"Important" venninne

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som jeg har kjent i snart ti år. Vi er i 20-årene. Og vi vet så og si alt om hverandre. Hverandres oppvekst, hvem vi omgåes og hva vi gjør til enhver tid omtrent. Vi snakker sammen på tlf kanskje 3-4 ganger i uken.

Her om dagen hadde vi en liten diskusjon, om en ting jeg skulle hatt levert tilbake, som jeg har mast etter lenge og i helgen trengte jeg det. Hun har de siste dagene utsatt det, latt være å svare meg til jeg til slutt konfronterte henne og lurte på hvorfor hun holdt på sånn. Til svar fikk jeg bare at hun hadde jobbet mye i det siste og var sliten. Og dagen etter skulle hun også tidlig på jobb, og var ikke hjemme før om to dager. Jobben hennes ligger 10min unna meg, så jeg kunne bare gått innom å hentet denne tingen, men det passet visst ikke. Og hun unngikk å svare på hvorfor hun skulle være borte i to dager.

Nå ser jeg derimot at hun har vært på seminar hele helgen, kunne hun ikke bare sagt det..?? Så jeg hadde sluppet å bli sint for alle de dumme unnskyldningene..

Dette har gjentatt seg før også, når vi har snakket om ting, også har hun "glemt" å komme med de viktige detaljene rundt noe og ting kunne vært oppklart for lengst.

I tillegg holder hun på å utdanne seg og har en jobb, og dette bruker hun også ofte som unnskyldning for ting, akkurat som om hun er den eneste i verden som har en jobb. Hun gjør ikke disse tingene samtidig, så hun lever ett tilnærmet normalt liv som alle oss andre dødelige.. Veldig ofte virker det som hun søker bekreftelse på at hun er så "flink som jobber", når hun ringer meg hver ettermiddag å starter samtalen med "åh, jeg er så sliten.."

En annen ting med henne er at hun er veldig humørsyk og veldig opp og ned. Vi kan avtale å dra ut på byen til helgen, å samme dag har hun en tendens til å avlyse. Dette gjør hun med flere, og dager senere klager hun over at hun savner ett sosialt liv.

Hun har også hatt en tøff oppvekst, og tross omstendighetene, har hun kommet ganske fint ut av det, med egen leilighet, jobb, utdanning og kjæreste av samme ulla. Men noen ganger tror hun at hun er "over the top" og kan snakke nedlatende til meg, og si at utdanningen jeg tar er jo "bare" sånn og sånn (fordi hun tar høyere utdanning), og skryter også av at hun har klart seg så bra tross oppveksten sin. Vi kjenner jo hverandre på alle nivåer, hvorfor sitte å gjøre seg til for meg? Hun trenger jo ikke å bevise noe for meg, jeg vet jo alt om henne!

Hvorfor oppfører hun seg sånn? Hvorfor prøve å virke så "important" ovenfor de nærmeste vennene sine..?

Anonymous poster hash: b0ebc...a8b

[Gjest Gjest]

Slutt med å ta henne alvorlig og si noe sånt som "Du er klar over at du har blitt en viktigper av enorme dimensjoner det siste året?" hver gang hun starter med greia si.

[AnonymBruker]

Kan høres ut som om hun er deprimert/sliten.

Har også hatt en tøff oppvekst, og blir fort sliten når jeg skal kombinere jobb og skole.

Anonymous poster hash: 353c1...bd1

[AnonymBruker]

Kan høres ut som om hun er deprimert/sliten.

Har også hatt en tøff oppvekst, og blir fort sliten når jeg skal kombinere jobb og skole.

Anonymous poster hash: 353c1...bd1

Må være mer enn det. Personlig tror jeg hun sliter med psyken på ett vis, for hun er så "høyt og lavt".

Hun har vært daglig leder i en butikk for litt siden, men til vanlig klarer hun ikke å hilse på mennesker en gang. Jeg hadde en annen venninne her en gang, og når hun kom inn, kikket hun ikke på henne en gang. Jeg sliter selv med sosial angst, men sosiale antenner har jeg fortsatt i behold.

Uansett, jeg forstår ikke den trangen til å skulle imponere de nærmeste. Jeg tror hun er misfornøyd med livet sitt og gjerne vil vise at hun er bedre enn meg.

I sommer spurte jeg henne en dag om hun ville bli med å bade etter jobb, for jeg vet at hun er så usikker på kroppen sin at hun ikke bader med noen andre. Til svar fikk jeg at hun skulle gå å bade "med noen kompiser".

Hun har ingen kompiser hun omgås til daglig, ikke nå som hun er i ett forhold hvertfall, bortsett fra kompiser av typen sin. Så når jeg spurte med hvem, sa hun bare "du kjenner de ikke". Og jeg visste at hun aldri kom til å bade med de.

Dagen etter sa hun at det var kompiser av typen, og at hun ikke hadde giddet å bade, fordi hun "likte ikke vannet der de ville bade".. Og hvorfor kan hun ikke fortelle hvem hun er med, istedet for å fremstå som om hun lever ett hemmelig liv..? Det virker bare så rart å holde sånne enkle ting tilbake.. Om jeg er med noen hun ikke kjenner så godt, og hun spør hva jeg gjør, forklarer jeg greia. Jeg sitter ikke å later som jeg lever ett dobbelt-liv, når hun kjenner meg bedre.. Er bare så mye rart jeg ikke forstår.

TS

Anonymous poster hash: 0883b...7ed

[AnonymBruker]

Det er vel greit at hun sier at hun bader med noen "kompiser" uten at hun må oppgi navn på dem? Det virker som du er litt for opphengt i detaljene rundt hennes liv og å få "fakta på bordet". Jeg er selv en privat person og når mennesker rundt meg graver og skal vite alt, har jeg en tendens til å skru av og trekke meg unna. Jeg regner med at det er det hun også har gjort - hun kunne jo fortalt at hun var påseminar, men det skal holde å si til noen at man er opptatt.

Du leser også veldig mye inn i ting hun sier. Det at hun sier hun er sliten betyr ikke at hun mener at hun er viktigere enn deg. Veldig ofte ligger slike ting hos en selv - vi tenker "tror hun at hun er bedre enn meg?" og så ser man alt vedkommende sier i det lyset.

Ingen er perfekte og dette virker faktisk bare som vanlige venninneirritasjoner.

Eneste jeg reagerer på er evt. at hun avlyser avtaler i siste liten. Dersom dette skjer ofte eller det har skjer andre veien, så hadde jeg sagt ifra neste gang det skjer. F.eks. dersom dere to skal ut og hun avlyser, sender du en melding og sier "Ok, hadde satt pris på om du sa ifra om dette tidligere. Jeg har gjort meg klar til å dra og det er veldig kjedelig når du backer ut slik". Dersom det gjentar seg, demonstrer ved å ikke invitere henne med.

Anonymous poster hash: 50c35...705

[AnonymBruker]

Jeg har også en venninne som har hatt en vanskelig oppvekst, og hun har også en lignende oppførsel. Spesielt det med å hele tiden skulle overgå. Jeg tror det bunner i dårlig selvtillit. Hun drar noen ganger små løgner for å virke mer interessant eller bedre, og det bekrefter dette med lav selvtillit.

Anonymous poster hash: fd835...65c

[AnonymBruker]

Det er vel greit at hun sier at hun bader med noen "kompiser" uten at hun må oppgi navn på dem? Det virker som du er litt for opphengt i detaljene rundt hennes liv og å få "fakta på bordet". Jeg er selv en privat person og når mennesker rundt meg graver og skal vite alt, har jeg en tendens til å skru av og trekke meg unna. Jeg regner med at det er det hun også har gjort - hun kunne jo fortalt at hun var påseminar, men det skal holde å si til noen at man er opptatt.

Du leser også veldig mye inn i ting hun sier. Det at hun sier hun er sliten betyr ikke at hun mener at hun er viktigere enn deg. Veldig ofte ligger slike ting hos en selv - vi tenker "tror hun at hun er bedre enn meg?" og så ser man alt vedkommende sier i det lyset.

Ingen er perfekte og dette virker faktisk bare som vanlige venninneirritasjoner.

Eneste jeg reagerer på er evt. at hun avlyser avtaler i siste liten. Dersom dette skjer ofte eller det har skjer andre veien, så hadde jeg sagt ifra neste gang det skjer. F.eks. dersom dere to skal ut og hun avlyser, sender du en melding og sier "Ok, hadde satt pris på om du sa ifra om dette tidligere. Jeg har gjort meg klar til å dra og det er veldig kjedelig når du backer ut slik". Dersom det gjentar seg, demonstrer ved å ikke invitere henne med.

Anonymous poster hash: 50c35...705

Jeg har forståelse for at enkelte er private. Jeg er det selv, bare på andre områder. Når man er så nære venner som vi er, synes jeg bare det virker så unaturlig å skulle holde tilbake informasjon når jeg spør om noe.

Og det at hun sier hun er sliten, tolker jeg ikke som å være "bedre enn meg". Det var en av flere ting hun brukte som unnskyldning for å aldri få levert tilbake denne tingen, og ordet 'sliten' brukes i hennes vokabular flere ganger daglig, til det kjedsommelige.

Det å si at man bare er opptatt når man egentlig er på seminar, eller på safari i Afrika for den del, synes jeg blir veldig rart å ikke fortelle til sin beste venninne..

TS

Anonymous poster hash: 0883b...7ed

[AnonymBruker]

Jeg har forståelse for at enkelte er private. Jeg er det selv, bare på andre områder. Når man er så nære venner som vi er, synes jeg bare det virker så unaturlig å skulle holde tilbake informasjon når jeg spør om noe.

Og det at hun sier hun er sliten, tolker jeg ikke som å være "bedre enn meg". Det var en av flere ting hun brukte som unnskyldning for å aldri få levert tilbake denne tingen, og ordet 'sliten' brukes i hennes vokabular flere ganger daglig, til det kjedsommelige.

Det å si at man bare er opptatt når man egentlig er på seminar, eller på safari i Afrika for den del, synes jeg blir veldig rart å ikke fortelle til sin beste venninne..

TS

Anonymous poster hash: 0883b...7ed

Det er greit nok, men jeg synes det er tillatt å si nei eller at man er opptatt uten videre forklaring.

Jeg har selv en søster som deler alle detaljer om alt og forventer det samme tilbake. Vi er veldig gode venner og prater mye og som resultat mener jo hun at hun kjenner meg bedre enn andre. Jeg får litt samme vibber av deg. Du vet at hun ikke er så glad i kroppen sin og at hun ikke vil bade, du "vet" at hun ikke har andre venner hun treffer på dagen.

En gang jeg sa jeg var opptatt til søsteren min spurte hun med hva, jeg sa jeg skulle treffe "Elise" og hun ble vanskelig og sa at denne Elise hadde hun da aldri hørt om tidligere.

Mennesker utvikler seg og dersom andre mener at de kjenner en ganske godt og kanskje forbeholder seg retten om å kjenne deg best, blir det vanskelig å komme seg ut av den båsen. Kanskje er hun lei av at du antar at hun ikke har andre venner og vil heller bare kunne si hun er opptatt og la det bli med det, uten at du tenker "hun har da ikke andre venner utenom typen" eller skal ha fakta på bordet.

Jeg synes du bare skal backe litt unna med dette og akseptere at hun deler det hun vil dele. Hun lever overhodet ikke et "dobbeltliv", det er ikke som om hun er kirkefrue om dagen og prostituert om natten.

Og du har jo tydeligvis noen fordommer om at hun anser seg selv som bedre ettersom du skriver i tittelen at hun liksom er "viktig". Ingenting du har beskrevet direkte antyder det.

Anonymous poster hash: 50c35...705