Usikker på samboer

[Gjest henses]

Som overskriften sier så er jeg usikker på samboeren min, ergo usikker på om vi skal gjøre det slutt eller fortsette.

For å gjøre en lang historie kort så startet det hele i 2010, og han dumpet meg så til de grader og jeg satt igjen knust og fortapt. 2 år senere ble vi sammen igjen og vi har aldri hatt det bedre. Han er min store kjærlighet, og jeg er hans. Men nå 2 år senere har jeg begynt å miste følelsene for han. Jeg er fremdeles utrolig glad i han, og han er en fantastisk person, men de kjærestefølelsene har dabbet veldig av.

Jeg har prøvd flere ganger å snakke med han om det, men det ender stortsett bare i at han begynner å gråte og jeg begynner å gråte. Jeg får ekstremt vondt av han, og vil på ingen måte såre han. Samtidig så er jeg så redd for å angre, og på å sitte igjen og føle at jeg har mistet det som betød mest for meg. Men hvordan skal jeg vite om det er han jeg vil være sammen med, når vi bare går oppå hverandre nå og ikke gjør noe hyggelig sammen ? Vi har vært inne på tanken om å ha en pause, men både han og jeg vet at pause stortsett betyr slutt, men selvfølgelig ikke i alle tilfeller.

Forholdet begynte å dale for ca 6 mnd siden, og siden det har det gått opp og ned som en berg og dalbane, og mye pga det har jeg mistet litt av gløden min. Jeg er mye lei meg, tenker mye og sliter ganske mye med dette. Det føles ut som at jeg har en stor klump i magen som bare blir større og større. Jeg er så redd for å såre han, samtidig som jeg er så ekstremt redd for å angre og såre meg selv, men for alt jeg vet så kan dette også være det beste for meg. Sett bort ifra dette så føler jeg meg så trygg på han, men jeg vet at dette ikke er noe man kan være sammen med en person for, følelsene må også være tilstedet.

Den siste tiden har jeg tenkt så det knaker, men kommer egentlig aldri frem til noe fornuftig å gjøre, så jeg trenger litt råd og tips fra andre som har vært i samme situasjon som meg.

Håper på svar

[Red-Ruby]

Det er veldig vanskelig for meg å svare,men hvordan er dere sammen? oppfører dere som kjærester eller venner? Finner dere på romantisk ting sammen eller er det bare det tunge?

Høres litt ut som om dere har hatt et litt røft forhold,med at han slå opp. Hvordan var det for deg den tiden etter at den verste sorgen hadde lagt seg?

Jeg tror han rota litt i dette selv. .Han lot deg gå og du innså at du overlevde uten han. Samtidig så ligger faren om at noen skal slå opp i neste hjørnet.

Har du hatt mange langvarige forhold tidligere? Romantikken og sommerfuglene pleier som regel å legge seg ned og bli erstattet med en annen type kjærlighet. Kanskje det er ditt du skal? Og hvor lenge har du vurdert å slå opp?

[Gjest henses]

Det er veldig vanskelig for meg å svare,men hvordan er dere sammen? oppfører dere som kjærester eller venner? Finner dere på romantisk ting sammen eller er det bare det tunge?

Høres litt ut som om dere har hatt et litt røft forhold,med at han slå opp. Hvordan var det for deg den tiden etter at den verste sorgen hadde lagt seg?

Jeg tror han rota litt i dette selv. .Han lot deg gå og du innså at du overlevde uten han. Samtidig så ligger faren om at noen skal slå opp i neste hjørnet.

Har du hatt mange langvarige forhold tidligere? Romantikken og sommerfuglene pleier som regel å legge seg ned og bli erstattet med en annen type kjærlighet. Kanskje det er ditt du skal? Og hvor lenge har du vurdert å slå opp?

Akkuratt slik som ting er nå så føler jeg at vi oppfører oss stortsett mest som venner, med unntak av noen dager hvor vi prøver å gjøre hyggelige ting sammen. Det er sjeldent vi finner på romantiske ting sammen, rett og slett fordi jeg skyver meg litt unna og ikke vil. Vi krangler sjeldent, så stemningen mellom oss er egentlig veldig bra, men det er mer hei og hadet og så går vi hvert til oss og gjør våre ting, slik som venner gjør.

Når det ble over sist gang tok jeg det veldig tungt, og gravde meg langt ned. Det tok lang tid før jeg klarte å komme meg på beina igjen og klare meg selv, men når den værste sorgen hadde lagt seg etter ca 1 år så hadde jeg det veldig bra med meg selv. Men det tok lang tid for meg å komme over det.

Han er den første jeg har vært i et seriøst og langvarig forhold med, de andre jeg har vært i har stortsett vært over etter noen mnd.

Første tankene mine om å slå opp kom til meg i påsken i fjor, men det gikk relativt fort over og jeg fant tilbake til følelsene mine igjen, men så kom november 2013 og det var da tankene kom til meg for alvor, og etter det har det hele tiden gått og plaget meg, og nå den siste tiden har jeg tenkt mer og mer på det. Nå begynner de tankene og ta ganske overhånd over meg, og jeg vil gjerne kunne klare å finne ut hvilken vei jeg skal gå, enten om det er med eller uten han.

[Rosa Sitron]

Du vet best, men ut ifra inntrykket du gir meg tror jeg du har best av å bryte ut. Min erfaring er at om du har følt på det såpass lenge som du har er det det beste. Dessverre =(

Har du noen du kan snakke med som kjenner deg litt bedre?

[Red-Ruby]

Akkuratt slik som ting er nå så føler jeg at vi oppfører oss stortsett mest som venner, med unntak av noen dager hvor vi prøver å gjøre hyggelige ting sammen. Det er sjeldent vi finner på romantiske ting sammen, rett og slett fordi jeg skyver meg litt unna og ikke vil. Vi krangler sjeldent, så stemningen mellom oss er egentlig veldig bra, men det er mer hei og hadet og så går vi hvert til oss og gjør våre ting, slik som venner gjør.

Når det ble over sist gang tok jeg det veldig tungt, og gravde meg langt ned. Det tok lang tid før jeg klarte å komme meg på beina igjen og klare meg selv, men når den værste sorgen hadde lagt seg etter ca 1 år så hadde jeg det veldig bra med meg selv. Men det tok lang tid for meg å komme over det.

Han er den første jeg har vært i et seriøst og langvarig forhold med, de andre jeg har vært i har stortsett vært over etter noen mnd.

Første tankene mine om å slå opp kom til meg i påsken i fjor, men det gikk relativt fort over og jeg fant tilbake til følelsene mine igjen, men så kom november 2013 og det var da tankene kom til meg for alvor, og etter det har det hele tiden gått og plaget meg, og nå den siste tiden har jeg tenkt mer og mer på det. Nå begynner de tankene og ta ganske overhånd over meg, og jeg vil gjerne kunne klare å finne ut hvilken vei jeg skal gå, enten om det er med eller uten han.

Tror jeg forstår litt bedre nå

Spør deg selv hva som er realistisk å gjøre videre.

Hva vil du oppnå ved å slå opp?

hvilken forventninger har du i et forhold?

hva kan du og han gjøre for å forbedre situasjonen?

Hvis det er ingenting dere kan gjøre og følelsene bare er borte så er det veldig vanskelig å komme tilbake eller å "fikse" problemet..Du kan ikke tvinge deg selv til å elske noen. Du ha tenkt utrolig lenge på dette,og det at du ikke har funnet en løsning enda får meg til å tenke at du kanskje ikke vil finne en løsning, kanskje dere må gå hver deres vei, og det er greit.

Det virker som om du er veldig klar for å slå opp,eneste er at du er redd for er at du våkner sommer 2015 og tenker "ah,jeg skulle ikke ha gjort det!"

Anbefaler deg å skrive ned grunner for hvorfor forholdet ikke funker og ikke kommer til å funke, og etter at du føler at du har gitt alt av det og det ikke er mer å gi, så er sjansen for at du skal angre mye mindre.