Date en som tjener 12.000 i måneden?

[AnonymBruker]

Vet dette er et sært spørsmål, og kanskje veldig pengefokusert..

Men kunne dere jenter vært sammen med en som bare tjener 12.000 kroner i måneden (utbetalt), og har arbeid gjennom NAV..? Og jeg nærmer meg 30 år. Jeg er ellers en normal person.

Vil dere se noe annerledes på en slik person enn de som har "ordentlig" jobb og bedre lønnet?

Eller er det viktigst bare at man er i arbeidslivet?

Hilsen en ung mann som ikke føler seg god nok..

Anonymous poster hash: a1e6d...44e

[AnonymBruker]

For meg betyr ikke utbetalingen pr mnd stort. Så lenge han klarer å betale for sitt eget forbruk, er det helt ok. For min del er svaret ja, hvis kjemien stemmer.

Anonymous poster hash: e5572...ebb

[AnonymBruker]

Spørs vel litt på framtidsutsiktene? Er dette det du vil drive med?

I så fall, så du kanskje ikke helt min type. Ikke at jeg trenger en karrierechaser, men er greit å ha noen mål i livet, ting du vil gjøre osv. Om et par år så har jeg lyst til å reise litt mer rundt omkring i verden. Hvis jeg da skal ha en partner så må han ønske det samme som meg, og reising koster penger. Og med 12000 i måneden så har du ikke mye penger å legge av...

Anonymous poster hash: d9f5c...506

[AnonymBruker]

Æsj, aldri i livet! Hvorfor gjør du ikke noe med livet ditt istedet?

Anonymous poster hash: 5ed6b...98e

[Gjest Olivia Benson]

Det spørs hvorfor du er i den situasjonen og hva du gjør for å komme ut av den.

[malicious]

Dessverre nei.

[AnonymBruker]

Heller en med 12 000 i mnd. og lite gjeld enn en med det dobbelte eller mer og full av gjeld.

Anonymous poster hash: 5df27...096

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det. Har selv en bachelorgrad og traff en ærlig, oppriktig, smart og kjekk mann som jeg etterhvert ble bedre kjent med. Hadde på forhånd mine mistanker pga noe jeg engang hørte om at han slet litt med depresjon, angst eller noe.

Om du er snill, oppegående og fin å henge med er dette ikke noe enormt problem. Du får bare tenke at du kanskje får spaltet ut de som er litt for opptatt av fasade og penger.

Nå har han en bra jobb som ikke er under NAV og vi er fortsatt sammen etter 7 år. Vi har to barn og han er en fin far.

Anonymous poster hash: 4d0b7...595

[Cambria]

Kommer helt ann på personen. Så lenge han klarer seg med pengene og ikke har tenkt å leve sånn resten av livet så ja. Mendet må jo være en jeg vil være sammem med, og er ikke sammen med folk pga penga og jobben

[AnonymBruker]

Det kommer an på om det er noen spesielle grunner til det. Om du jobber deltid eller ikke. Om du velger å tjene så lite eller om du kunne ha tjent mer. Om du har et handicap eller ikke.

F.eks. dersom du har et lite handicap som gjør at du ikke kan jobbe 100 %, men at du kan leve fint med lav inntekt (f.eks. hvis du har arvet en leilighet), så hadde det sikkert vært greit.

Anonymous poster hash: 66374...be9

[tunaen]

så klart!

Lønn og sånt er ikke viktig for meg i det hele tatt, så lenge fyren gjør noe(studerer eller jobber), og at han ikke drikker hver helg liksom.. (vet ikke hvorfor det er så viktig at jeg nevner det her, men.. )

[AnonymBruker]

Selvfølgelig vil jeg tjene mer, men foreløpig vet jeg ikke hva jeg vil utdanne meg innenfor. Jeg har studiekompetanse, og har mange muligheter. Mange sier at jeg er smart, men selv føler jeg meg helt middelmådig. Jeg kunne helt sikkert greid en høyskoleutdannelse. Men har ikke den ene store interessen jeg brenner for.

Men ja, selvfølgelig vil jeg jo noe mer enn dette. Både for mitt eget selvbildes del, og for å bedre mulighetene for kone og barn, som er min største drøm..

Anonymous poster hash: a1e6d...44e

[AnonymBruker]

Det kommer an på om det er noen spesielle grunner til det. Om du jobber deltid eller ikke. Om du velger å tjene så lite eller om du kunne ha tjent mer. Om du har et handicap eller ikke.

F.eks. dersom du har et lite handicap som gjør at du ikke kan jobbe 100 %, men at du kan leve fint med lav inntekt (f.eks. hvis du har arvet en leilighet), så hadde det sikkert vært greit.

Anonymous poster hash: 66374...be9

Jobber heltid, men siden det er som tiltak i regi nav, er lønna deretter.

Anonymous poster hash: a1e6d...44e

[Gjest supernova_87]

Selvfølgelig vil jeg tjene mer, men foreløpig vet jeg ikke hva jeg vil utdanne meg innenfor. Jeg har studiekompetanse, og har mange muligheter. Mange sier at jeg er smart, men selv føler jeg meg helt middelmådig. Jeg kunne helt sikkert greid en høyskoleutdannelse. Men har ikke den ene store interessen jeg brenner for.

Men ja, selvfølgelig vil jeg jo noe mer enn dette. Både for mitt eget selvbildes del, og for å bedre mulighetene for kone og barn, som er min største drøm..

Anonymous poster hash: a1e6d...44e

For meg ville det ikke vært noe problem.

Ser på det som positivt at du er på vei en plass, og aksepterer at for noen går det litt saktere enn med andre, og at dette er et trinn på veien mot noe mer.

[AnonymBruker]

Jobber heltid, men siden det er som tiltak i regi nav, er lønna deretter.

Anonymous poster hash: a1e6d...44e

Ok, men da har du jo mulighet til å tjene mer senere.

Det er ikke så lett å vite hva man vil alltid. Du kan jo bruke litt tid på å finne det ut mens du jobber.

Anonymous poster hash: 66374...be9

[AnonymBruker]

Hadde ikke vært noe problem for meg selv om jeg tjener mye mer. Det viktigste er at du trives i jobben, og ikke jobber på veldig ugunstige tider slik at det blir vanskelig å ha tid sammen. Dersom du ikke trives/ønsker å drive med dette bør du selvfølgelig også søke andre jobber/tenke på utdannelse innenfor noe du har lyst til.

Anonymous poster hash: 0db9e...647

[AnonymBruker]

Vet dette er et sært spørsmål, og kanskje veldig pengefokusert..

Men kunne dere jenter vært sammen med en som bare tjener 12.000 kroner i måneden (utbetalt), og har arbeid gjennom NAV..? Og jeg nærmer meg 30 år. Jeg er ellers en normal person.

Vil dere se noe annerledes på en slik person enn de som har "ordentlig" jobb og bedre lønnet?

Eller er det viktigst bare at man er i arbeidslivet?

Hilsen en ung mann som ikke føler seg god nok..

Anonymous poster hash: a1e6d...44e

Jeg tjener så lite når jeg ikke har tatt på meg ekstrajobbing. Mener at det ikke betyr noe så lenge vedkommende har orden på å klare seg og betale regningene sine. Jeg klarer meg, men kan ha det tøfft tiltider økonomisk, men når jeg har fått mye ekstraarbeid så har jeg det langt bedre. Mener at dette ikke kan bety noe så lenge vedkommende klarer seg selv.

Anonymous poster hash: b8ac5...44f

[tingeling]

Vet ikke. Men for å snu på det: hvordan ville du taklet å date en kvinne som tjener betydelig mer enn deg? Ville det vært en grense for hvor mye mer som var ok?

For min del hadde det vært helt uproblematisk en periode, men jeg tror ikke det hadde fungert i lengden. Pengene hadde ikke hatt så mye å si, men jeg setter stor pris på å ha en mann som er i samme situasjon som meg, både ift utfordringer, men også med tanke på overtid, reiser etc.

[AnonymBruker]

Jeg ble sammen med en som gikk på NAV og ikke eiet nålen i veggen en gang. Nå i dag har han god jobb og tjener meget godt

Anonymous poster hash: a4d16...889

[AnonymBruker]

Sist jeg datet en med dårlig råd, ble det forventet at jeg skulle legge ut for absolutt alt. Selv togbiletter til reiser jeg ikke skulle med på. Så hadde kommet an på hvor mye vedkommende hadde forventet å leve på meg.

Samboer hadde jeg ikke blitt. For skjev økonomi. Lite vi kunne gjort sammen om ikke jeg sponset...

Anonymous poster hash: e70f7...0b8