Trenger og lufte ut etter utroskap...

[Helene gab]

Hei

For ca 6 uker siden skrev jeg et innlegg om min mann som var utro "one night stand"

Kort fortalt var vi ute sammen da mannen min ville bli igjen og jeg reiste hjem. Det endte med at han ble med ei annen hjem. Der ble han til dagen er på.

De skulle hode tett om dette, men til min mistanke klarte han ikke holde dette....

Og hva trodde de? Skulle de holde kontakten videre.. Jeg veit ikke hva de to tenkte, men det gjør meg bare så forbanna!

Jeg sliter med dette enda til tross de ukene som har gått. Vi har gått til terapi, men det hjelper lite med det som går igjen i hode mitt.

Jeg klarer rett og slett ikke tenke på noe annet,så jeg er ganske så fraværende og kald ovenfor han!

Det var en gang vi hadde bra sex, men nå er alt det borte.. Jeg får det bare ikke til!

Slik jeg har forstått hans sidesprang, så lå det i dårlig kommunikasjon.

Han sa jo ikke noe, så hvordan kunne jeg vite..

Det som gjør det så ille for meg er at den natta'n så lå han der hele tiden uten og dele så lite som en tanke til meg. Jeg fatter ikke at han klarte og lese min melding så legge seg ned med en fremed og ligge med henne flere ganger.

Jeg Føler det så respektløs, og kaldt ovenfor en du sier du elsker av hele ditt hjerte.

Det skal sies at han fride føre dette skjedde, og jeg kan si jeg sliter nå med og ta den ringen! Det klarer jeg bare ikke!

Jeg er så sinna.. Lei meg og så tom.

En tom følelse farer gjennom meg. Kan jeg stole på den mannen igjen, elsker han meg?

Og hvordan kan man elske noen når enn er så kald ovenfor meg i et annet øyeblikk?

Uansett så har jeg da valgt og prøve vidre med denne mannen.. Veien er tung og jeg veit ikke om jeg klarer og gå den lange veien mer...

Håper noen kan gi meg litt råd..

Godt og få ut tankene mine

[Gjest]

Hvilken rolle har han tatt nå?

Angrer han oppriktig?

Prøver han å bygge opp tilliten?

Det høres ut som om forholdet ditt er mer eller mindre over. Ikke alle kommer over utroskap. Ikke gå på akkord med deg selv. Bedre å bryte ut.

[Helene gab]

Hvilken rolle har han tatt nå?

Angrer han oppriktig?

Prøver han å bygge opp tilliten?

Det høres ut som om forholdet ditt er mer eller mindre over. Ikke alle kommer over utroskap. Ikke gå på akkord med deg selv. Bedre å bryte ut.

Det ligger vel i om jeg klarer og komme meg over dette.

Jeg veit han angrer sikkelig på dette og gjør alt for og bygge opp.

Han drar dette selc.. Og jeg er ikke den som kanskje bidrar til og dra dette akkurat nå... Det går litt opp og ned for meg.

Merkelig nok har han blitt mer og mer sjalu..

Men en ting som er posetivt med dette er at vi nå snakker om alt.

Men det gjør ikke mine tanker om hva som skjedde den natta'n noe bedre... De kommer snikende. Det er et helvetes mareritt..

Tenkte og håper med tiden at det forsvinner....

[AnonymBruker]

Huff!! Stakkars deg!!

Jeg er i samme båt som deg.. Mannen min var utro i en periode med en kvinnelig kollega for over ett år siden, og enda kommer tankene og "tar" meg innimellom..

Følelsene mine siden vi fant tilbake til hverandre har vært sinne, sorg, vantro, skuffelse, nyskjærrig, nyforelsket, kjærlighet, sinne, irritasjon, mere sorg, og akkurat idag føler jeg mest tomhet!!

I ettertid ser jeg at jeg tok han like mye tilbake for å "vinne kampen om han", som for at he faktisk ville ha han(!!)

Vi har to små barn og er gift, men jeg VET at hadde det ikke vært for barna våre så hadde jeg ALDRI vært sammen med han lenger!!!

Jeg merker at jeg ser på han som en annen person, og vet faktisk ikke om jeg noen gang kan tilgi han o komme over det... Men dor barnas skyld er det verd å prøve mener jeg..

Så mitt lille råd til deg er, om dere ikke har barn, gå.. Jeg vet det er vanskelig, men jeg lover de at bli du værende sammen med han så mister du både respekten overfor både han og deg selv(!!) Det et ingentin som et verre enn å vite at den du elsker/elsket har vært med noen andre og lurt deg slik og brutt tilliten!!

Stor klem til deg!

Anonymous poster hash: 2e133...7c0

[AnonymBruker]

Kjære deg!

Jeg vet hva du går igjennom og hvilket helvete det er å kjenne på alle følelsene.

Jeg er ikke den som råder folk til å gå, men som på det andre svaret du har fått her sier jeg også bare: hvis dere ikke har barn... gå....

For to år siden fikk jeg beskjed om at mannen var utro. Det var en periode med berg-og-dalbane som ikke lignet noe. Hat, bitterhet, sorg, sjalusi, forelskelse, kjærlighet, mistrohet, sinne, tomhet - ja.. alle følelsene kommer innimellom, men det er bare å kjenne på de - å vite at det er faktisk normalt!

Så... nå skulle en vel tro at jeg var kommet et langt stykke på vei, for med små barn, hverdagen og parterapi skulle vel alt ligge til rette for at vi skal klare det meste, hvis vi vil. Men hva får jeg slengt i ansiktet i sommer: joda... hatt et langvarig (5 år til sammen, av-og-på) forhold til ei. Verden faller i grus - igjen, som om det ikke er nok - oppdager jeg at det har vært enda ei (som han innrømmet å ha hatt sex med ca 6 ganger i løpet av 3 år), samt masse sms til andre kvinner.

Saken er klar, jeg skal ut - vil skilles. Selv om det er helt merkelig, elsker jeg han fremdeles. Han har begynt å gå til psykolog for vrangforestillinger av hvordan et familieliv skal være. Han tror nok at jeg kommer til å bli, men nei - jeg skal ut.

Men det er ikke så enkelt, økonomisk sett. Hvor skal vi bo? ikke flust med husvær her, får jeg lån (har søkt tre banker nå, å avventer svar)

Så til deg vil jeg bare si: klarer du å leve med utroskapen eller tror du bitterheten vil gnage deg i flere år?

Anonymous poster hash: 50f79...f1f

[AnonymBruker]

Er dere gift? Barn? Hvor gamle? Dere bor ikke sammen?

Dere virker ganske unge, og så sant lite står på spill her ville jeg kuttet av og gått. En ting er etter et 20 års ekteskap med barn og felles hus og et forhold som har gått i stå. Men dersom man ikke er etablert ville jeg sett på det som et innsyn i hans natur og en sjanse til å komme ut av et forhold som ikke vil holde med tiden uansett.

Anonymous poster hash: 73144...e02

[AnonymBruker]

Tenk om folk hadde hatt nok omløp i skallen til å faktisk forestille seg at dette kommer til å skje...

Men neida. Saueflokken går inn i det ene forholdet etter det andre med rosenrøde forhåpninger og null realisme. Lærer aldri, langt mindre forbereder seg på at dette kommer til å skje.

Mtp at dette er en nogså dagligdags ting i nutidens samfunn, burde folk lære av dette og revurdere hele den gamle "troskapsparagrafen". Den er uansett omtrent ikke-eksisterende.

Folk altså...

Anonymous poster hash: 55014...7fd

[Gjest Blomsterert]

Måten denne utroskapen skjedde på er ganske så grov,og jeg skjønner godt at du sliter med dette.

Han oppførte seg særdeles råttent,spør du meg,når han klarer å være utro etter at du dro hjem. I tillegg skrev du melding som han da overså...

Og å unnskylde med dårlig kommunikasjon er bare jævli frekt når det ble gjort på denne måten!

Sorry for lite oppmuntring herfra,men føler for å være ærlig.

Håper uansett du får det bedre,med eller uten ham. Å gå med tanker og følelser som du gjør,reduserer livskvaliteten din veldig.

[Helene gab]

Det er jaggu ingen enkel sak og pakke og komme seg ut av det. Jeg veit vel selv, uten de barna som er involvert så ville jeg vel reist. Jeg vil si jeg har altid vært av typen til og reise om dette skulle skje meg.. Men så skjedde det!

Og jeg er her enda, prøver og svelge litt luft til tider.

Håper vel at det går over med tiden og at det kan bli bedre.

Jeg veit at den handlingen som han gjorde det på er ganske så ille.. Det er vel derfor jeg sliter med dette her nå!

Jeg har lyst til og reise men klarer ikke helt og gi slipp!

Eneste som farer gjennom meg er, hva vil barna si, hvordan vil de reagere.. Ahhhhhh

Så oppgitt av meg selv i grunn.

[Helene gab]

Huff!! Stakkars deg!!

Jeg er i samme båt som deg.. Mannen min var utro i en periode med en kvinnelig kollega for over ett år siden, og enda kommer tankene og "tar" meg innimellom..

Følelsene mine siden vi fant tilbake til hverandre har vært sinne, sorg, vantro, skuffelse, nyskjærrig, nyforelsket, kjærlighet, sinne, irritasjon, mere sorg, og akkurat idag føler jeg mest tomhet!!

I ettertid ser jeg at jeg tok han like mye tilbake for å "vinne kampen om han", som for at he faktisk ville ha han(!!)

Vi har to små barn og er gift, men jeg VET at hadde det ikke vært for barna våre så hadde jeg ALDRI vært sammen med han lenger!!!

Jeg merker at jeg ser på han som en annen person, og vet faktisk ikke om jeg noen gang kan tilgi han o komme over det... Men dor barnas skyld er det verd å prøve mener jeg..

Så mitt lille råd til deg er, om dere ikke har barn, gå.. Jeg vet det er vanskelig, men jeg lover de at bli du værende sammen med han så mister du både respekten overfor både han og deg selv(!!) Det et ingentin som et verre enn å vite at den du elsker/elsket har vært med noen andre og lurt deg slik og brutt tilliten!!

Stor klem til deg!

Anonymous poster hash: 2e133...7c0

Evig takknemlig for svar, enn føler seg så alene i denne verden når det skjer. Alt har gått som du også sikkert har erfart, opp og ned.

Men jeg må bare spørre, hvordan klarte du og sove med han til og begynne med? Jeg sliter veldig med det, blir så forbanna ar jeg har mest til å slå han. Jeg driver og vekker han, må få det ut selv om klokken er 3! Det gjør meg gal noen ganger.

Var bare så godt og få ut litt tanker i dag, så takk til dere som tar dere tid

[AnonymBruker]

Han elsker ikke deg. Uansett hva han sier nå. Så enkelt er det.

Elsker man noen, så gjør man ikke den personen så vondt.

Gå fra han du.

Anonymous poster hash: c466a...856

[Helene gab]

Håpet jo med dette at jeg kunne hørt litt fra andre som har vært i samme sko!

Flott og få et nytt perspektiv på dette men... Det var vel ikke det jeg var på jakt etter.

Som du og alle her forstår så har jeg valgt og prøve og legge det bak meg.. Men veien føles veldig lang og tung...

Tankene måtte luftes..

[Helene gab]

Håper med tiden tanker forsvinner....

Noen flere i samme sko?

Endret 11. september 2014 av Helene gab