Andre som har følelser for en venn?

[AnonymBruker]

Det har jeg. Og håpet går opp og ned, og alt tolkes. Jeg er ikke klar for å si noe til han ennå. Da det ikke er så lenge siden han gikk ut av et veldig dårlig forhold. Hun var utro og behandlet han ikke bra. Vet at han ikke er helt over det, og sliter med å stole på damer.

Lurer på om det er noen andre her som og har følelser for en venn? Og hva gjør dere med det? Tror dere den andre føler noe for dere også?

Anonymous poster hash: 1fd52...08f

[AnonymBruker]

Jeg har det. Har hatt det i omtrent fem år snart. Helt absurd. Har aldri sagt det til ham. Vet ikke om jeg kommer til å gjøre det heller.

Anonymous poster hash: 1205e...c71

[AnonymBruker]

TS. Her.

5 år er utrolig lenge da. Hvorfor har du ikke sagt noe? Og hvor gode venner er dere? Hva tror du han føler for deg?

Anonymous poster hash: 1fd52...08f

[AnonymBruker]

Ja, og det sliter meg helt ut

Vi er blitt veldig gode venner, og på mange måter føler jeg at han liker meg tilbake. Men han er også sjefen min, og det kan aldri bli noe mer.....

Anonymous poster hash: 949db...94e

[Gjest Nosoul]

Følelser og følelser, vet ikke om jeg kan kalle det for det da..
Men har en venn jeg alltid har hatt et ekstra øye for. Og det er han klar over selv.

Vi er bare gode venner, syns det er helt greit! Vil ikke ødelegge et vennskap for å prøve og få til et forhold med han, for det er ikke det jeg er ute etter

[AnonymBruker]

Yepp, been there, done that. Skjønner ikke hvordan dere jenter klarer å holde ut. Klarte bare å holde hodet kaldt ett år, etter det ble det bare verre og begynte å ødelegge vennskapet. Naturlig nok kuttet jeg henne helt ut etterhvert. I ettertid skjønte jeg det bare var bra, hun var aldri noen god venninne uansett og hadde ikke fungert som par heller.

Yes, I'm a man!

Anonymous poster hash: 8910f...167

[AnonymBruker]

Det å ha følelser for venner skal man være forsiktig med. Vennskapet kan gå i dass. Det blir kleinheter osv. Så må du tenke… Er det forelskelse du føler ovenfor vennen, eller er det bare det at fu føler synd på han? vil ta vare på han.

Det er e kvinnes svakhet å se en mann såret, da vil hun gjerne plukke han opp og stelle han.

Anonymous poster hash: a15d9...98c

[AnonymBruker]

Ja, og det sliter meg helt ut

Vi er blitt veldig gode venner, og på mange måter føler jeg at han liker meg tilbake. Men han er også sjefen min, og det kan aldri bli noe mer.....

Anonymous poster hash: 949db...94e

Er det fordi han er sjefen din det ikke kan bli noe mer?

Anonymous poster hash: d1dbf...7db

[Ferny]

Det å ha følelser for venner skal man være forsiktig med. Vennskapet kan gå i dass. Det blir kleinheter osv. Så må du tenke… Er det forelskelse du føler ovenfor vennen, eller er det bare det at fu føler synd på han? vil ta vare på han.

Det er e kvinnes svakhet å se en mann såret, da vil hun gjerne plukke han opp og stelle han.

Anonymous poster hash: a15d9...98c

Jeg synes det må nyanseres litt mer.

Jeg ble forelsket i en kompis en gang. Vi hadde vært utrolig mye sammen et halvt års tid (hadde kjent hverandre lengre da), og en stund trodde jeg faktisk bare det var et sterkt vennskap som hadde oppstått. Han hadde kjæreste store deler av tiden jeg kjente han, og det var liksom aldri aktuelt med noe mer mellom oss.

På et eller annet tidspunkt merket jeg likevel at jeg reagerte annerledes når han var rundt meg. Ble liksom "shaky" og ja... forelsket.

Det var blitt slutt mellom han og kjæresten, og alle rundt oss la vel merke til at det var noe "mer" mellom oss. Til slutt var det faktisk han som tok tak i det, og mente vi burde snakke sammen.

Ja - vi lurte på om det var verdt å risikere vennskapet, som du sier. Men vi kom vel frem til at det ville være umulig å beholde det sterke vennskapet uansett, nå når vi hadde fått sånne følelser for hverandre. Da måtte vi jo eventuelt ha brutt kontakten en periode (for å få lagt følelsene på is), og hva hadde vi hatt igjen etterpå? Det vet vi ikke.

Vi valgte i hvert fall å satse, og vi var sammen i mange år. Vi er fremdeles venner nå i ettertid - og hadde neppe opplevd så mange fine ting sammen om vi ikke hadde valgt å bli kjærester.

For veldig mange tror jeg det å ha et vanlig vennskap til en man er forelsket i, vil koste mer enn det smaker. Jeg hadde nok heller søkt avstand i en sånn situasjon, for å få lagt følelsene på is. Og man har ingen garanti for at det ikke blusser opp igjen heller. Da kan man like gjerne bare hoppe i det.

[AnonymBruker]

Er det fordi han er sjefen din det ikke kan bli noe mer?

Anonymous poster hash: d1dbf...7db

Så lenge han er sjefen min kommer jeg aldri til å avsløre hva jeg føler, så da finner jeg nok ikke ut om han liker meg tilbake. Dessuten har vi etter hvert utviklet et nært vennskap, og jeg vil jo ikke risikere å miste det heller. Planen min er å komme over han, jeg må bare finne ut hvordan....

Anonymous poster hash: 949db...94e

[Gjest brutal_mann]

Jeg synes det må nyanseres litt mer.

Jeg ble forelsket i en kompis en gang. Vi hadde vært utrolig mye sammen et halvt års tid (hadde kjent hverandre lengre da), og en stund trodde jeg faktisk bare det var et sterkt vennskap som hadde oppstått. Han hadde kjæreste store deler av tiden jeg kjente han, og det var liksom aldri aktuelt med noe mer mellom oss.

På et eller annet tidspunkt merket jeg likevel at jeg reagerte annerledes når han var rundt meg. Ble liksom "shaky" og ja... forelsket.

Det var blitt slutt mellom han og kjæresten, og alle rundt oss la vel merke til at det var noe "mer" mellom oss. Til slutt var det faktisk han som tok tak i det, og mente vi burde snakke sammen.

Ja - vi lurte på om det var verdt å risikere vennskapet, som du sier. Men vi kom vel frem til at det ville være umulig å beholde det sterke vennskapet uansett, nå når vi hadde fått sånne følelser for hverandre. Da måtte vi jo eventuelt ha brutt kontakten en periode (for å få lagt følelsene på is), og hva hadde vi hatt igjen etterpå? Det vet vi ikke.

Vi valgte i hvert fall å satse, og vi var sammen i mange år. Vi er fremdeles venner nå i ettertid - og hadde neppe opplevd så mange fine ting sammen om vi ikke hadde valgt å bli kjærester.

For veldig mange tror jeg det å ha et vanlig vennskap til en man er forelsket i, vil koste mer enn det smaker. Jeg hadde nok heller søkt avstand i en sånn situasjon, for å få lagt følelsene på is. Og man har ingen garanti for at det ikke blusser opp igjen heller. Da kan man like gjerne bare hoppe i det.

Selvmotsigelse

[Ferny]

Selvmotsigelse

Hehe. Ja. Men med det mente jeg at jeg naturlig ville søkt avstand om vi hadde bestemt oss for å fortsette å bare være venner. Og når man da skal ta opp vennskapet senere, så kanskje man får følelser igjen, og så var hele "pausen" en fiasko. Da kan man like gjerne satse - er jo ikke sikkert vennskapet vil holde uansett.

Litt kronglete forklart. Jeg skjønner godt hva jeg mener oppi mitt eget hode.

[AnonymBruker]

TS her. Tusen takk for svar.

Du med følelser for sjefen. Dater du andre? Møter du en annen flott mann, kan det jo hende du kommer over han.

Jeg er helt klart forelsket i min venn, synes ikke synd på han. Vi møttes jo på nettdating, og jeg falt for han. Så har jeg bare prøvd å legge lokk på følelsene. Og det gikk sånn passe en periode. Men han er så snill, smart og morsom, og vi har det så bra da vi er sammen. Så da har følelsene kommet krypende fram igjen.

Jeg var på date med 2 forskjellige menn etter at vi hadde våre dater i april. Men ble ikke mange datene, da jeg ikke fikk følelser. Og nå har jeg gitt opp å date.

Men jeg tenker at jeg kommer ikke til å gå å håpe i evigheten. Gir han tid nå, håper jo også at forholdet vårt gradvis skal utvikle seg naturlig. Men ellers får jeg etter hvert ta det opp med han. Og skulle ha ikke ha de samme følelsene, så tror jeg fint vi kan fortsette som venner.

Anonymous poster hash: 1fd52...08f

[AnonymBruker]

Huff ja, jeg er forelsket i bestekompisen min Og det er veldig kinkig, vi er kjempegode venner og om jeg trekker meg vekk for å komme over ham blir jo han såret. For å gjøre det verre har han vanskelig for å åpne seg og stole på folk, og jeg vet at jeg er viktig for ham siden han nettopp har åpnet seg og knyttet seg til meg. Men åh, det er så vanskelig! Hver gang han klemmer meg, kysser meg på kinnet, tar på meg eller smiler akkurat DET smilet som bare han har så er det akkurat som at hele verden bare stopper.

Jeg vil så veldig at det skal gå over, jeg orker ikke tanken på å såre ham

Anonymous poster hash: 0bab1...3f9

[Caramela]

Jepp. Han er venn og kollega og jeg er ufattelig betatt. Han er jo en del år yngre, men jeg merker egentlig ikke aldersforskjellen. Det er en del flørting fra begge kanter, er vi ferdig på jobb, sender vi meldinger om kvelden. Treffes vi ute, blir det litt kyssing. Sukk.. jeg er virkelig betatt.

[AnonymBruker]

TS. her. Ønsker dere masse lykke til.

Jeg er fortsatt bare forvirra, har dager jeg tenker jeg må gå videre, så dager han drar meg inn igjen.

Han maser fortsatt om at vi skal gifte oss, og nå skal vi få barn og hund. Jeg tar det aldri opp, det er alltid han.

Anonymous poster hash: 1fd52...08f