Har jeg gjort det rette? *fortvilt*

[AnonymBruker]

Jeg er så usikker på om dette er dumt gjort. Og trenger så sårt tilbakemeldinger fra objektive parter.

Jeg og samboeren min (vært sammen 2.5 år, bodd sammen 2 år) krangler mye. Alltid om de samme tingene og det blir alltid store krangler. Når vi ikke krangler har vi det supert.

Tingen er at han oppriktig mener at alt som er galt er min feil. Hver krangel er det jeg som starter. Han lister opp ting jeg må bedre seg på, men er helt uenig i at han har forbedringspotensiale. Jeg vil kunne føle meg trygg i forholdet, bli hørt og respektert. Det gjør jeg ikke.

Han avfeier mine meninger som sutring. Er det noe vi bør snakke om nekter han å snakke. Så vi løser aldri opp i noe. Bare venter til det går over. Så har vi det fint ei uke eller to, før helvetes er løst på ny.

Nå har jeg sagt jeg kommer til å flytte til mor for en stund. Han har ikke sagt et ord på det. Gikk på jobb uten et ord, og svarte ikke når jeg ringte. Jeg sa at om han er villig til å se at det ikke bare er jeg som har skylden, og om han vil snakke med meg i kveld så blir jeg hjemme. Men det svarte han ikke på.

Jeg elsker han, men klarer ikke leve sånn som dette. Jeg føler jeg ikke er verd noe, og at jeg betyr så lite.

Vil at mine meninger også skal bety noe. At han skal ønske jeg også trivs i forholdet. Men han ser ikke ut til å bry seg, og han mener oppriktig at om jeg ikke trivs så må jeg slutte å sutre, klage og skjerpe meg på det han irriterer seg over med meg. Så ville vi fått det bedre.

Selv ser det ikke ut til at han eier selvinnsikt i det hele tatt...

sex vil han heller ikke ha. På 2 mnd har det blitt to ganger...

Anonymous poster hash: 4bf14...68f

Anonymous poster hash: 44bd5...9ca

[AnonymBruker]

Jeg tror du har svart deg selv med innlegget ditt. Mannen din respekterer deg ikke i det hele tatt.. Mennesker uten selvinnsikt er en dealbreaker. Å ikke se egne feil, og ha evnen til å innrømme det er en solid svakhet, det i tillegg til at han sier at alt er din feil er helt ute på viddene. Du fortjener et forhold med lidenskap (og ikke minst sex!), der du blir hørt og dine meninger er like mye verdt som hans. De finnes der ute. Det er så mye bedre å være alene og selvstendig enn å være i et elendig forhold. Jeg var i et forhold der vi krangler slik som dere, bare lot det gå litt tid uten noe form for løsning. Jeg kom ut av det forholdet i sommer og kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har hatt det bedre. Han høres mer ut som en dårlig kompis, enn en kjæreste. Kjæreste skal være bonus, ikke en byrde. Håper du ser din egen verdi og går ut av dette elendige forholdet.

Anonymous poster hash: 51187...0c0

[Gjest]

Det hjelper ikke at du mener du elsker han så lenge han ikke respekterer og forstår deg!

Flytt til din mor, og begynn å lete etter en egen leilighet.

Han her har en stor jobb å gjøre med seg selv, og den veien må han gå uten deg.