"Du sover for lenge"

[AnonymBruker]

Jeg snakket med kjæresten min i dag, og plutselig sa han at det var noe vi måtte snakke om som irriterte ham veldig med meg. Det er mange ting jeg kunne sett for meg at han skulle si, men det som kom ut av munnen hans gjorde meg egentlig litt sint "du sover alt for lenge i helgene".

Jeg studerer og står opp klokken seks hver morgen i ukedagene. Når helgen først kommer, så kan jeg sove så lenge jeg vil, og da kan jeg fint ligge i sengen til klokken bikker tolv. Jeg er voksen og føler at jeg er ferdig med at folk skal diktere når jeg skal sove eller ikke sove.

Er dette virkelig et rimelig irritasjonsmoment? Han sier det er fordi han ønsker å ha mer tid med meg, men vi har jo hele dagen etter tolv på oss. Nå er det nemlig sånn at fra klokken er 9-10 så maser og maser han på meg om at jeg må stå opp "for dagen har begynt for lenge siden". Jeg føler på en måte at jeg er nødt til å stå opp siden vi stort sett er hos ham, men jeg får rett og slett mindre og mindre lyst til å sove med ham om det er sånn det skal være. Det er litt trist for det er kun i helgene vi har tid til å være med hverandre i en ellers travel hverdag hvor han jobber skift og jeg studerer...

Det gjør meg irritert og frustrert, og når jeg nærmest blir tvunget opp en morgen jeg KAN sove så lenge jeg vil... ja da blir jeg grinete resten av dagen, og da begynner han selvfølgelig å mase om at det er fordi jeg sov SÅÅÅÅ lenge.

Og nå er det altså blitt noe som HAN irriterer seg over...

Er det jeg som burde skjerpe sovevanene mine?

Anonymous poster hash: 3ca4e...205

[AnonymBruker]

Er det veldig stor aldersforskjell på dere?

Jo eldre man blir - jo tidligere våkner man.

Anonymous poster hash: 1c006...92e

[Pottepalme]

Herregud, jeg hadde blitt irritert...

Endret 8. september 2014 av Pottepalme

[ekkoet]

Kan det være at han ikke føler han kan begynne sin dag uten å ha deg med?

Hvis du står opp og han har reist til byn (for å ta et eksempel), ville det være rgeit for deg?

[AnonymBruker]

Er det veldig stor aldersforskjell på dere?

Jo eldre man blir - jo tidligere våkner man.

Anonymous poster hash: 1c006...92e

Jeg er tidlig i tyveårene og han er sent i tyveårene. Er ikke veldig stor aldersforskjell nei. Forstår ikke hvorfor dette er et så stort problem. Jeg syntes det er dumt at en filleting (som jeg trodde det var) skal få ham til å irritere seg sånn Han irriterer seg ikke over andre ting som jeg selv vet kan være irriterende med meg

TS

Anonymous poster hash: cd18e...0e8

[umwar]

Det er jo relativt lenge, men så lenge du ikke har andre forplktelser ser jeg ikke problemet

Han får heller bli med deg å sløve i sengen! Det er jo så kos!

[Libertas]

Hjelpes. Ser ikke på det som noe å klage over. Selv om han er en morgenfugl, vil det ikke si at du også er det. Mennesker har forskjellig søvnsykluser. Her står samboer opp klokka 6 hver dag, så jeg lar han sove så lenge han vil i helgen.

Og dagen har ikke begynt for lenge siden i 9-10 tiden, kanskje for han ja, men ikke for deg. Og hva skjer egentlig så tidlig på dagen? Er vel ikke store krisen at du sover til 12, er jo bare snakk om et par stakkarslige timer hvor han ikke får vært med deg.

Nei, om det er noen som må skjerpe seg, så er det han.

Selv måtte jeg stadig forklare til faren min at folk har forskjellig søvnbehov, de gangene han kom og kjeftet på meg siden klokka var 9 på en lørdags morgen. Jeg fungerer ikke resten av dagen om jeg står opp for tidlig, jeg blir irritabel og lite hyggelig å ha med å gjøre. Etter denne samtalen tok pappa det til seg, og nå blir han bare litt småirritert om jeg står opp kl 12.

Jeg ville tatt en prat med han og forklart at folk er forskjellige, og at han ikke trenger å like det men at han må godta det. Så ville jeg sagt at om det er et så stort problem, ja, da sover jeg heller hjemme.

[AnonymBruker]

Kan det være at han ikke føler han kan begynne sin dag uten å ha deg med?

Hvis du står opp og han har reist til byn (for å ta et eksempel), ville det være rgeit for deg?

I og med at vi ikke bor sammen så hadde det vært litt rart så klart. Det kan godt hende du er inne på noe. Jeg har ikke tenkt på det sånn før.

Om vi hadde hatt planer så hadde jeg selvfølgelig stått opp til det, men når vi ikke skal noe spesielt så ser jeg ikke problemet, men jeg ser poenget ditt.

Takk for et nytt perspektiv

TS

Anonymous poster hash: cd18e...0e8

[AnonymBruker]

Det er jo relativt lenge, men så lenge du ikke har andre forplktelser ser jeg ikke problemet

Han får heller bli med deg å sløve i sengen! Det er jo så kos!

Er nok ikke så kjekt for ham å gjøre det når jeg bare vil sove da, så blir vel ikke så mye slumring/kosing før jeg har våknet.

Kanskje jeg er litt kjip. Greit med flere synspunkt og idèer! Setter pris på det!

TS

Anonymous poster hash: cd18e...0e8

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå ham.

Mannen min sover lenge, og da mener jeg lenge, når han har muligheten, og det begrenser meg.

Jeg føler at jeg bare må vente på at han skal synes det er greit å starte dagen før jeg kan starte min dag.

Jeg kan ikke bruke disse timene på å gjøre unna husarbeid som bråker (det inkluderer støvsuger, vaskemaskin, og tørketrommel), eller lage mat som lukter, for da vekker jeg han.

Trene kan jeg heller ikke gjøre mens han sover, fordi treningsrommet mitt ligger innenfor soverommet.

Som sagt, hans søvnvaner begrenser meg, og hva jeg kan gjøre, for jeg vekker han om jeg gjør det jeg vil.

Og bare for å ha det sagt, jeg er ikke et A-menneske, så langt derifra.

Jeg legger meg tidlig, og står opp sent, og har stort behov for søvn, men likevel er jeg gjerne oppe 3-5 timer før han, selv om vi legger oss samtidig.

Men samtidig er jeg er enig med deg.

Du er voksen, og det er ikke opp til han hvor lenge du skal sove om morgenen, og av samme grunn tar jeg hensyn til mannen min når han sover lenge, selv om det går ut over min dag i stor grad.

Anonymous poster hash: fd14d...f5e

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå ham.

Mannen min sover lenge, og da mener jeg lenge, når han har muligheten, og det begrenser meg.

Jeg føler at jeg bare må vente på at han skal synes det er greit å starte dagen før jeg kan starte min dag.

Jeg kan ikke bruke disse timene på å gjøre unna husarbeid som bråker (det inkluderer støvsuger, vaskemaskin, og tørketrommel), eller lage mat som lukter, for da vekker jeg han.

Trene kan jeg heller ikke gjøre mens han sover, fordi treningsrommet mitt ligger innenfor soverommet.

Som sagt, hans søvnvaner begrenser meg, og hva jeg kan gjøre, for jeg vekker han om jeg gjør det jeg vil.

Og bare for å ha det sagt, jeg er ikke et A-menneske, så langt derifra.

Jeg legger meg tidlig, og står opp sent, og har stort behov for søvn, men likevel er jeg gjerne oppe 3-5 timer før han, selv om vi legger oss samtidig.

Men samtidig er jeg er enig med deg.

Du er voksen, og det er ikke opp til han hvor lenge du skal sove om morgenen, og av samme grunn tar jeg hensyn til mannen min når han sover lenge, selv om det går ut over min dag i stor grad.

Anonymous poster hash: fd14d...f5e

Jeg ser poenget med at han kanskje ikke føler han kan starte dagen uten meg, men jeg ville aldri ha sagt noe på at han brukte dødtiden på å støvsuge/trene eller noe slikt. Når jeg er hos ham, så respekterer jeg så klart at han må få gjøre det han vil... selv om det bråker. Det som er irriterende er når han dytter i meg og maser når jeg sover. Jeg er supermorgengretten, så da blir jeg ganske sur

Anonymous poster hash: cd18e...0e8

[FantasDick]

Jeg blir også irritert på samboeren min når han drar seg i evigheter. Jeg kommer hjem fra jobb ca. 09.30 på lørdager og da er jeg veldig klar for lunsj og så finne på noe sammen - ikke sitte her i stillhet og vente til han endelig kommer seg opp i tolv-tida. I likhet med AB over bråker jeg ikke noe særlig fordi han da gjerne blir litt grinete - selv om han påstår at det ikke gjør noe.

[Hulderen]

I og med at vi ikke bor sammen så hadde det vært litt rart så klart. Det kan godt hende du er inne på noe. Jeg har ikke tenkt på det sånn før. Om vi hadde hatt planer så hadde jeg selvfølgelig stått opp til det, men når vi ikke skal noe spesielt så ser jeg ikke problemet, men jeg ser poenget ditt. Takk for et nytt perspektiv TS Anonymous poster hash: cd18e...0e8

Så deilig med personer som er villigetil å lytte til andres synspunkt og ta det innover seg! Der har du en stor styrke som du må ta med deg i livet

[Gjest krokodillen]

Jeg blir også irritert på samboeren min når han drar seg i evigheter. Jeg kommer hjem fra jobb ca. 09.30 på lørdager og da er jeg veldig klar for lunsj og så finne på noe sammen - ikke sitte her i stillhet og vente til han endelig kommer seg opp i tolv-tida. I likhet med AB over bråker jeg ikke noe særlig fordi han da gjerne blir litt grinete - selv om han påstår at det ikke gjør noe.

Ærlig talt. Skal han "lide" for at du jobber lørdager og er ferdig tidlig? At folk ønsker å sove ut i helgene burde vel ikke være så vanskelig å forstå eller?

[kaffekjærring]

Her i huset er det likt, men han irriterer seg ikke over det fordi jeg står opp dersom vi har planer. Han står normalt opp i 5-6 tiden på morgenen mens jeg er sånn som deg at jeg gjerne kan bikke 12, dersom jeg ikke har noe jeg skal gjøre! Min samboer er så enkel at han kan godt dra inn til byen, eller til kompiser, eller på butikken eller hva det måtte være selvom jeg sover. Enten sender han meg en sms som jeg ser når jeg våkner eller så legger han igjen en lapp på kjøkkenbenken slik at jeg vet hvor han er i det minste
Jeg skjønner ikke helt hvorfor det skal være rart for deg å være alene der som han bor med mindre han bor hos foreldrene sine? Du kan jo omså bare se litt TV eller dra dit som han er når du våkner?

Jeg trenger heldigvis ikke stillhet for å få til og sove så jeg begrenser ikke min samboer på noe vis fordi han kan bråke så mye han vil.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg litt igjen i deg. Kjæresten min er mer a-menneske enn meg. Jeg legger meg sent, og våkner sent. Av og til legger vi oss samtidig, men da sovner han med en gang, mens jeg sitter og leser eller ser noe på iPaden. Hadde han skulle begynt å mase på at jeg måtte stå opp samtidig som han, hadde jeg blitt fly forbanna. Det er faktisk litt respektløst! Folk er forskjellige, og noen er b-mennesker og har behov for å sove lenge. Jeg synes f.eks. kjæresten min kan være kjip som blir så fort trøtt og vil legge seg tidlig, jeg vil jo gjerne finne på noe sent på kvelden. Og han synes det er kjedelig å vente på meg om morgenen. Men vi kjefter ikke på hverandre for det. Nå har vi vært sammen i noen år og er samboere, og har lært oss å kjenne hverandre. Det går seg kanskje til etterhvert?

Anonymous poster hash: 6399f...851

[Gjest C'est la vie:)]

Synes bare det er søtt at han ønsker mer tid sammen med deg jeg, og vil at du skal stå opp tidligere

(Men jo, hadde nok blitt irritert selv om jeg ikke fikk sove i helga... )

[AnonymBruker]

Så deilig med personer som er villigetil å lytte til andres synspunkt og ta det innover seg! Der har du en stor styrke som du må ta med deg i livet

Jeg spør jo for å forstå Det er ikke alltid like lett å se saken fra et annet perspektiv når man har låst seg til en tanke, og da er det greit å få flere synspunkt av andre, uavhengige parter. Men takk for det

TS

Anonymous poster hash: cd18e...0e8

[kaffekjærring]

Burde kanskje også legge til at jeg ofte jobber til 01-02-03-04 om morgenen og har da jobbet i 10-15 timer så da skjønner han seg nok på meg og at jeg trenger å sove meg opp. I og med at jeg har en krevende jobb hvor jeg ofte begynner sent på ettermiddagen så sover jeg lenge OFTE, selvom jeg enkelte ganger bare har jobbet 6-9 timer, for å få hvilt meg ut nok til at jeg ikke blir grinete og sånt. Plager ikke han igrunn.

[KajsaSueReturns]

Hvorfor finner du deg i det? Klat du skal sove så lenge du vil når du kan.