å dele matutgifter på 2, når mannen spiser nesten alt?

[AnonymBruker]

Følte meg smålig da jeg nevnte det til en venninne, men det er faktisk et problem nå. Jeg skulle servere lasagna til venninner og fant formen halvspist! Jeg ble så sint at jeg skrek. Måtte be om unnskyldning fordi jeg klikket som et monster. Ikke bare denne gangen, men vi kjøper typ skinke og mens jeg spiser en skive, spiser han resten. Et brød, ferdig oppdelt, tar han 3/4 resten spiser jeg. Dn gang hadde jeg en flaske cola til dagen derpå, den drakk han opp. Vi spiser ute og deler regningen på to. Tar med restene hjem. Dagen etter orker ikke jeg mer pizza enda, tenker å spare til kvelds. Det ender ooo med at han spiser opp alt. Mens jeg tar et glass av kartongen melk, drikker hanresten. Vi har ikke igjen melk, jeg kjøper på bbensinstasjonen for å ha til frokosten. Det samme skjer igjen. Dette gjelder ALT vi kjøper av mat. Han spiser ofte på natten og det er når jeg endelig skal spise noe, at både brødet og osten er borte. Kanskje det smarte i fremtiden er at vi har et matkonto hvor jeg overfører 1/3 og han resten av budsjetterte matugifter? Andre som plages av det samme? Alene hadde jeg lavere matugifter! Ikke forstår han at vi kan fryse mat heller! Han kaster alt som blir til overs dersom han ikke spiser opp.

Anonymous poster hash: 2ff2a...f72

[ekkoet]

Balansen bør gå et sted i mellom. En ting er at menn som oftest spiser mer og at man tilvanlig uansett sparer på å dele på et matbudsjett, selv om den ene spiser mer enn den andre. Men her høres det ikke ut som det er mengden han spiser som er problemet, men en blanding av manglende folkeskikk og egoisme. Jeg ville aldri spist opp restematen uten å høre at det var greit at jeg tok den.

Jeg regner med du har snakket med ham om det (flere ganger).

Du får lage noen regler, si at enten forskyver dere brøken på matbudsjettet, eller så deler dere kjøleskapet i 2, med "mine hyller" og "dine hyller".

[AnonymBruker]

Sist gang betalte vi 400 hver. Kjøpte mye mat. Jeg spiste for 200, maks. Når dette skjer, måned etter måned blir det nesten det samme for meg å kjøpe lunsj i kantinen, som å ta med mat. Jeg finansierer hans konsum. Han tjener på det, ikke jeg. Jeg fryser ned og lever lenge på brød, skinke osv. Nå er brødet og skinken borte på 2 dager.

Anonymous poster hash: 2ff2a...f72

[AnonymBruker]

Du må nesten ta det opp.

Anonymous poster hash: 51ba8...ff3

[AnonymBruker]

Dere er gift/samboere? Da burde du vel strengt tatt vite om matvanene hans og hvor mye han spiser? Det er ikke noe problem å ta en prat om det å si at "Denne colaen sparer jeg til imorgen, så kan vi dele den da" eller "Jentene kommer på besøk, så jeg skal lage lasagne til jentekvelden. Så ikke spis den"

Du kan jo ikke la mannen din gå rundt sulten i frykt for at han spiser opp maten din, dere skal jo faktisk dele her. Planlegg kjøpene deres bedre, hvis han drikker opp 1 l melk på lørdag så kjøper dere 2 liter så dere har til søndag også.

Jeg syns at du er smålig. Telle hvor mange kroner du spiste for iforhold til han...? Ærlig talt.

Anonymous poster hash: 6e994...935

[altflyter]

Syntes det blir feil å dele utgiftene ugjevnt. Det virker smålig, men det jeg syntes du BØR gjøre er å få ham til å skjønne at han ikke kan forsyne seg av din mat og drikke som du har kjøpt uten å spørre først. Høres forferdelig egoistisk ut å bare forsyne seg av mat som du har tiltenkt noe annet. At han forsynte seg av maten du hadde laget til venninnene dine var bare sprøtt. Har du forsøkt å skrive lapper på maten? "Denne er MIN. Ikke spis"?

[AnonymBruker]

Han visste at maten var tiltenkt mine venninner. Han fortalte meg at det som var igjen, var mer enn nok. Det var det ikke! Såmåtte spe på med mer. Jeg synes det er litt kjipt å kjøpe dyr skinke, osteskiver, nybakt brød, spansk chorizo etc. når jeg knapt får tid til å smake, mens resten blir hans. Han spiser mye kjøtt og spiser de uten noe tilbehør. Jeg kommer hjem og finner et tomt kjøleskap. Bruker 400, det går tre dager, igjen på butikken, på ny 400 kroner, det går noen dager, 500. Og slik fortsetter det. Bruker jeg 4000 i måneden på mat, spiser jeg for 2000. Det blir mye i løpet av året. Penger som kan brukes til nie annet. Middagen er jeg ikke smålig på. Der sparer vi begge på å dele på utgifter, men dyr skinke, ost, ferskpresset juice til 40 kr. Kartongen, brød til 40 kr, roasbiff som jeg knapt rører, laks jeg ikke rekker å spise. Det er tomt 3 av 4 ganger jeg åpner kjøleskapet. Han spiser det beste i løpet av de 2 første dagene. Jeg spiser ofte brødskive med bare tomat, fordi alt kjøttpålegget er borte.

Anonymous poster hash: 2ff2a...f72

[altflyter]

Han visste at maten var tiltenkt mine venninner. Han fortalte meg at det som var igjen, var mer enn nok. Det var det ikke! Såmåtte spe på med mer. Jeg synes det er litt kjipt å kjøpe dyr skinke, osteskiver, nybakt brød, spansk chorizo etc. når jeg knapt får tid til å smake, mens resten blir hans. Han spiser mye kjøtt og spiser de uten noe tilbehør. Jeg kommer hjem og finner et tomt kjøleskap. Bruker 400, det går tre dager, igjen på butikken, på ny 400 kroner, det går noen dager, 500. Og slik fortsetter det. Bruker jeg 4000 i måneden på mat, spiser jeg for 2000. Det blir mye i løpet av året. Penger som kan brukes til nie annet. Middagen er jeg ikke smålig på. Der sparer vi begge på å dele på utgifter, men dyr skinke, ost, ferskpresset juice til 40 kr. Kartongen, brød til 40 kr, roasbiff som jeg knapt rører, laks jeg ikke rekker å spise. Det er tomt 3 av 4 ganger jeg åpner kjøleskapet. Han spiser det beste i løpet av de 2 første dagene. Jeg spiser ofte brødskive med bare tomat, fordi alt kjøttpålegget er borte.

Anonymous poster hash: 2ff2a...f72

Har du snakket ordentlig med ham om dette? Det høres dumt ut, men kanskje du skal gjøre som noen foreslo og få deg en hylle som er "din" som han ikke har lov til å ta av? Når du kjøper en pakke skinke/ost eller hva det måtte være, tar du halvparten av den over i en boks som du setter i din hylle. Kan det fungere?

[umwar]

Jeg syns ikke det er det økonomiske som er problemet her, men det at han spiser opp all maten uten å kjøpe inn nytt. Det hadde gjort meg forbannet uavhengig av hvem som betalte mest.

[altflyter]

Og en annen ting: Er det bare DU som handler? Hva med en regel om at den som tar det siste av noe skal kjøpe nytt asap?

[AnonymBruker]

Huff......!

Anonymous poster hash: 6399e...dcf

[Gjest C'est la vie:)]

Det er som å lese min egen situasjon med eksen! Når vi lagde middag, spiste han opp 3/4 hver gang og maten bare forsvant før jeg fikk sett på den

Etter å ha fortalt han at jeg synes det ble feil å betale så mye når jeg ikke spiste så mye av maten, endret det seg. Han hadde full forståelse for det og betalte dermed mer i måneden. Anbefaler å si fra til han om det. Kan være han ikke ser det selv. Eksen min skjønte det ikke før jeg sa noe om det.

[happiest]

Er ikke verre enn at du gir beskjed til han: "jeg tenkte å spise et par stykker av pizzaen til kvelds, så fint om du lar litt ligge igjen". Hvis du spiser en skive med skinke hver dag fordi du ikke orker mer, så er det normalt at han spiser mer hvis han er sulten. Da får du heller kjøpe eget pålegg og si til han at "dette er mitt pålegg, fint om du kjøper ditt eget". Og hvis du ikke ga beskjed til han om at lasagnen var til venninner, så trodde jo kanskje han at den var til dere.

[AnonymBruker]

Vil også tilføye at han spiser rett fra kjøleskapet, bokstavelig talt. Han bruker ikke tallerken og ikke noe brødskive. Han tar ut skinke og kjøtt med fingrene og slenger det i seg. Har blitt et stort irritasjonsmoment. Har jeg potetgull blir også det borte. Kjøper vi hver vår pose cornflakes, spiser han først sin egen, deretter min. Har knapt rørt den før enn den er borte. Sist vi spiste ute var det rene konkurransen. Jeg spiste ikke fort nok og fikk spist 3 pizzastykker. Han spiste dikkert 6 for det var en stor pizza. Han slårseg på magen og sier han ble stappmett. Jeg var fortsatt sulten. Han gadd ikke stikke innom slik at jeg kunne kjøoe meg noe på mc donalds etterpå. Jeg var mildt sagt i dårlig humør. Har ei venninne som spiser tregt, jeg vet dette ogbi deler pizzaen likt.

Anonymous poster hash: 2ff2a...f72

[Gjest C'est la vie:)]

Jeg syns ikke det er det økonomiske som er problemet her, men det at han spiser opp all maten uten å kjøpe inn nytt. Det hadde gjort meg forbannet uavhengig av hvem som betalte mest.

Kommunikasjon med samboeren om dette er nøkkelen til en løsning.

Endret 8. september 2014 av C'est la vie:)

[Kjetil..]

Det høres veldig smålig ut, men i denne situasjonen forstår jeg absolutt hva du mener. Hadde ikke vært noe problem for min del å betale mer hvis jeg spiser betydelig mer enn samboeren. Problemet virker likevel ikke være selve konsumet, men heller at han spiser opp mye av pålegget som er "eksklusivt", altså må han bli flinkere på å dele. Alle må få lov til å spise den mengden de selv ønsker, men man trenger ikke å spise opp alt av et pålegg når man vet at det flere som har lyst på det. Du drikker ikke opp colaen alene, spiser eggene som er blitt kokt eller lignende, man tar selvfølgelig å sparer slik at den andre parten også får smake. Så får man heller spise annet pålegg ved siden av.

Han burde også skjønne såpass at han fyller på i kjøleskapet for melk ol. hvis det begynner å bli tomt.

[altflyter]

Vil også tilføye at han spiser rett fra kjøleskapet, bokstavelig talt. Han bruker ikke tallerken og ikke noe brødskive. Han tar ut skinke og kjøtt med fingrene og slenger det i seg. Har blitt et stort irritasjonsmoment. Har jeg potetgull blir også det borte. Kjøper vi hver vår pose cornflakes, spiser han først sin egen, deretter min. Har knapt rørt den før enn den er borte. Sist vi spiste ute var det rene konkurransen. Jeg spiste ikke fort nok og fikk spist 3 pizzastykker. Han spiste dikkert 6 for det var en stor pizza. Han slårseg på magen og sier han ble stappmett. Jeg var fortsatt sulten. Han gadd ikke stikke innom slik at jeg kunne kjøoe meg noe på mc donalds etterpå. Jeg var mildt sagt i dårlig humør. Har ei venninne som spiser tregt, jeg vet dette ogbi deler pizzaen likt.

Anonymous poster hash: 2ff2a...f72

Som jeg skrev: Har du prøvd forslaget til "ekkoet" med at du har en egen hylle som han skal ligge langt unna?

[mie23]

hvor mye veier han? hhahah

ellers hadde jeg blitt ganske sur selv.

[Pottepalme]

Vil også tilføye at han spiser rett fra kjøleskapet, bokstavelig talt. Han bruker ikke tallerken og ikke noe brødskive. Han tar ut skinke og kjøtt med fingrene og slenger det i seg. Har blitt et stort irritasjonsmoment. Har jeg potetgull blir også det borte. Kjøper vi hver vår pose cornflakes, spiser han først sin egen, deretter min. Har knapt rørt den før enn den er borte. Sist vi spiste ute var det rene konkurransen. Jeg spiste ikke fort nok og fikk spist 3 pizzastykker. Han spiste dikkert 6 for det var en stor pizza. Han slårseg på magen og sier han ble stappmett. Jeg var fortsatt sulten. Han gadd ikke stikke innom slik at jeg kunne kjøoe meg noe på mc donalds etterpå. Jeg var mildt sagt i dårlig humør. Har ei venninne som spiser tregt, jeg vet dette ogbi deler pizzaen likt.

Anonymous poster hash: 2ff2a...f72

3 pizzastykker + mcdonalds?

[AnonymBruker]

Min hylle, din hylle, hver sin middag og hvert sitt matbudsjett.

Anonymous poster hash: 7d1dd...10a