"Treningsvenner" som vil "trene" hvert skuddår..

[AnonymBruker]

Jeg har siden før sommeren vært interessert i å begynne å trene og å komme i form. Jeg klarte til slutt å overtale en nær venninne til å bli med, som har ganske samme utgangspunkt som meg, og vi hadde sikkert blitt ett bra team.

Jeg meldte oss på en treningsleir, og etyer første gangen, begynte unnskyldningene å dukke opp hver gang deg var trening, og derfor ble det ikke noe mer. Vi ble enig om å droppe leiren og heller gå harde turer 1-2 ganger i uka. Dette skjedde heller aldri. Det "passet" aldri for henne, og jeg sluttet å spørre.

Så gikk det noen uker før vi avtalte en tur igjen. Og det jeg trodde skulle bli en "treningstur", ble heller en søndagstur med den late bikkja hennes og boller og brus i sekken.. Jeg viste ikke antydning til svette engang når jeg kom hjem og var egentlig litt irritert over å ikke få noe ut av turen.

Etter dette gikk det 3-4 uker igjen før hun spurte, og da meldte jeg pass.

Hver gang vi møtes i andre settinger, er det klaging over vektoppgang og "huff, jeg har lagt på meg" og "huff, nå må jeg begynne å trene", men hun VIL jo ikke! Tror hun én gåtur i måneden vil få henne i form eller ned i vekt?

Spurte også om hun ville begynne på treningssenter med meg, men da likte hun ikke akkurat det senteret jeg ville gå på og sa at hun og kjæresten hadde blitt enig om å trene ett annet sted. De har enda ikke begynt.

Hun har spurt om turer etter det og, men det er fortsatt flere uker i mellom, og det gir meg ingenting, så jeg sier bare nei. Men er jeg barnslig som dropper turene fordi det ikke er "bra nok" for meg?

Anonymous poster hash: 0967f...dc0

[FruHudson]

Jeg ville nok blitt med denne venninnen på tur, men da tatt det som en kosetur, altså i tillegg til hardere treningsøkter jeg ville gjennomført på egenhånd

[Gjest bustyvel]

Drit i henne og finn noen andre

[Nuttery]

En god måte å finne gode treningsvenner på er å begynne å trene alene på et treningssenter! Man blir som oftest kjent med andre treningsglade mennesker hvis man er med på gruppetimer eller prater litt mellom apparatene, og etter en stund blir det lettere og avtale å trene sammen!

[FruRaeder]

Du kan ikke la din trening bestemmes av andre. Hvis du vil på treningsleir så drar du på treningsleir, vil du på fjelltur så drar du på fjelltur. Ut i fra det du selv sier så må du vel forstå at det å trene med andre ikke bestandig er motivasjon. Trening bør uansett skje på egne premisser.

Hvis du ikke vil på tur med henne så er du ikke barnslig som sier nei, er det kun for å vise et poeng så ja. Søndagsturer er helt greit, du trenger ikke drikke cola selv om hun gjør det.

[AnonymBruker]

Let videre etter en annen treningsvenn.

Kjenner meg godt igjen, er alltid mine partnere som har gitt opp.

Anonymous poster hash: 2ac3c...f39

[AnonymBruker]

Det er mye mer produktivt å trene alene og ikke la seg dra ned av andre. Jeg ga opp treningspartnere, og trener alltid alene. Innimellom skulle jeg gjerne trent med andre, men å la meg trekke ned av andres dårlige moral har jeg ingen planer om å gjøre.

jeg begynte å trene med en venninne, men skjønte fort at dette kunne være mer ødeleggende enn oppbyggende for min del.

Så får man heller gå den der rusleturen en gang i blant - og takke pent nei til den bolla.

Anonymous poster hash: b891a...4a0

[OppNedPåAlt]

Jeg har siden før sommeren vært interessert i å begynne å trene og å komme i form. Jeg klarte til slutt å overtale en nær venninne til å bli med, som har ganske samme utgangspunkt som meg, og vi hadde sikkert blitt ett bra team.

Jeg meldte oss på en treningsleir, og etyer første gangen, begynte unnskyldningene å dukke opp hver gang deg var trening, og derfor ble det ikke noe mer. Vi ble enig om å droppe leiren og heller gå harde turer 1-2 ganger i uka. Dette skjedde heller aldri. Det "passet" aldri for henne, og jeg sluttet å spørre.

Så gikk det noen uker før vi avtalte en tur igjen. Og det jeg trodde skulle bli en "treningstur", ble heller en søndagstur med den late bikkja hennes og boller og brus i sekken.. Jeg viste ikke antydning til svette engang når jeg kom hjem og var egentlig litt irritert over å ikke få noe ut av turen.

Etter dette gikk det 3-4 uker igjen før hun spurte, og da meldte jeg pass.

Hver gang vi møtes i andre settinger, er det klaging over vektoppgang og "huff, jeg har lagt på meg" og "huff, nå må jeg begynne å trene", men hun VIL jo ikke! Tror hun én gåtur i måneden vil få henne i form eller ned i vekt?

Spurte også om hun ville begynne på treningssenter med meg, men da likte hun ikke akkurat det senteret jeg ville gå på og sa at hun og kjæresten hadde blitt enig om å trene ett annet sted. De har enda ikke begynt.

Hun har spurt om turer etter det og, men det er fortsatt flere uker i mellom, og det gir meg ingenting, så jeg sier bare nei. Men er jeg barnslig som dropper turene fordi det ikke er "bra nok" for meg?

Anonymous poster hash: 0967f...dc0

Det virket ikke som hun var så gira til å begynne med. Og selv om du trodde det skulle være treningstur, så kan du ikke forvente at hun skal tolke det slik hun også.

Mye motivasjon i å trene med andre, men da må du faktisk finne noen som vil trene. Eller tren alene, iallefall så skal ikke hun hindre deg i din trening. Og hvis det at hun klager over vektoppgang irriterer deg så kan du jo bare si "Ja, du må bare være med å trene da vettu" neste gang hun sier det.

[Gunvald]

Kanskje hun blir lettere å få med hvis hun ser hvor flink du er (blir) og at du kanskje går ned noen kilo. Damer blir jo ofte misunnelige på hverandre, så kanskje hun får et tupp i ræva av å se din (fremtidige) fremgang. Hehe.