet personlighet omtrent.

Det tok noen måneder faktiskt, jeg gikk ikke ut på de månedene men jeg gikk på jobb og holdt meg opptatt.

Når jeg kom over kneika så kom eksen krypende og gråt om å få meg tilbake, men da var jeg over han og ba han seile sin egen sjø..

Det er veldig ofte slik med menn og kvinner at kvinner sørger først og kommer over det, mens gutta fester og koser seg frem til hverdagen setter inn og de ser hva de har mistet.

Anonymous poster hash: 626ae...efb

[AnonymBruker]

Har du bil ts? Jeg bor også i Østfold. Send meg pm om du vil prate.

Ja jeg har det. Jeg sender deg kanskje en pm ja, setter veldig stor pris på tilbudet... Er vanskelig å gå gjennom dette når den eneste jeg kan prate med er katten (huff, nå høres jeg tragisk ut ). Det gjør det veldig fristende å gå tilbake til kjæresten igjen, men jeg gjorde det jo slutt for en grunn så jeg prøver å minne meg selv på det hele tiden.

ts

Anonymous poster hash: a7491...180

[AnonymBruker]

Uff, for en forferdelig situasjon å havne i. Gjør det du mener er nødvendig!

Når jeg først var lei meg mente folk at det viktigste var å komme seg ut og slutte å tenke på det, jeg ser i etterkant at det var helt feil for meg. Ta deg noen dager på å gråte ut, og så gjør en ting som du alltid har hatt lyst til å gjøre. Tenk på noe annet, opplev noe annet, spis noe annet, samme hva det er!

Bare ta det med ro! Kanskje det hjelper å skrive litt?

Tusen takk for råd ts

Anonymous poster hash: a7491...180

[AnonymBruker]

Hvis du er helt alene så vet jeg hvor tungt det er. Du vet alt du bør gjøre og det finnes uendelige muligheter, men alene er man litt låst i ørkenen.

Gå til fastlegen din og fortell hva som foregår. Fortell at du er midt i en livskrise og er ensom, kanskje fastlegen kan hjelpe deg å nå ut til mulighetene som finnes der ute. (Grupper hvor du kan bli kjent med andre, råd ang andre ting som føles tungt.)

Ring å bestill time så fort som mulig og få en time så fort som mulig

Anonymous poster hash: 23721...d84

Takk for godt råd, men jeg får meg ikke til å gjøre det dessverre Kanskje hvis det blir enda verre og jeg føler at jeg virkelig mister kontrollen...takk for godt råd uansett

Anonymous poster hash: a7491...180

[AnonymBruker]

Føler med deg! Har hatt (og har til dels fortsatt) veldig kjærlighetssorg selv.

Det eneste som har fungert for meg er å la meg selv gråte når jeg har hatt behov for det. Men jeg har vært opptatt av å se masse morsomme filmer, gå turer og etter hvert pakke bort de tingene som minner meg om ham.

Det blir bedre

Takk Føles bare så tungt og håpløst nå. Og siden det var jeg som gikk så sliter jeg med tanker om jeg gjorde det rette eller ikke, skyldfølelse, dårlig samvittighet og anger også. Rett etter bruddet følte jeg det som en lettelse så jeg trodde ikke jeg skulle få det så vondt nå, det føles helt grusomt.. Tar meg selv i å søke opp nr hans på nettet for å kontakte han igjen hele tiden, har skrevet melding som jeg ikke har sendt osv. Er redd jeg kommer til å gi etter fordi jeg føler meg så alene. Har klart å ta meg i det enn så lenge.

Anonymous poster hash: a7491...180