Sliter i nytt skolemiljø. Høgskole

[AnonymBruker]

Hei.
Velger å poste som anonym siden dette ikke er noe jeg vil bli gjenkjent på. Det kunne fort skapt pinlig stemning på skolen.

Okey. Jeg vil starte med å kort fortelle om meg selv. Jeg er en veldig blid og trivelig kar på 21 år som har startet på høgskole for første gang. Ønsker ikke å gå så mye inn på hva jeg studerer, men jeg kan si at det er en utdanning som er veldig populær og som har høye poengkkrav for å komme inn.

Jeg bor i en helt ny by og kjente absolut ingen her fra før eller på høgskolen jeg går.

Problemet mitt nå er at jeg opplever å faller utenfom sosialt. Vi har ikke gått på skolen i mer enn 3-4 uker, men allerede nå merker jeg at "gjenger" dannes og jeg klarer liksom ikke få fotfeste i noe spesiell gjeng. Det ender ofte opp med at jeg surrer litt for å finne en plass å spise lunsjen min og i pauser klarer jeg ikke å komme inn i noe diskusjon med folk sånn jeg ser mange medstudenter gjør - Enda jeg prøver i en uformell tone.

For å ikke framstå som sosialt utestående dro jeg det så langt i dag at jeg tok lunsjen min alene en plass. Jeg fant ingen "gjenger" jeg kunne passe inn hos i kantina. Jeg satt meg ned hos noen andre medstudenter, men jeg tolket situasjonen dit hen at jeg ikke var så veldig ønsket der. Blikk og stemningsendringer sier mer enn tusen ord, så jeg tuslet vekk med matpakken min for å søke en annen plass å spise. Jeg skammet meg litt etterpå, for det er ikke sånn jeg er som person. Føltes bare så veldig feil.

På den andre siden har jeg blitt invitert på fester. Disse festene har vært kjekke og det har vært sosialt i og for seg, men jeg ser litt annerledes på det når det konsumeres alkohol. Folk trer inn i litt andre roller og man kan miste ganske mange sosiale hemninger når man drikker alkohol.

Uansett er dette stikk i strid med hvordan jeg kjenner meg selv og hvordan jeg "opptrer" på hjemmebasis. Hjemme har jeg en stor kompisgjeng og jeg er godt likt i de fleste sosiale lag. I det nye skolemiljøet føler jeg at jeg ikke klarer å vise hvem jeg egentlig er og jeg får ingen identitet på samme måte. Det føles bare merkelig hele greia og jeg går rundt og tenker på det unødvendig mye.

Problemet mitt nå er at jeg ikke aner hvordan jeg skal løse opp i denne sosiale fluken. Hvordan skal jeg "finne min gjeng" for å ta det litt på fjortisnivå. Jeg føler meg som en utstøtt ungdomsskoleelev og ikke en elev som går på en høgskole.

Kanskje noen har vært i lignende situasjon og kan hjelpe meg litt her? Det er kjedelig å begynne å falle utenfor tidlig, for jeg føler da at andre klarer å skape såpass gode relasjoner til andre at det ikke lenger er "behov" eller "plass" til meg.

Anonymous poster hash: b0000...7a4

[AnonymBruker]

Vanskelig, jeg føler med deg. Jeg har opplevd det samme, sluttet på to studier fordi jeg falt gjennom sosialt. Den tredje gangen valgte jeg å ikke delta på noe som helst unntatt forelesninger, bare være usynlig, gå hjem rett etterpå, sove eller gå på do i pausene. Det fungerte greit de første årene men under spesialisering da der var bare ca. 10 stk som tok hvert fag ble det mye tyngre psykisk å gjennomføre dette. Men jeg kom i mål med mastergrad og glimrende resultater.

Er rart å tenke på i dag, mange år siden, og det har gått fint sosialt etter at jeg kom inn i arbeidslivet og jeg har til og med fått meg samboer. Har et par kolleger som jeg studerte med, vi har aldri snakket om de årene men er nærmest som venner nå.

Håper der går bedre med deg, vet også om andre som har havnet i samme fella, sosialt oppegående som deg men uheldig med faddergruppe og greide ikke å skaffe seg noen å være med.

Anonymous poster hash: 8205d...b4f

[AnonymBruker]

drekka på med medstudentene og bli kjent med folk i fylla! da har du noe å snakke med dem om på skolen og så finner du fort ut hvem du "passer" med;D

Anonymous poster hash: ea5c7...96e

[AnonymBruker]

drekka på med medstudentene og bli kjent med folk i fylla! da har du noe å snakke med dem om på skolen og så finner du fort ut hvem du "passer" med;D

Anonymous poster hash: ea5c7...96e

Vell, jeg har jo gjort dette.. men stemningen er plutselig nede igjen når mandagen kommer og helga er fortid. Det er begrenset for hvor lenge folk sitter å snakker om "festens om var" når uka kommer også, så det helt store samtaleemne er det heller ikke.

Selvsagt er det sosialt å drikke og jeg koser meg godt på fest jeg, men poenget mitt må vel være at det ikke er noe sosial hylle om man kun baserer seg på lørdagskvelden. I tillegg har jeg verken råd eller setter karakterer på spill for å dra på fylla torsdag, fredag og lørdag :D

Anonymous poster hash: b0000...7a4

[AnonymBruker]

Høgskole er ikke så annerledes enn VG eller ungdomskolen, folk er som regel fremdeles barnslig og ikke vil inkludere noen som de mener ikke passer inn i "gjengen" . Jeg er i samme båt og jeg ser at de gjengene som dannes nå er det samme som på videregående.

Det er de som er utrolig stille og tør ikke snakke, som jeg syns er litt kjedelig. Jeg starter samtale,men ofte avsluttes den kjapt.

Det er de som er utrolig høylytte, det er samme folka som fester hele tiden og roper "bli med"!
De er så høylytte og krever så mye oppmerksomhet at jeg blir helt utslitt av å være med dem.

De som aldri gjør leksene,og de som bare snakker om lekser hele tiden osv.

Jeg har ikke havnet i en gjeng,men når jeg ser på det realistisk så passer jeg ikke i noen av de "gjengene". kanskje fordi jeg trives best med 1-2 personer om gangen? Det sosiale er utrolig vanskelig

Anonymous poster hash: 334e6...598